Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Båttur med komplikasjonerSkriv ut Utskrift
Sann historie fra en nokså dramatisk båttur.
Bokmål - FortellingForfatter:



Det var en dag i sommerferien i fjor. Enda det var godt ute i august, var det en av de varmeste dagene det året. Men vi visste at det snart ikke ville bli flere slike dager, for snart ville skolen, og alt den førte med seg, komme. Det var da vi fant ut at det var viktig å disponere tiden riktig, å gjøre akkurat det man følte for, være med dem man ville være med og ikke noe annet. Og det var da vi fant ut at vi måtte til sjøs for å oppfylle våre behov, sånn på tampen av ferien. Joakim, Marthe og jeg. I båten til Marthes grandonkel. Planen var å først ”cruise” litt rundt i Sandssjøen, for så å dra videre til Bukkeneset, Veslesvarten eller et annet av Storsjøens vakre paradis. Så vi pakket alle sekker fulle med tepper, puter, håndklær, badeklær og annet nødvendig utstyr, og hev ankeret.

 

Vi fòr bortover det åpne hav som ville sjøhester, og jeg har sjelden følt meg så fri og lykkelig som i det øyeblikket. Ingen som fortalte oss hva vi skulle gjøre og når vi skulle spise. Helt herlig. Vel, en påhengsmotor går jo ikke akkurat i hundre, men omsider kom vi oss til Sand, og steg galant i land. Etter en halv time hadde vi gjort våre innkjøp på Støverud, og dro igjen ut på den store sjø. Etter at vi hadde snodd oss ut av det grunne partiet ved Sand, var vi ute i åpent farvann igjen.

 

Livet var flott og sola var framme, og det kunne ikke vært bedre, men som alltid; når noe virker for godt til å være sant, er det som regel det. Åsted: Frirholmen, Storsjøen. Antall skadde personer:0. Antall forbausede passasjerer: 3. Uff, det var fælt. Vi hadde akkurat satt opp farten litt da et lite lommetørkle eller noe sånt falt i vannet. Jeg vet ikke helt hva det var, det var i alle fall ikke mitt. Uansett, som matros var jeg plassert midt i skipet, og mens de andre skuet framover mot horisonten, fikk jeg øye på lommetørklet. ”Se!” sa jeg til Kaptein Joakim, som snudde seg, kanskje med litt for brå bevegelser.

 

Kanskje festet var for dårlig, eller kanskje onde demoner hadde bestemt at vi skulle bli skremt, hva vet vel jeg? Motoren falt i alle fall av, den durte fortsatt da den møtte vannoverflaten. Den sank fort, den var jo ganske tung, og plutselig var den borte, og noen bobler kom opp fra vannet der motoren hadde sunket.

 

”Å, herregud!” utbrøt Marthe. ”Hva var det som skjedde nå?” sa jeg, som ikke trodde mine egne øyne. Noe så grusomt. Og det at jeg syntes det var grusomt, sier litt om hvor fælt det var for de andre. Joakim hadde jo tross alt styrt båten da det skjedde, og det var jo Marthes ansvar, hun hadde lånt båten. Plutselig brast de ut i gråt begge to, og jeg følte meg helt hjelpesløs. Det gikk over etter en stund, gudskjelov, for jeg er virkelig ikke den beste til å trøste folk, og til slutt satt vi omtrent og lo alle tre.

 

Men hva skulle vi gjøre nå? Midt utpå sjøen, uten motor? Jo, vi ringte pappa! Han var nemlig utpå sjøen han også, i en litt mer solid båt, som han fraktet oss inn til land med. Vi var fortsatt litt nedfor, det hadde vært en ganske spesiell dag på sjøen for oss. Men alt gikk så mye bedre da verken pappa, Marthes far eller hennes grandonkel ble sinte. Da var det ”bærjing”. Men noe mer tur i småbåt ble det ikke på oss den sommeren. Pappa har forsøkt å finne den, men uten hell, og motoren ligger fortsatt og skraper mot bunnen av Storsjøen rett utenfor Frirholmen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish