Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sagaen om Harald MC-MammasønnSkriv ut Utskrift
Sagaen om Harald MC-Mammasønn handler om Harald, som er sønn av Doris MC-Mamma. Jeg skrev den første delen i sagastil, en oppgave vi fikk på skolen, og den andre delen på "'vanlig" måte på fritiden.
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


En mann het Harald MC-Mammasønn. Han var over to meter høy, med hender på størrelse med spader, og føtter på størrelse med vaskevannsfat. Han var stort sett lys i luggen, men ellers rødhåret. Folk sa at han kunne banke Hell’s Angels med en hånd på ryggen, og kjøre fra politiet med motorsykkel uten dekk. Hans far forlot ham ved fødselen, så hans mor, Doris MC-mamma måtte oppdra ham alene.

 

En dag hadde Harald MC-mammasønn bursdag. Fra Doris fikk han sitt første våpen. ”Jau, når man er så gammel som du er, er det på tide med et våpen!” sa hun, og dunket Harald i ryggen. Da hostet Harald, og alle de sju lysene på bursdagskaken ble blåst ut. ”Jau, du får vel gå på den skolen din, da,” sa hun, og kasta Harald inn i motorsykkelvognen, og de kjørte til skolen. ”Du tok med deg våpenet så du kan vise det til de andre barna?” spurte Doris. ”Jaudå,” svarte Harald. Det ble sagt om Doris at hun ikke var helt god i toppen, og at kirurger hadde glemt mangt et verktøy oppe i hodet hennes. Da de var fremme på skolen, dyttet Doris Harald ut, og vinket til ham. ”Adjø, mutter!” gaulet Harald etter henne, og gikk inn i klasserommet.

 

”Harald, du er sen,” sa læreren hans, Bodil Ukvemsord. ”Å, hold nå kjeften på deg, din drittkjerring!” sa Harald, og satte seg ned på pulten. De andre barna reagerte ikke nevneverdig på dette, men fortsatte å skrive. ”Skal du ikke skrive, da?” sa Bodil. ”Nei,” sa Harald, og gjespet. Folk sa at Bodil kunne kryssforhøre elever i timevis uten å bli lei, og at hun for lengst hadde gått forbi seriemordere flest med antall drepte barn, hovedsakelig grunnet uleverte lekser. ”Jau,” sa Harald, ”men mutter er verre,” hvis folk skulle nevne det. ”Harald, nå er det nok!” utbrøt Bodil. ”Opp på kontoret, nå!” ”Jada, jada, kan veien,” sa Harald, og sparket opp døren, gikk til kontoret, hvor han satt seg ned og ventet. En kort stund senere kom Bodil. Da satt Harald og lekte med pistolen sin, og Bodil kom inn og skrek. ”Det er jo en Beretta Px4 Storm!! Jeg har jo så klart lest om dem på http://en.wikipedia.org/wiki/Beretta_Px4_Storm, men aldri har jeg hatt anledningen til å ta på en!” utbrøt Bodil, og plutselig hoppet hun på Harald. Det ble et drabelig basketak om våpenet, men plutselig fikk Harald sparket Bodil i magen, og kom seg på bena med pistolen. ”Jau, jau, jau,” peste han, og siktet på Bodil. ”Du er nå ingen hyggelig lærer, men det kan jeg nå akseptere. Dessverre liker jeg ikke at folk vil stjele tingene MINE!!!” brølte Harald, og begynte plutselig å le ukontrollert. Bodil benyttet anledningen til å komme seg på bena og snappe en pistol fra skapet*, siktet på Harald, og klemte på avtrekkeren. Ja, folk skulle senere si at det var som en drage hadde hostet** på kontoret, så høyt smalt det. Men Harald, som folk sa kunne slå hele Hell’s Angels med en hånd, ville ikke gi seg*** så lett. Han gled unna, og kulen fra Bodils våpen traff vinduet bak ham. Han siktet på Bodil, åpnet ild, og det var som om tankene hans vibrerte gjennom hele skolen, for tusenvis av barn sto plutselig utenfor kontordøren og presset seg inn for å se Bodil bli skutt. Men Bodil var rask, og hoppet over barna. Hun landet bak dem i en korridor, og løp videre. Harald løp etter, og føttene hans moste et titalls ubetydelige barn som sto i veien for ham. De andre barna skvatt til side, og da så Harald den løpende lærerinnen som siktet på ham for andre gang med en pistol. Med et brøl som senere ble husket som ”Haraldsbrølet” løp han mot henne, siktet på henne med pistolen sin. Skudd etter skudd fløy fra pistolen. ”Det var som om hele jorden var inne i en stooooor jerngryte og en fireåring med hammer sto utenfor og ville spille tromme” skulle folk senere si.

 

Plutselig sto Bodil i etasjen over****, og så ned over et gjerde på Harald. Hun åpnet munnen, og framsa et kvad som alle elevene på skolen senere skulle huske.

 

”Du er en fryktelig, fryktelig gal gutt

Men jeg er redd jeg er nødt til å skyte deg

For vår historie må nok snart ta slutt

Og overtid passer ikke så bra for meg

 

Jeg er redd din mor vil prøve å drepe meg

Men mitt navn er Bodil!

Bodil Ukvemsord, det er meg!

Så jeg kan nok avlive henne med en mobil.

 

God bedring på forhånd, det burde du få

For nå skal du snart bli skutt

Har jeg flaks, vil du dø og jeg skal si ”Hå hå hå!”

Så nå er det slutt.”

 

Bodil siktet på Harald. Det smalt, og Haralds skjorte ble med ett rød. Han satte i et øredøvende brøl, og hoppet oppover mot Bodil med utstrakte armer og våpen i den ene hånden. Det smalt flere ganger. De ubetydelige barna hoppet opp og ned, og det hørtes ut som tusenvis av maskingevær ble avfyrt i en stor hule med masse ekko. Harald fløy forbi Bodil, og landet i etasjen over, hvor gulvet sakte men sikkert ble rødt. Folk ville senere si (Spesielt vaskedamen) at ”Det var som hele skolen hadde bestemt seg for å utføre årelating mens de danset polka på gulvet.” Bodil lo høyt, og barna gikk tilbake til pultene sine.

 

Og her slutter***** sagaen om Harald MC-Mammasønn. ******

 

 

*= Ja, lærere har våpen i skapene sine. Hvorfor tror du de er så selvsikre og deler ut anmerkninger i øst og vest i klasserommene sine?

**= Noen vil også sammenligne det med en annen kroppslyd, men dette kunne forårsake høyere aldersgrenser på fortellingen, og det er en dårlig ide, i og med at hvis det skulle bli laget en film, så vil vi ikke skremme bort de små 10-åringene som er tiltrukket av filmens/tekstens action-scener og våpen. Og damer, da, men få 10-åringer ser på Doris eller Bodil som tiltrekkende. Det går på grensen til fetisjer, og det gjør seg SVÆRT dårlig i skolearbeid.

***= For å være helt ærlig, er det relativt vanskelig å sno seg unna en kule skutt ut på kloss hold, og det var egentlig et filmtriks. OBS: Bør ikke prøves hjemme.

****= Diktet som snart følger, er av den typen som ville være malplassert selv på en dovegg, og er av laveste kvalitet. Forfatteren tar ikke ansvar for eventuelle varige mentale skader.

*****= Senere kommer muligens del to, med den spennende tittelen ”Sagaen om Harald MC-Mammasønn, del 2”, med undertittelen ”Harald er egentlig ikke død, så les dette nå for flere ”spennende” avsnitt!” (Kan forandres før utgivelsesdato.).

******= Snart et registrert varemerke.

*******= Det er egentlig ingen steder i teksten hvor det står sju *’er, men her kan det passe med reklame for ”Harald MC-Mammsønn: The movie”, som kommer på en kino nær deg hvis noen er gale nok til å kjøpe rettighetene.

 

 

Sagaen om Harald MC-Mammasønn

Obs! Her er den spennende undertittelen:

Harald er egentlig ikke død, så les dette nå for flere ”spennende” avsnitt!

 

”Å nei, vi mister ham!” Bzzzzzz… BOM!!

Harald gjespet. Han reiste seg opp i senga, og klødde seg på brystet, hvor han nettopp hadde fått en god del watt gjennom kroppen. (5194, for å være nøyaktig.) Men som den MC-Mammasønn han var, lot han seg ikke merke nevneverdig ved det, men knipset doktoren, som sto med en åpen munn og tiltrakk seg fluer, i pannebrasken. ”Hva skjer’a?” spurte Harald. Doktoren, som ikke var vant til at pasienter gjespet og snakket i slang etter å ha fått 5194 watt gjennom seg, så overrasket ut. Doris MC-Mamma var overrasket over at defibrillatoren (http://no.wikipedia.org/wiki/Defibrillator) hadde klart det som få andre klarte, å vekke Harald. Doktoren tok seg sammen. ”Vel, du har nettopp blitt skutt i hjertet og blitt operert,” svarte doktoren, og lukket munnen igjen. ”Men, hvorfor sendte dere 5194 watt gjennom meg da? Brukes ikke en defibrillator primært ved ventrikkeltachycardi?” sa Harald i et glimt av tankekapasitet. ”Jo, men vi bruker den mye til andre ting og. Poenget er det at det er veldig morsomt å sende strøm gjennom folk, så vi grep anledningen,” svarte doktoren. ”Å ja,” sa Harald. I den følgende stillheten fikk Doris en ide. ”Jau, Harald, vi kan ikke la hun Bodil skyte deg i hjertet,” sa hun. ”Næhei!” sa Harald hissig. ”Jau, så her er planen min: Vi skyter henne, hogger hodet av henne, brenner hodet, tømmer asken ned i lungene, river dem ut, blåser dem opp og skyter dem ned. Kroppen mater vi til Ribsèn Slamsün, hunden vår, vet du. Jau, det syntes jeg høres greit ut,” sa Doris tilfreds. ”Ribsen Slamsun?” sa doktoren forvirret. ”Nei, Ribsèn Hamsün. Fjott. Men mutter, det høres greit ut,” sa Harald, som følte seg glad ved tanken på å drepe noen.

 

”Dundudududun, dundundun DUNdudududun, dun dun dun DIIIJÅÅÅ, dun dun dun!” nynnet Harald tilfreds mens han trasket nedover korridoren. James Bond-temaet var en av hans favoritter. Han var på vei til Kripos, hvor han og moren hadde konkludert med at de måtte ha noe utstyr han kunne låne. Inspirert av utallige filmer hadde han laget noen forklarende illustrasjoner til sine ønsker. Blant annet en du kan se på bildet under.

 

En stund senere sto de i resepsjonen i Kripos’ hovedkvarter i Oslo, og ba om å få snakke med ”han som lager hemmelige våpen og sånt”. Mannen i resepsjonen så overrasket ut. ”Vel, før vi snakker om det, vil jeg gjerne vite en ting. Respekterer dere meg som den personen jeg er uten å komme med vitser om resepsjonistyrket som et kvinneyrke?” sa han, og stirret på dem med store øyne. ”Jau, din sau, men gi oss nå den fordømte veien til han Q eller hva han nå heter,” sa Doris. ”Åh, tusen takk!” sa mannen, og tørket seg i ansiktet med den rosa skjorten. Han knastret ivrig i vei på datamaskinen sin. ”Du må nok snakke litt med min sjef. Han heter forresten Oddvar Mannssjåvinist, hvis du lurte. Jeg sendte ham en SMS- ja, du vet de koselige små meldingene- og ba ham komme ned. Jeg heter forresten Kim,” sa mannen, og blunket til dem. ”Men de fleste kaller meg Hjem of Rolige,” la ’han’ til, og kniste. Harald så sløvt på Kim. Plutselig smalt en dør opp bak resepsjonen. En mann steg ut iført en uniform som egentlig ikke var reglementær, men som han brukte for å få en følelse av autoritet. ”Oddvar Mannsjåvinist!” bjeffet han, og slo et karateslag foran seg som må ha vært ment som et tilbud til en håndhilsen. Doris grep hånden hans ivrig, og ristet den opp og ned. ”Jau, jeg er Doris og dette er min lille dullebullesullefulleklump, Harald,” sa hun. ”Vi skulle gjerne hatt noen hemmelige våpen og sånt, så vi kan ta livet av Bodil Ukemsord,” sa Harald, og da skvatt Oddvar. ”BODIL UKVEMSORD!! Ja vel! Følg meg, dette er viktig!” sa han, og marsjerte innover korridoren.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

En stund senere hadde Harald og Doris fått en grundig gjennomgang av Bodil. Hun var blant annet terrorist, dyremishandler, miljøsvin, same, amerikaner, monarkist, tronarving, Ari Behn-tilhenger, alle mulige ting som slutter på – fil, kriminell, paranoid, sinnsyk, OG HUN VAR KOMMUNIST. Dette anså Kripos som gode grunner til å sende en agent etter henne, men problemet deres var at alle agentene var på ferie i Mallorca grunnet en streik, og ikke kom hjem igjen grunnet pilotenes streik, som igjen var grunnet lærerne ved Øvre Gokk Barneskoles streik, som igjen var fordi Bodil hadde kommet med en provoserende uttalelse om dem. Kripos mente dette var et klart forsøk fra Bodils side på å eliminere trusselen mot henne. Derfor var den eneste løsningen de hadde å ringe Manpower. Men der støtte de på et problem: de var også i Mallorca grunnet en streik, og kom ikke hjem av samme årsaker. Kripos valgte da det de mente var den beste muligheten, og ansatte Harald som hemmelig agent. ”Meg?” spurte Harald. ”Ja!” bjeffet Oddvar Mannssjåvinist. ”AGENT?!?! JAU?!?!?” hylte Doris. ”Ja!” bjeffet Oddvar igjen. ”SÅ KUUUUUUULT!!” skrek Harald, og var vel vitende om at ordene han brukte var brukt mange ganger av ungdommer i hele Norge.

 

En uke senere var Harald en fullbefaren hemmelig agent. (Hvertfall ifølge boka ”Hvordan bli en hemmelig agent på en uke”, av Galimatias Bondefanger. Galimatias var Haralds instruktør den uken, men ble hospitalisert etter en uenighet.) Han møtte opp på Oddvars kontor, hvor Oddvar hadde noe ”skikkelig viktig, du” å meddele Harald, i hvert fall hadde Kim sagt det. ”Harald! Du er nå agent 00Π! Gratulerer!” bjeffet* Oddvar, og klappet Harald på skulderen. ”Jau, Harald, nå får vi vel kverke hun Bodil,” sa Doris med et smil. Doris hadde også benyttet anledningen til å bli hemmelig agent, og var nå heksadesimale agent 00D. Harald gliste, fordi han forståelig nok syntes dreping hørtes gøy ut.** ”Senere, ja! Først må dere eliminere Andrè de à la von Paté!” voffet*** han, og klødde seg bak øret med den ene foten. Verken Harald eller Bodil lot seg merke ved det, for faren til Harald pleide å gjøre det samme. ”Andre de à la von Paté er sønnen til nevøen til kusinen til moren til Bodils grandtantes grandnevø, og hans far driver en fransk restaurant!” bjeffet han videre. ”Men hvorfor skal vi ulli.. eh, illi.. allu.. kverke han?” spurte Harald. ”Jau, Harald, det er jo enkelt. For det første er fransk mat ekkelt. For det andre er han i slekt med Bodil, og for det tredje er dreping gøy,” sa hun, og storlo. ”Og han er sikkert kriminell og!!” voffet Oddvar hissig. ”Å ja,” sa Harald dumt.

 

Det var kveld noen dager senere, og Harald sto på taket til Andrè de à la von patés hus. Han var iført en svart, tettsittende kamuflasjedrakt, og en like svart og tettsittende kamuflasjecaps. Hanskene og sandalene**** hans var en blanding av sjokkrosa, sygrønn og gusjelysesjokkmørkeultragrønn.***** Han hadde en liten sekk med hemmelige våpen og sånt på ryggen. Sekken hadde en reklameannonse for røyk på ryggen, fordi Kripos manglet penger for tiden. Harald hadde fått en grundig gjennomgang av innholdet fra lederen av Æ-grenen******, Diskret Inkognito*******. Det angret hele Æ-grenen på, for over halvparten av den var nå hospitalisert, invalide eller døde. Noen var flere av tilstandene. Dette var fordi Harald insisterte på å prøve alle de hemmelige våpnene.******** Harald tenkte seg om. Under han skulle rommet til Andrè være. Han var ikke sikker, fordi det ble en altfor psykisk krevende oppgave å se på tegningene av huset. Derfor spurte han huset. ”Hus, er rommet til Andrè under meg? Ikke si noe hvis jeg har rett,” hvisket han til huset. Huset sa ikke noe. Dette tok Harald selvfølgelig som et ja, fordi huset sikkert ikke ville ham noe vondt. Han så en luke som ikke var låst foran seg. Dette ville være en enkel måte å ta seg inn på, men det kunne jo være en felle. Dessuten var eksplosjoner morsomme, så hvilken bedre anledning til å benytte seg av Bombeboblene©? Harald rotet litt rundt i sekken, og trakk fram et lite plastrør. Han ristet på det. Det skvulpet ondskapsfullt********* i det. Han skrudde av korken, og sjekket plastringen som var festet under korken. En tynn hinne av kjemikalier lå over den. Harald luktet på den. ”Hmm… Sannsynligvis mye nitroglyserin, med et stort innhold av bensin og blåbærsaft. Det er nok også store kvanta av sjokoladesaus,” tenkte han tilfreds. Det var nok noe mer, men han var ikke sikker på hva det var. Men samme kunne det være. Harald trakk pusten dypt,********** og blåste jevnt tynne, stailisj-fargede hinnen. En boble vokste foran ringen, og det STO NOE PÅ DEN! Harald skvatt. ”ZOMG***********!” sa han høyt. Boblen falt av ringen, og dalte mot luken. På boblen kunne Harald lese teksten ”Vi beklager problemene med lyd”, og når boblen snudde seg grunnet vinden så han at det sto ”Kripos ønsker deg en god påske/helg/jul/ramadan/uke/dag/kveld!” med en sjaini************ skrift. I det boblen traff luken, var det som om en drage skulle ha spist tre åkre med chillipepper og hostet, så lyst, illeluktende og varmt ble det. Selv om eksplosjoner vanligvis akkompagneres med hovedsakelig høye smell, var det en munter melodi (Hei! Bjelleklang, bjelleklang! Over skog og hei!) som fylte Haralds ører. Harald klødde seg på brystet, og lot seg ikke merke ved eksplosjonen så stor som han var. Harald konstaterte at det var en felle. Et troll i eske lå litt unna krateret med et skilt i hånden hvor det sto ”BØ!!” med store bokstaver. ”Er det ingen som stoler på andre mer?” tenkte Harald trist. ”Jaja. Eksplosjoner løser som vanlig alle problemer, heldigvis!” kom han på, og ble lykkelig igjen. Han trakk sin spesiallagde pistol*************, og hoppet ned i krateret.

 

Han landet i en seng. Sengen var i et soverom. Det var fordi det er mye bedre å sove i en seng enn de fleste andre steder, og man sover på soverom. På sengen lå to personer og jobbet ivrig med den neste generasjon. De hadde ikke lagt merke til eksplosjonen, julesangen eller den over to meter høye gutten som landet oppå dem. Dette var egentlig ganske bra, men så kom Harald på at han ikke visste hvor Andrè de à la von Paté var. Derfor spurte han dem. ”Vet dere hvor Andrè de à la von Paté er?” spurte Harald mannen. Han la ikke merke til det, så Harald skjøt ham i foten. ”Au!” skrek mannen, noe som var forståelig, fordi hele beinet hans ble redusert til en rød masse. ”Kan jeg hjelpe deg med noe?” sa damen. ”Er dere Andrè de à la von Patés foreldre?” spurte Harald. ”Ja, jeg er hans mor, Eddiksur Molbo V**************” sa damen. ”Dette er min elsker, Arild Snilefisk,” la hun til, og klappet mannen på skulderen. ”Aha. Men vet dere hvor Andrè de à la von Paté er?” spurte Harald. ”Jo, han er på soverommet sitt. Det er første dør til venstre,” sa Eddiksur, og Harald gikk ut. ”Lukker du døren?” ropte Eddiksur etter ham, og det gjorde han. Han hørte at de to der inne begynte der de slapp. Hadde han bare visst hva de drev med.

 

Harald gikk inn på soverommet. Siden det ikke var så fryktelig sent*************** var Andrè de à la von Paté fortsatt oppe og øvde på fekting. Med et ekte sverd. **************** ”Monsieur! Tres Bien! C’est fektetid!” hvinte Andrè ukontrollert, og hoppet på Harald med sverdet sitt. Harald reagerte fort, og tok raskt fram sin GeometriPower-linjal fra sekken og brettet den ut til et sverd. ”La la! Ø bø dø Blanc à la point sverd!” hylte Andrè av fryd, og hogget med sverdet mot Harald raskt. Harald lo, for sverdet kom ikke en gang gjennom den sorte, tettsittende kamuflasjedrakten hans. ”Jeg er nok for stor for deg, lillegutt!” sa Harald. Dette var strengt tatt ikke sant, for de var like gamle begge to. Derimot var Harald over dobbelt så hæ som det lille krapylet, så det var jo nærliggende. Harald kniste, og hogget av Andrè hodet, og parterte liket raskt. Han hadde alltid hatt en skulptør i magen, og grep derfor anledningen til å skulptere litt. Når han var ferdig tok han bilde av skulpturen med BlyantspisserBlitzen (snart et registrert varemerke fra Æ-grenen) fra sekken sin.***************** Så hoppet han ut av vinduet, etter å ha lagt en pose AtomDrops under sengen til Andrè. Huset eksploderte bak Harald, og resten av nabolaget grep anledningen til å eksplodere det og. ”Missjn ækkomplisjd,” sa Harald, og tok opp en utbrettbar motorsykkel fra sekken sin og kjørte tilbake til Æ-Grenen, hvor en gjeng galninger gledet seg til å gi ham hans neste oppdrag. I det fjerne kunne man se Eddiksur Molbo V reise seg fra ruinene hvis man gadd se etter. Hun reiste seg, børstet håret, og lo ukontrollert. ”Harald, din fjott! Du skjønte det ikke!” hikstet hun fram, og lo videre. Dette så ikke Harald, så det var egentlig liten vits i å si det, men hun fikk nå få den enkle gleden.

 

I en annen del av verden satt det en skikkelig ond mann. Han snakket med seg selv om krig og ondskap og drap og sånt, og spiste ondskapsfullt sine ondskapsfulle druer.****************** Han gjespet ondskapsfullt, og sovnet ondskapsfullt i sin ondskapsfulle stol. Så begynte han å SNORKE ONDSKAPSFULLT, og to krabber som krabbet rundt i sanden ved den ondskapsfulle klappstolen hans døde som følge av hans ondskap. *******************

 

SLUTT********************

 

 

* Faren til Oddvar var en hund, og derfor bjeffer han mye.

** Dreping er egentlig ikke gøy, tro meg. Men mange barn syntes likevel det høres gøy ut, spesielt hvis offeret er læreren deres. Mange mener dette kunne medføre mindre lekser. Harald gjør aldri lekser uansett, så han dreper for moro skyld.

*** Noen klagde på at verbet å bjeffe ble brukt for mye, så derfor må jeg benytte meg av noen synonymer. Vær glad jeg ikke brukte glamme.

**** Sandaler er egentlig ganske gode å ha når du er hemmelig agent.

***** Noen kaller denne fargen for stailisj.

****** Æ’en i Æ-grenen står for ”Ærlige og hemmelige våpens and sånt-r-us”. Æ-grenen er Kripos’ hemmelige våpen og sånt-fabrikk.

******* Noen mener dette er et alias.

******** Dette er forresten det første stedet i teksten utrykket ”hemmelige våpen” blir brukt uten ”og sånt” bak.

********* Skvulp, splisj, MOHAHAHAHAHAHA!, splosj.

********** Dette har egentlig ikke noe med saken å gjøre, men det første kapittelet ble skrevet i sagastil for å skape en episk følelse. Eller lilla.

*********** OMG står for Oh My God, og Z er en fin bokstav ofte brukt på internett.

************ Sjaini er en blanding av stailisj, ultresuperduperråkulgusjemørkerosa og gul.

*************

 Noen har vanskeligheter med å bære en sånn, men ikke Harald.

**************OBS: Dette er et anagram. Det vet alle som har lest Da Vinci-koden.

*************** Doris nektet Harald å være senere oppe enn nødvendig, så denne scenen ble filmet med mørk folie foran vinduene.

**************** Dette er ikke trygt, men tryggere enn å være sammen med Harald.

***************** Bildet vant senere flere premier i blader som Hjemmet og Norsk Ukeblad, og fikk Ukens Sjampis i Se & Hør.

****************** Han kommer ikke til å bli med i historien før senere, så glem at du hørte om han.

*******************De etterlatte fikk et svare strev med forsikringsselskapet.

******************** Harald MC-Mammasønn WILL return.

 

(Harald er kåpiraitet, så ikke stjel ham.)




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish