Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
New Zealand - Styresett og kriminalitetSkriv ut Utskrift
Prosjekt i fellesfagsgeografi på VGS om New Zealand.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



I dag har New Zealand en av verdens raskest-voksende økonomi, men for bare noen tiår siden, var landet i en økonomisk krise, og kriminaliteten var svært høy. Kriminaliteten er fortsatt ille, selv om den har blitt litt bedre, som en følge av den økonomiske bedringen. Turister på New Zealand blir gjerne advart, men en nordmann ”burde ikke ha så mye å frykte”. Gatekriminaliteten i New Zealandske storbyer er ikke mye mer utbredt enn i Oslo i sommermånedene. Likevel har New Zealand statistisk sett høyere kriminalitet (Nummeret på anmeldte kriminelle er 111 / 1000 innbyggere (vi må huske at det virkelige tallet er høyere, ettersom alle lovbrudd ikke blir anmeldt)). Hvorfor er da dette tallet så høyt? Det vil jeg tro skyldes flere faktorer:

*Dette kan komme av at innbyggerne på øya er mye mer sentralisert (dvs at de bor i byene) enn i Norge, og det dermed oppstår en større grobunn for kriminalitet.

*Babyboomen i de to tiårene etter andre verdenskrig. De siste fra denne er nå rundt 30årene, perioden det begås flest lovbrudd i (15-30 år)

*Det har blitt mer politi rundt om på landsbygda. Dette fører ikke til mer kriminalitet, men det fører nok til mer anmeldelser av kriminalitet.

 

De mest utbredte formene for kriminalitet er vold, til dels hvitsnipp og narkotikasalg/-bruk/-fremstilling. Men den største er likevel ”uærlighetsforbrytelser”, som er en samlebetegnelse på tyveri, innbrudd og svindel. Men tallet på uærlighetsforbrytelser har også gått ned i det siste, antakelig grunnet publikums preventive midler, som alarmer, og pga politiets økte satsing på dette. Men hva kan være grunnene til at tyveri etc er den mest utbredte formen for kriminalitet? Det vil jeg si skyldes det enkle i det, for eksempel et biltyveri. Det krever minimalt med planlegging, rått sett er det bare å sette seg inn i en bil og kjøre. Vi må heller ikke glemme at det ikke bare er de ”tunge kriminelle” som utfører disse formene for lovbrudd. For eksempel et biltyveri kan også være like mye et søk etter spenning, som et behov for et kjøretøy der og da.

 

Antallet løste saker har også gått opp, etter å ha gått ned på 70-tallet. Hvorfor har da dette skjedd?

*Som sagt har det blitt satset mer på politiet, også gjennom flere midler og medlemmer. Dette vil jo derfor føre til flere løste saker, naturlig nok.

*Flere blir tatt og dømt for narkotikabruk (en kriminalitet som er på vei opp i New Zealand), og ettersom dette er en form for kriminalitet uten offer, blir saken regnet som løst når den skyldige er straffet – det går raskt fordi de ikke blir anmeldt av noen, men av politiet selv.

 

Det sies at det farligste dyret du som turist møter på øya, er narkotikahaien. Jeg snakker ikke om en hai bokstavelig talt, men tvert i mot – mennesker. Narkotikahaier er betegnelsen på eierne av gårdene som dyrker narkotika. Selv om det er forbudt med både bruk og fremstilling av alle slags narkotikum, er det et utbredt problem, faktisk den største av alle grove forbrytelser. Det er nok flere grunner til dette: Både fordi straffene er lave(re enn i Norge), og fordi det er mer allment akseptert.

 

Bruk av Cannabis er også en relativt utbredt forbrytelse, også større enn i Norge. Til gjengjeld er bruk av andre narkotiske midler svært lav. Det er jo ikke bevist at bruk av hasj fører til en overgang til sterkere stimuli, og den store tilgangen er jo også med på å øke denne bruken.

 

Når det gjelder kjønn opp mot kriminalitet, så er trenden helt lik i New Zealand som i resten av verden: Mange flere menn enn kvinner blir dømt, spesielt for alvorlige/grove forbrytelser, og mennene får lengre straffer. Dette har skapt en debatt på New Zealand, etter FNs undersøkelser på dette kom ut. Det har vært diskutert om det skulle opprettes egne ”straffer” for kvinner, men foreløpig er ikke dette noe som har hendt.

 

Også på New Zealand har vi de tre statsmaktene: Den lovgivende (Parlamentet), den utøvende (”regjeringen”, dvs. kabinettet som den kalles på øya) og den dømmende (Domstolene. Som en sideopplysning kan jeg nevne at New Zealand faktisk ikke hadde et eget høyesterettsutvalg før 2004, før det hadde de brukt det engelske).

 

New Zealand var før en engelsk koloni, men etter den 26. september 1907, hvor de fikk sin uavhengighet, har den bare vært en del av det britiske samveldet. Derfor er det Dronning Elizabeth II som er øverste leder i New Zealand, som i resten av samveldet også. (Men ettersom hun ikke har noen politisk makt, kan vi sammenligne henne med Kongen i Norge). Dronningens stedfortreder på øya, er en guvernør, som per i dag er Governor General Dame Silvia Cartwright. Hun regnes som den nest høyeste person i hierarkiet, og kan på noen måter sammenlignes med Stortingspresidenten i Norge, fordi hun heller ikke har noen makt i styret av landet. Som den norske stortingspresidenten skal hun også utnevne en ny regjering om den sittende går av. Men i tillegg har også Governor General en rolle som patron/beskytter for over 200 organisasjoner i samfunnet (Men også her er hun en ikke-partisan, har ingen makt), og hun skal sermoniellt utnevne statsminister og vise statsminister. Av dette ser vi derfor at styreformen på New Zealand er det vi kaller konstitusjonelt monarki (dvs med en ikke-partisan som øverste hode, men som er politisk sett nøytral) som i Norge.

 

I motsetning til styresformen i Storbritannia, så er det her bare ett ”house” – House of Representatives (i motsetning til de to i UK – House of Lords og House of Commons). Dette blir bare kalt The Parliament – Parlamentet - på folkemunne, og tilsvarer Stortinget her i Norge. Der er det 120 plasser: 51 seter deles ut mellom parti, som har stilt med lister, og som får flest stemmer av velgerne (man må være over 18 for å kunne velge)(akkurat som valgformen vi har i Norge), mens de resterende 69 setene ”deles ut” via valg på enkeltpersoner. Landet er da delt opp i 69 valgkretser, og personen med flest stemmer i den kretsen får en plass i parlamentet. Denne personen må ikke nødvendigvis representere et parti, men det er oftest det partiet med flest stemmer i en krets som får inn denne ”ekstrapersonen”. Det er ikke noe i veien mot å stille til valg både på ei partiliste, og som enkeltperson, men kommer du inn som enkeltperson, taes personer fra under deg på lista. Det er altså ikke mulig å ha to seter på en gang.

 

Etter partiene (evt enkeltpersoner) har fått så og så mange seter i parlamentet, prøver partiene å danne koalisjoner, for å danne en regjering, som på NZ kalles kabinettet. Den ledes av Statsministeren, som i dag er Helen Clark. Hun representerer Labour, og de sitter i regjering med Progressive Party (litt til høyre for SV) og United Future (kristent parti, men til venstre for KrF). I parlamentet sitter det i dag 8 forskjellige partier (og ingen uavhengige), og det er valg hvert tredje år. Det neste er senere i år!

 

Det som tilsvarer Norges fylker, er New Zealands 12 provinser. De har langt i fra like mye makt som fylkene i Norge, mye mer er bestemt sentralt. Det går aller mest på transport og miljø. De er bygd opp av et fylkesråd, som velges ved egne valg slik vi kjenner dem i Norge. Parti stiller til valg, og hvert ”fylke” har et visst antall setter som skal fylles opp, og plassene fordeles til partiene etter hvor mange prosent av stemmene de fikk.

 

Det velges likt inn til det vi kan kalle kommuner også. For akkurat som de norske fylkene igjen er delt opp i kommuner, er provinsene i New Zealand delt opp i 73 territorier. Disse styrer over mye mer enn provinsene, bla vei, kloakk, bygging osv, kort sagt lokale saker. Her er det et såkalt byråd (City Counsil) som styrer. Som sagt blir de valgt som fylkesrådene.

 

Denne ordningen med provinser og territorier kom så sent som i 1989.

 

Kilder:

http://newzealand.tbt.no/Artikler/nyttig_informasjon.htm

http://www.crime.co.nz/c-files.asp?ID=80

http://www.crime.co.nz/c-files.asp?ID=62

http://www.crime.co.nz/c-files.asp?ID=12365

http://www.crime.co.nz/c-files.asp?ID=12366

http://www.crime.co.nz/c-files.asp?ID=11939

http://www.crime.co.nz/c-files.asp?ID=11940

http://www.crime.co.nz/c-files.asp?ID=11941

http://www.crime.co.nz/c-files.asp?ID=11942

http://www.gg.govt.nz/

http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/nz.html

http://en.wikipedia.org/wiki/New_Zealand

http://en.wikipedia.org/wiki/Supreme_Court_of_New_Zealand

http://en.wikipedia.org/wiki/Prime_Minister_of_New_Zealand

http://en.wikipedia.org/wiki/Governor-General_of_New_Zealand

http://en.wikipedia.org/wiki/Mixed_Member_Proportional

 

”Samfunnslære”, av Henry Notaker.

Notater fra timer i forskjellige fag

Begrepsark av Eli B. Herstad




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish