Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Kvikklunsj med bismak

Kvikklunsj med bismak

En morsom fortelling. Karakter 5.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.11.2005
Tema
Ulykker

”Er vi snart framme?” kom det fra baksetet. Lillesøsteren til Jonas, Ida, var ikke av den tålmodige typen, spesielt ikke når hun måtte på do. Jonas, Ida, moren og faren var på vei opp til hytta. De hadde kjørt i 3 timer og 8 minutter. Jonas satt med stoppeklokka i hånda. Han hadde startet den i samme øyeblikk faren trykte foten ned på gasspedalen og kjørte ut av innkjørselen hjemme i Krokveien. Vanligvis tok det ikke så lang tid, men i dag sto de i kø. Lang kø. Det var påskeferie, og alle skulle opp på fjellet.

 

” Jada, snart framme nå.” sa faren, med samme ro i stemmen som alltid.

Det høljregnet ute.

”Ja, dette blir litt av en påskeferie! Vi kunne likeså godt blitt hjemme,” sukket moren.

 

Jonas satt og så på vindusviskerne gå fram og tilbake i takt på framruta. Svisj, svisj, svisj, svisj. Han helte hodet til siden i samme retning som viskerne, mens han telte for hver gang de gikk til høyre.

Jonas hadde en slags ”tellemani”. Skulle han lese en bok, telte han alle sidene først. Selv om det alltid sto sidetall. ”Bare sånn for å sjekke”.

 

Og når han kjørte bil, telte han lyktestolper, høyresvinger, venstresvinger, skilt eller brøytestikker. Alt ettersom hva han følte for.

”Hadde noen satt deg i ei sandkasse hadde du vel begynt å telle sandkorn!” sa moren hans en gang. Hun hadde nok rett i det.

Faren stoppet bilen. ”Nå er vi her!” Jonas trykte på stoppeklokken. 3 timer, 14 minutter. Ny rekord.

 

Jonas gikk i 7. klasse. Ida i 5. De var bestevenner. Hvem skulle tro det? En gutt på 13 år, bestevenn med lillesøsteren sin. Men sånn var det.  De kunne nemlig prate med hverandre om alt. Absolutt alt. Sånt blir man bestevenner av.

 

Jonas gikk ut av bilen, rasket med seg bagen, slo ut paraplyen og løp mot hytta. Den var liten, og den hadde ikke strøm. Akkurat sånn de ville ha det. Bullshit! Selvfølgelig ville de ikke ha det sånn, men det var det de sa. Moren og faren til Jonas. De drømte om en stor hytte med varmekabler, kjøleskap, badstue og store senger. Men det hadde de ikke. De hadde ei lita rønne med utedo, ti centimeters skumgummimadrasser og stearinlys.

 

Etter å ha pakket ut satt Ida og Jonas seg til å spille kort. Jonas kontrollerte at det var 52 kort og delte ut for å spille idiot. Han tapte som regel, men ikke denne gangen. Senere på kvelden ville moren og faren bort til nabohytta og slå av en prat. Ida ble med, mens Jonas ble igjen.

 

Det ble stille i hytta. Alt som kunne høres, var peisen som smalt. Jonas likte ikke denne stillheten, så han skrudde på radioen. Bare skurring. Han lagde seg en kopp te og satte seg foran peisen med et kryssord. Telte ruter. Han fant en fyrstikkeske og starta å telle dem. Etter hvert som han tok dem ut av esken kastet han dem på bålet. Det kom en liten gnist før det ble stille igjen.

34 fyrstikker.

 

Bålet holdt på å dø ut og det var tomt for ved. Det betydde at han måtte gå ut i vedskjulet og hente mer. Nei, det orket han ikke. Han så seg rundt i rommet, fikk øye på en flaske med parafinolje. Jonas helte litt på bålet. POFF! sa det og flammene sto i mot ham. De spredte seg. Han gikk mot døren, telte skritt, åpnet døren til nabohytta. ”Ida!, jeg må si deg noe.”

 

De gikk ut. Jonas pekte bort på hytta. Flammene sto ut av vinduet.

-” Oi da.”

Hun sto og tenkte litt, så sa hun: ”Bli med inn og spis kvikklunsj. Og så sier vi ikke noe om det her til mamma og pappa. Ok?”

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil