Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Reklameanalyse av Synnøve FindenSkriv ut Utskrift

Analyse av annonse for Synnøve Findens meieriprodukter.

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym

Synnøve Finden er en bedrift som produserer meieriprodukter. Selv om de har eksistert i over 80 år, er de relativt nye i det nasjonale markedet. Deres velkjente «Synnøve gulost», som kom i 1995, brøt Tine Norske Meieriers monopol på ost. Idag er deres virksomhet i stadig vekst og ekspansjon. I denne teksten skal jeg ta for meg en av deres annonser og analysere den.

 

Annonsen jeg har tatt for meg er hentet fra avisen Aftenposten, 2004. Hensikten med annonsen er reklamere for Synnøve Findens meieriprodukter, hvorav i dette tilfellet gjelder spesielt ostene. Målgruppa er voksne folk, og annonsens hovedformidling er at deres produkter er laget med god, gammeldags tradisjon og er av førsteklasses kvalitet. Deres sterkeste og mest brukte virkemiddel er appelleringen til nasjonalromantiske følelser og nostalgi.

 

Aftenposten, som annonsøren har valgt som sitt medium, er en landsomspennende avis og kan derfor spre budskapet svært bredt. Aftenposten er muligens en av de mest seriøse og mest objektive avisene vi har, og har stor tillit hos folk. På grunn av Aftenpostens profil når den svært godt til modne, voksne mennesker som ønsker en objektiv framstilling av nyheter. De fleste av leserne er forbrukere, som annonsøren prøver å nå fram til.

 

De fleste reklamer spiller mye på et stort bilde som gir blikkfang, med mye farger og tekster med store fonter og mye appellerende setninger. Synnøve Finden derimot, spiller på et mer rolig og tradisjonelt design. Annonsen er formet slik at man ser en tekst på den venstre halvdelen og et bilde av en søt, gammel bestemor på den andre. På slutten av teksten befinner annonsørens logo seg. Annonsen kan ligne på en åpen bok, slik at fokus tas bort fra det faktum at man leser en annonse, og gir en illusjon av at man leser en skjønnlitterær tekst.

 

Det nevnes ikke direkte hvem den gamle damen på bildet er, men det er trolig Synnøve Finden i egen person. Bildet er i svart-hvitt, som forteller at den er gammel, som igjen gir følelse av at det er noe gammeldags og tradisjonelt vi har å gjøre med. Synnøve kan minne om en snill bestemor, som gjør at leseren minnes sin barndom, og sine hyggelige stunder sammen med besteforeldrene. Sammen med at man ser at hun står foran et trehus, kan vekke den nasjonalromantiske bildet av en gammel bestemor som bor på landet, som i Astrid Lindgrens bøker om mormor og de åtte ungene. Hennes hvite klær har positive konnotasjoner om renhet, lys og glede. Det gir Synnøve et enda mer sterkere preg av å være «den snille bestemora» og kan bidra til å gi et inntrykk om at deres produkter er rene, gode og laget med kjærlighet. Bildet er rammet inn i en gammeldags, ornamentert treramme, som forsterker den nostalgiske følelsen ytterligere.

 

Overskriften er skrevet i gammeldags, gotisk-lignende stil, med en illuminert forbokstav. Dette minner om tida før trykkpressen ble oppfunnet (1455), og ser ut som et utdrag fra en håndskrift som skrivere eller munker har brukt møysommelig tid på. Det gir et inntrykk av at teksten er gammel, og bidrar til at produktet oppfattes som tradisjonsrikt og gammeldags. Teksten «Budeia som ingen kunne målbinde» gir en allusjon til eventyret «Prinsessa som ingen kunne målbinde», som gjør at leseren minnes sin barndom og eventyrfortelling, en koselig og gledelig tradisjon i de flestes øyne. Ordet «budeie», som er synonym til «gårdsjente», er relativt lite brukt idag, forsterker nostalgien.

 

Brødteksten er formet som et moderne eventyr, hvor Synnøve Finden er hovedpersonen, og forteller om hvordan hun grunnla sin virksomhet. Det fortelles hvordan Synnøve i et kvinneundertrykkende samfunn klarte å etablere egen bedrift og lykkes med den. I slutten fortelles det at de idag produserer et enda større utvalg av produkter, og at deres eventyr ennå ikke er ute. Brødtekstens undertitler, samt hovedtittelen, er tatt fra norske folkediktning: eventyrene «Prinsessa som ingen kunne målbinde, «Kjerringa mot strømmen» og «Askeladden og de gode hjelperne», og folkevisa «Kjerringa med staven». Titlene forsøker å vekke nasjonalromantiske og nostalgiske følelser hos leseren. På slutten av brødteksten står logoen til Synnøve Finden, som gir leseren noe å gjenkjenne dersom han eller hun en gang skulle kjøpe produktet.

 

Vi ser tydelig at hele brødteksten er formet som et eventyr, som i seg selv er et svært sterkt virkemiddel hos nordmenn, siden folkeeventyrene er en av de de kjæreste og mest velkjente kulturskattene vi har. Imidlertidig har den en stor forskjell med eventyr; som er at alt består av håndfast fakta og referer til ekte geografiske steder, personer og hendelser. Vi kunne påstått om at den er heller et opphavssagn, men siden den inneholder flere eventyrtrekk enn sagntrekk, velger vi å klassifisere den som et kunst-novelleeventyr, med en del realistiske elementer.

 

Av virkemidler finner vi den klassiske introen «Det var en gang», og den rolige innledningen med presentasjon av personen og miljøet. Vi får også vite problemstillingen til hovedpersonen, som er ønsket om å starte egen virksomhet. Heltinnen reiser ut på en søken, og satt på prøve; hun må arbeide hos en grosserer før bedriftsetableringen. Hun finner et hjelpemiddel eller hjelpere, som er Pernille Holmen, og kjemper og vinner konflikten, og får etablert bedriften. Eventyret avsluttes med en variasjon av den velkjente «Og snipp, snapp, ute, så var eventyret ute». Teksten består utelukkende av referat, og har forenklede og knappe setninger.

 

Gjentakelser av produktnavnet eller produsenten er et av de viktigste virkemidlene i reklameindustrien Vi finner svært mange gjentakelser av navnet «Synnøve» i teksten, som hjelper leseren med å huske navnet på produktet.

 

Det må nevnes at teksten mangler mange av eventyrsjangerens hovedtrekk. Som tidligere nevnt, er den både tids- og stedsbestemt. Vi ser svært få kontraster mellom miljø og personer, og personene er ikke typer. Bruk av tallsymbolikk og scenisk framstilling med dialog mangler. Dessuten framstiller teksten en sann historie, mens et eventyr derimot skal underholde og ofte samtidig ha et moralsk poeng.

 

Annonsen for Synnøve Finden bygger på en klar hovedidé; påstanden om at deres produkt er av førsteklasses kvalitet og er produsert med tradisjon. Ideen gjenspeiles svært klart i deres valg av framstilling, bilder, font, farger, og tekst. Ved å appellere til leserens opplevelser i barndom og leserens kjennskap og opplevelser i norsk kultur, forsøker annonsen å gi en nasjonalromantisk og nostalgisk følelse. Reklameteksten i seg selv inneholder ingen argumentasjon eller verb i imperativ, men bruker selve eventyrsjangeren som virkemiddel for å sende fakta og appell. Noe av det mest positive, men også henholdsvis negative, er annonsens mangel på klassiske reklame-virkemidler.

 

Tekstens kan for noen være litt lang og virke kjedelig, og kan være litt vanskelig å ta seg tid til å sette seg inn i. Annonsens svakeste side er dens dårlige blikkfang; fargeløshet, et nokså gammeldags design og mye tomrom bidrar til at den virker kjedelig. -likevel, kan designet være dens største styrke, fordi den er ganske unik i forhold til mange andre reklamer vi finner idag.

 

Jeg synes at annonsen kan fungere godt ovenfor folk rundt eller over 18 år. For denne målgruppen er det ganske sikkert at den klarer å nå målene og vekke følelser. Problemet med annonsen er at den appellerer svært lite til barn, som ikke vil se humoren eller det interessante med at annonsen har en skjønnlitterær form. For de som ikke har bakgrunnskunnskap om gårdsbruk, samfunn, og kultur før i tida vil også denne annonsen virke grå og kjedelig. For flerkulturelle vil også muligens annonsen virke kjedelig og uforståelig, på grunn av deres mangel på kunnskap om norsk folkekultur.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish