Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Menneskenes påvirkning på ozonlagetSkriv ut Utskrift
Naturfagoppgave som omhandler hvordan menneskene påvirker ozonlaget, og hvilke følger det kan få.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Innledning

Vi har valgt å skrive om ozonlaget, fordi vi syntes dette hørtes spennende og interessant ut. Vi har valgt problemstillingen: Hva gjør vi mennesker som ødelegger ozonlaget?

 

Denne problemstillingen valgte vi fordi vi ville vite hva vi som mennesker gjør galt. Vi tenker kanskje ikke alltid på det, men ozonlaget er en del av atmosfæren, og veldig viktig for oss mennesker.

 

Teori

 

Ozonlaget

Ozonlaget er jordens solbriller. Det beskytter oss mot farlig stråling og bevarer livet på jorden. Ozon finnes hovedsakelig to steder i atmosfæren, Ca. 90% finner du i stratosfæren som er mellom 10 og 50km over bakken. Det er det ozonet vi kaller ozonlaget. Resten av ozonet finnes ved jordoverflaten. Det dannes i Stratosfæren ved ultrafiolett stråling fra sola. Ozonlaget absorberer en del av den ultrafiolette strålingen (særlig UV-B), slik at denne strålingen ikke når ned til jordoverflaten. Ozon er et molekyl med tre oksygenatomer. Gassen er blå og har en veldig sterk lukt. Ozongassen anses som giftig nede ved jordoverflaten, den fører nemlig til store skader på planter, dyr og mennesker.

 

Drøfting og presentasjon av data

 

UV / UV-B stråling

Sola sender ut stråling, denne strålingen har ulik energi (ulik bølgelengde). Ultrafiolett stråling har veldig mye energi, og noe UV stråling, nemlig UV-B er spesielt effektiv når det gjelder å skade levende vesener.

 

For mennesker så gjelder det solbrenthet, øyenskader og hudkreft. Ozonlaget er derfor viktig for oss, det beskytter mot UV stråling, og gjør at det er mulig å leve på jorda. I små doser er UV-stråling sundt fordi det har en positiv virkning på biologiske systemer.

 

Hull i ozonlaget

Ozonlaget minker fra dag til dag. Ca. 5% av ozon laget har forsvunnet siden midten av 1960-tallet. Hvor mye ozonlaget minker variere på hvor i verden det er, og hvilken årstid det er.

Sibir opptill 15-25%

Europa, nord Amerika og Australia fra 5-10%

I 1995 var det målt 15-25% over Europa å fjerne Østen.

Siden 1970 har et ”hull” blitt dannet over sydpolen hvert år. (september/oktober)

Da er opptill 60% av ozonlaget borte. Det er observert økt UV-stråling samt ozon reduksjon.

 

Hva er det som ødelegger?

Det som er årsaken i at det over sydpolen blir hull i ozonlaget er hovedsakelig menneskelagde gasser. Det er også mest sannsynlig grunnen til reduksjon andre plasser og. De gassene som ødelegger inneholder ulike kombinasjoner av klor, brom, fluor, karbon og hydrogen, de kalles ved felles betegnelse halokarboner. Det er klor og brom som e skyld i at stoffene ødelegger ozonlaget. De stoffene som består av karbon, klor og fluor kalles klorfluorkarboner (KFK). KFK – gasser, karbon tetraklorid og metyl kloroform er viktige menneskelagde ozondrepere. Disse stoffene har blitt brukt til blant annet kjøling, aircondition, skumblåsning, rensing av elektroniske komponenter og som løsemidler.

 

En annen viktig gruppe viktige menneskelagde halokarboner er halonene, som består av brom, fluor og i noen tilfeller klor. De er stort sett brukt i brannslokning.

 

Supersoniske fly som Concorde bidrar også til ødeleggelse av ozonlaget ved utslipp av nitrogenoksider i stratosfæren.

 

Hvordan ødelegger gassene ozonlaget?

Klor virker som en katalysator, det vil si at når et klor atom kommer opp i ozonlaget kan det ødelegge flere ozonmolekyler. (altså et kloratom er nok til å ødelegge mange ozonmolekyler)

 

Forsøk viser at det samme gjelder brom. Klor og brom forblir i stratosfæren i flere år og ødelegger mange tusen ozonmolekyler. Forskere har konkludert med at de menneske lagde kjemikaliene er ansvarlige for hullet i ozonlaget over sydpolen, og at de sannsynligvis spiller en stor rolle i ozon tapene over resten av jorda.

 

Status i Norge (1996)

Målinger over Oslo i perioden 1979-1995 viser at ozonmengden er redusert med ca. 0,39% hvert år. Haloner er blitt brukt i brannslokkingsanlegg. KFK brukes mest som kuldemedium og til produksjon av skumplast (isolasjon). Forbruket av KFK skulle stabiliseres innen 1996 og være ute av bruke i 2020 i følge Montreal-protokollen. Metrylbromid brukes til skadedyrbekjempelse. I følge Montreal-protokollen skulle forbruket være stabilisert innen 1995 og stanses innen 2010.

 

Ozonlaget over Norge:
Overvåkingen viser at ozonlaget over Norge har blitt gradvis tynnere i de siste 20 årene. Og da blir det uvanlige temperaturforhold i stratosfæren. SFT støtter overvåkningsprogrammer over Norge. Både ozonlaget og konsentrasjonen av en rekke ozonreduserende stoffer og klimagasser.

 

Konklusjon

 

Internasjonal avtale

For å beskytte ozonlaget ble en internasjonal avtale i regi av FN underskrevet i 1985. Denne avtalen kalles Wien-konvensjonen. Under denne konvensjonen hører Montreal-protokollen om ozonødeleggende stoffer. Målet i protokollen er å redusere og sener eliminere utslipp av menneskeskapte ozondrepere. Montreal-protokollen ble for første gang underskrevet i 1987, men er senere endret. Montreal-protokollen innholder reduksjons- og utfasingsplaner for en rekke gasser. Industrialiserte land må redusere raskere enn u-land.

 

Mange av de stoffene vi har begynt å bruke istedenfor KFKer og haloner er sterke klimagasser. Etter at noen KFK gasser ble forbudt, er de blitt smuglervarer. I Miami var KFK den nest mest verdifulle smugler varen i 1995, bare narkotika var mer verdt.

 

Verdens ozondag
16. september er den internasjonale dagen for beskyttelse av ozonlaget. Wienkonvensjonen startet med internasjonale samarbeide om beskyttelse av ozonlaget for 20 år siden. Det vil ta tid før ozonlaget reagerer på utslippskuttene. Rundt 2050 vill ozonlaget komme tilbake til sitt opprinnelige nivå dersom alle land følger Montreal-protokollens forpliktelser om utfasing av ozonlaget stoffer.

 

Vi mener:

Vi tror at om man klarer å minske og etter hvert stoppe all utslipp av gassene som ødelegger og skader ozonlaget, så kan det bygge seg opp og etter en stund bli like bra som ”ny”. Dette krever mye fra verden i dag, derfor tror vi at det ville hjulpet om menneskene i dag ble mer klar over hvilke skader vi gjør på ozonlaget, og hvordan dette går utover livet på jorden.

 

Det vil ta lang tid før ozonlaget blir ”reparert”, og man kan ikke forvente at alt skjer av seg selv, men om vi gjør vårt beste, og hver enkelt tenker på hva de kan gjøre bedre så vil ozonlaget bli ”bra” igjen, og på nytt kunne beskytte jorda for fullt.

 

 

Litteratur liste:




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish