Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
TrusselbrevetSkriv ut Utskrift

Lars får magisk tyggegummi i bursdagsgave.

Bokmål - FortellingForfatter:



Kapittel 1: Bursdagen og den merkelig turen.

Jeg lå i sengen og ventet på at jeg skulle bli ”vekt”. Det var mørkt over hele rommet, det var litt lys ved vinduet. Jeg kunne høre mamma uten for rommet, hun små ropte på pappa og Lise. De lukket opp døren, ”Hurra for deg som…, gratulerer med dagen.” sa de alle tre i kor. Lise kom med en tynn og lang pakke. Jeg pakket den opp, det var en 10pack extra.

”Gratulerer med dagen Lars.” sa Lise

”Takk.” sa Lars.

 

Mamma satte seg på sengekanten, hun la en presang på fanget til Lars.

Han pakket den opp, det var en ipod nano.

”Tusen takk!” sa Lars.

”Bare hyggelig!” sa pappa.

 

Etter noen minutter satt han og spiste frokost. Han gikk på skolen som normalt, men når han var på skolen og skulle ta en tyggegummi da skjedde det… alt rundt ham stoppet, så… ja… han ble kastet rundt. Det var helt mørkt rundt ham, han kunne ikke se en eneste ting!

 

Kapittel 2: Den nye verden.

Plutselig var han i en helt ny verden, biler hadde ikke hjul, men fløy i lufta.

”Dette er fremtiden!” sa han for seg selv. Dette var og er den nye verden! Her er alt nytt. Helt plutselig kom det en høy mann i svart.

”Er det ikke en fin og bra verden, alt går av seg selv.” sa den svartkledde.

 

Lars skvatt til da han hørte mannen snakke bak ham.

”Hvem er du?” spurte Lars. Siden han ikke fikk noe svar, snudde han seg for å se om den svartkledde fortsatt var der. Men han var vekk helt plutselig!

 

Lars gikk litt rundt i den nye verdenen for å se om det var noen kule nye ting der, se nye butikker og lignende. Han hadde helt glemt at han egentlig var på skolen.

”Jeg får lete etter en mattbutikk så jeg får noe å spise sa han for seg selv."

 

Rett rundt et hjørne fant han en butikk som het Spacoburger, han gikk inn, bestilte en Spacobigburger. Han begynte å spise den store burgeren, han satt rundt hvit kledde vegger og noen litt rare bord, border og stoler svevde. Han var helt fasinert over tingene som svevde for å ikke snakke om bilene!

”Jeg må komme meg hjem når jeg er ferdig med å spise.” sa han for seg selv.

Han gikk på do så ingen kunne se at han plutselig forsvant. Han var på do, han tok tyggegummien i munnen og begynte å tygge. Det skjedde akkurat det samme som når han kom til den nye verden.

 

Kapittel 3: Tilbake til den normale verden.

Da han var kommet tilbake til den normale verden var skolen, han gikk hjemover, veien var helt tør, det kjørte en svart Audi forbi ham. Lars kunne tenke seg en sånn, det var en allroud 2,8 TDI Quattro. Han var straks hjemme, han satte nøkkelen i den brun svarte døra. Han kledde av seg, og satte skoene på skohyllen, det lå en lapp eller et brev på skohyllen, Lars tok brevet opp.

”Hvorfor er det her, hvem har sendt dette brevet, hvordan har det kommet inn hit?!” sa Lars for seg selv.

Han begynte å lese brevet. Det sto:

 

Du må ikke ta med andre til den nye verden du har vært i da!

Du må ikke si noe om det du har sett i dag til noen.

Hilsen: Anonym.

 

Lars visste ikke hva han skulle si.

”Hvem har sendt dette brevet, dette trusselbrevet!?” sa Lars.

”Hvem har skrevet dette brevet?” lurte Lars.

Han begynte å tenke og ”granske” litt det han hadde sett denne dagen i dag, han kunne ikke finne ut noe…Han fikk plutselig en liten mistanke om hvem det kunne være.

”Kanskje det er mannen jeg hørte i Den nye verden?” sa Lars.

 

Kapittel 4: Den mystiske mannen.

Han gikk inn i stuen og satte seg i den svarte skinnsofaen.

”Jeg får ta meg en brødskive mens jeg tenker.” sa Lars

 

Han gikk inn i det hvite kjøkkenet, det var noen vinduer, han gikk bort til skjærefjøla. Han tok en brødskive og smurte på nugatti. Da han skulle sette seg i stuen igjen kom han til å se ut av vinduet, det sto en mann i svart uten for, mannen begynte å løpe, Lars blunket, mannen var vekk helt plutselig vekk!

”Kanskje det er han som har lagt brevet inn på sko hyllen?, men hvordan har han kommet seg inn!?” sa Lars for seg selv. Lars syntes at mannen var mystisk.

”Hva gjorde den mannen uten for våres hus!?” spurte Lars seg selv.

 

Han satte seg i skinnsofaen og begynte å spise mens han så på TV. Tiden gikk fort når mann ser på TV, og med ett var pappa og Lise hjemme. Pappa hadde vært på jobb og på hjemveien hadde han hentet

Lise i barnehagen.

”Hallo?, er det noen her?” små ropte pappa.

”Allo” sa Lise.

”Hei, jeg er innen i stua” sa Lars.¨

De kom ut fra gangen, pappa kom med to bæreposer fra ICA, mens Lise kom med et kort til Lars. Det sto i kortet:

 

Gratulere med dagen Lars, Håper du dår en fin dag.

Gratis med 13år!!

Hilsen Lise og barnehagen.

 

”Tusen takk” sa Lars.

 

Kapittel 5: Lars bestemmer seg.

Lars hadde fått en god del gratulasjoner i dag, men han hadde ikke trodd at han skulle få fra barnehagen til Lise. Han ble glad for kortet, det var med noe rødt drys på, kort sagt, et veldig fint kort. Lars skulle ha bursdag på søndag sammen med noen kamerater fra klassen, de skulle på kino, Lille kylling het filmen. Telefonen ringte…

”Ja, det er greit, jeg har kjøpt inn middag, så jeg begynner på den nå jeg Nina. Da er den fredig når du er hjemme. Hade.” sa pappa, han la på røret. Pappa gikk bort og tok opp en svart panne, og tok fram et kjøttstykke fra kjøleskapet.

”Skal jeg hjelpe deg med noe, pappa?” spurte Lars.

”Ja, du kan dekke på i stuen, og ta fram noe å drikke på.” sa pappa.

De skulle spise lammestek siden Lars hadde bursdag i dag og fordi han hadde fått lov til å velge maten i dag siden han hadde bursdag. Lise satte seg i sofaen og begynte å øve på å telle til ti.

”Når kommer mamma hjem?” spurte Lars pappa.

”Ehh…sånn cirka sju.” sa pappa.

”Hvordan det?” lurte pappa.

”Nei jeg bare lurte.” svarte Lars.

Klokken var halv sju nå.

 

Lars hadde gått å tenkt over det med den mannen i vinduet og han i den nye verdenen. Lars bestemte seg for å ikke si det til noe absolutt ingen!

”Jeg kan ikke si det jeg har sagt til en levende sjel!” sa Lars for seg selv.

”Hallo! Jeg er hjemme!” sa mamma.

”Ja nå er ho hjemme tenkte Lars.

 

Kapittel 6: Lise kan ”telle”

Vi satte oss til et rektanglet spisebord av furu inne i spisestuen. Pappa kom med et deilig stykke lammestek, Lars kunne skjenne den deilige lukten. Farmor skulle komme til lørdag men kommer fredag, da skal vi ha rådyr.

”Vær så god, du for ta først da siden du er bursdags barnet” sa pappa mens han tittet på meg.

”Takker” sa Lars pent til pappa mens han tok et stykk kjøtt fra fatet.

 

Etter at Lars hadde tatt et stykke, tok de andre et også. De begynte å spise. Plutselig utbrøt Lise:

”Jeg kan telle til ti!”

Hun begynte å telle:

”1,2,5,4,6,3,7,8,9,10” telte Lise.

 

Mens Lise hadde ”telt” hadde Lars tittet ut av vinduet og så den svarte kledde mannen, akkurat mens Lise telte. Lars syntes dette var litt merkelig.

”Nei du, du må nok øve mer på rekkefølgen.” sa pappa vennelig.

 

Alle satt og nøt maten, de var ferdig etter en god halvtime.

”I dag synes jeg at alle skal rydde av unntatt Lars.” sa mamma.

 

Lars gikk inn i TV-stua, slo på TV-en, det var Mythbusters. Lars kunne høre at de snakket om et eller annet inne på kjøkkenet, men ikke hva. Lars tippet det var en eller annen form for overraskelses gave. Pappa kom ut fra kjøkkenet og satt seg ved siden av meg.

”Hvordan er det å være tenåring a?” spurte pappa.

”Hit til er det helt OK.” svarte Lars.

”Hvordan det?” lurte Lars.

”Nei, bare sånn for å være sikker på at du har det bra.” svarte pappa.

 

Kapittel 7: Kaken er server!

”Er det noen som har lyst på kaker?” sa mamma.

”Ja!” ropte Lise.

Mamma satte kakene på bordet, det var en ostekake og en sjokoladekake og noe smågodt. Ostekakens farge lignet på den gule på veggene i stuen.

”Vær så god!” sa mamma.

”Takk takk.” sa pappa.

Lars tok seg et stykke sjokoladekake.

”Den er veldig god!” sa Lars.

 

Mens Lars satt å spiste tenkte han på om han skulle ta en tur Den nye verden.

”Kanskje jeg skal ta meg en tur når treningen er?” spurte Lars seg selv inne i hodet sitt. De satt å koste seg alle fire mens de så på TV.

”Lise nå må du gå å legge deg jenta mi.” sa pappa.

”Er jeg nødt til å legge meg nå?” sa Lise.

”Ja det må du, det blir en lang dag i morgen.” sa mamma vennelig.

Lise gikk inn gangen sammen med pappa, Lars og mamma kunne høre dem snakke med hverandre innover i gangen.

”Du må nok legge deg om en halv times tid, nå fikk lise være oppe til ni, men du må nok legge deg halv ti cirka, hvis ikke kan det være at Lise blir litt lei seg siden du ikke kommer.” sa mamma.

”OK da” sa Lars.

Pappa kom etter hvert inn u stuen igjen.

”Hun sovnet med engang ho!” sa pappa

”Oi, det var rart, det pleier å ta evigheter før hun sovner.” sa mamma

 

Kapittel 8: Det nye brevet.

Det hadde gått en halv time veldig fort, Lars stod nå inne på badet og stod å pusset tennene. Han gikk ut til mamma og pappa.

”Sov godt da” sa han til dem.

”Natta” svarte de.

Han gikk inn på rommet det var plakater nesten overalt, det var et stereoanlegg på veggen over sengen. Han la seg i sengen og dro dynen over seg. Han lå å små tenkte for seg selv.

”Jeg vil gjøre om rommet mitt! Jeg vil ha en ny farge i stedet for denne gulfargen vil jeg ha en blåfarge, det vil bli kult det.” små tenkte han. Han slo av lyset å la seg til å sove.

 

”Bip-Bip-Bip…” det var vekkerklokken som pep.

Det var onsdag i dag han skulle egentlig dusje men siden han skulle på trening gjorde han det ikke. Han tok på seg tøy, å gikk ut til frokost bordet. Det lå en lapp på bordet. Det sto på lappen:

 

Hei! Vi ha dratt til barnehagen til felles frokost,

Det ligger smurt matpakke i kjøleskapet.

Hilsen Mamma og Pappa.

 

Når han hadde spist frokost gikk han på badet for å pusse tennene. Han så på klokken, den var sju tretti.

”Pytt pytt, må jo vente et sted, hvorfor ikke skolen? Sa han til seg selv

 

Da han gikk til skolen kunne han skimte noe borte ved skogkanten, igjen. Det var den svartkledde mannen fra den nye verden.

”Det er garantert han jeg har sett alle gangene. Små mumlet han for seg selv.

Han gikk i skolegården, han tittet inn på klokken som hang på den hvitkledde veggen i læreverslet, den var ti over halv. Han slang fra seg sekken ved døra. Han begynte å gå litt rundt i skole gården mens han ventet på Arni og GJ. Det var bestevennene til Lars, de hang alltid sammen.

 

Vaktmesteren kom ut fra bilen sin nede på parkeringsplassen. Skolegården var mørk, det eneste han kunne se var den hvite flaggstangen som sto på et fjell, han kunne så skimte en ball på fotballbanen. Etter en stund kom GJ.

”Halla” sa Lars

”Halla åssen henger’n?” spurte GJ.

”Bare bra her vett u.” sa Lars.

Etter en god stund kom Arni. Det ringte inn og all de 350 barna gikk inn. De hadde matte, læreren kom inn.

”God dag alle sammen!” sa læreren

”God dag” svarte elevene.

I klassen til Lars var de 25 elever, det ble rotete når alle skulle hente mattebøkene sine. Lars gikk til hyllen sin, han hørte bak seg:

”Fløtt deg!!”.

Det var klassens bølle nemlig Bølla. Lars bare over så ham og gikk til pulten sin. Lars åpnet matteboka på side 103, men det lå en lapp der! Han leste inne i seg:

 

Ikke lær søsteren din å telle til ti, gjør alt for å avbryte henne!

Hilsen Anonym.

 

Kapittel 10: Fri.

Lars skjønte ingenting.

”Hvorfor skal jeg ikke lære Lise å telle til ti!” tenkte.

”Jeg er nødt til å si at jeg er syk eller dårlig, jeg må til den ny verden.”

tenkte Lars.’

”Jeg gjør det i friminuttet” tenkte han.

Han tittet på den røde klokken over den blå døren. Den var ti over ti, fem minutter til. Da kunne han slå til.

”Da tar vi et litt langt friminutt” sa læreren.

”Tusen takk!” sa en helt bak i klasserommet.

Lars gikk opp til læreren.

”Hei, at jeg lurte på om jeg kunne få dratt hjem, jeg føler meg ikke 100 % i dag” sa Lars.

”Det er du som vet hvordan du føler deg, så du får dra hjem.” sa Læren.

”Tusen takk Arne!” sa Lars.

Så gikk han å pakket sekken og gikk hjemover.

 

Når Lars gikk hjem så han ingen ting som var interessant, bare en hel haug med gress, noe fugler.

”Jeg lurer på om jeg får svar på noe av det jeg lurer på, og om jeg får se den svart kledde ansikt til ansikt.” tenkte Lars.

Lars hadde alltid med seg tyggegummien, uansett hvor han var. Bare sånn for å ha den der, om det kom en krise kan man alltid gjemme seg ett annet sted og rom. Han kunne se taket på huset sitt nå, han var veldig sliten. Han orket nesten ikke å gå de siste meterne.

 

Kapittel 11: Svarene.

Lars tok hånden etter nøkkelen i lommen, men den var der ikke!

”Jeg får bare sett sekken et sted der den ikke synes.” tenkte Lars.

Han tok tyggegummien i munnen, han begynte å snurre når han tyngde. Straks var han hevet langt fram i tid og sted, han kom til en gate som het DNV gate, det var et kryss. Med et kunne han høre stemmen bak seg.

”Skal vi snakke i en Taxi?” sa den svartkledde.

”Det er helt OK det.” sa Lars uten å snu seg siden han var redd for at mannen skulle forsvinne.

De gikk inn i en rød TAXI det var skinninteriør og TV.

”Du har kanskje lurt på hvem jeg er.” sa den svartkledde.

”Ja du sier noe der.” sa Lars.

”Jeg er på måte en dobbelt agent, jeg er her og i den normale tiden. Navnet mitt er Nils Telop.” sa Nils

”Mitt navn er Lars” sa Lars.

”Hvorfor har du sagt eller skrevet at jeg ikke skal lære Lise å telle?” lurte Lars.

”Det er fordi hvis hun lærer å telle til ti vil vi aldri komme til 2050, det er en slags nedteller.” svarte og forklarte Nils.

”Jeg håper du forstår” sa den svartkledde.

”Ja ja” sa Lars.

Det er en ting jeg vil si…Gratulerer med dagen. Nå er jeg nødt til å gå,

”Ha det bra!” sa Lars.

 

Kapittel 12: Det nye brevet.

Mannen gikk ut av taxien. Lars gikk ut rett etter ham. Lars gikk til en bakgate tok tyggegummien i munnen og ble kastet tilbake til den normale tiden. Straks var han hjemme, han var hjemme inne!

”Hva skal dette bety?!” sa Lars.

”Kanskje det har noe med Nils å gjøre?” sa Lars.

Han kledde av seg hang jakka på knaggen med lua i. Han gikk på rommet sitt, alt var normalt bortsett fra at det lå et brev over i poden. Han tok brevet opp og begynte å lese det. Det sto:

Du er nødt til å hjemme tyggegummien, helst svelg den.

Du må ikke gi den til noen!

Hvis noen andre får tak i den kan de reise til 2050 og finne opp ting som skal komme senere

Du er nødt til å gjøre det jeg sier

Hilsen Nils Telop.

 

Lars la brevet i et pengeskrin og gjemte nøkkelen. Selv om han viste hva dette gikk ut på så ville han snakke med Nils en eller annen gang.

 

Kapittel 13: Takken på e-posten.

”Jeg vil ikke svelge tyggegummien!” tenkte Lars.

”Jeg har jo en safe… kanskje jeg kan gjemme den der?” tenkte Lars.

Han var nesten sikker på at han skulle svelge den, men gjemme den. Han gikk til safen, taste inn kode og la tyggegummien oppi en boks, han byttet koden til noe uknekkelig. Han lukket døren sagte igjen, mens han lukket døren sa han ”ha det” til tyggegummien.

 

Han tok i poden og gikk opp til PC-en for å laste ned en del sanger. Det var en flatskjerm PC, den sto i et rom som var blått med en furu dør. Han trykket på en rød bryter, PC-en begynte å ”jobbe”. Straks var det et bilde på skjermen.

”Jeg får vel sjekke e-mailen min nå som jeg er på PC-en.” sa han for seg selv.

Det var en ny melding. Lars åpnet den.

Den var fra: Nil_Telo@world.com

Hei! Dette er Nils vi ville bare takke deg for at du har fjernet Tyggegummien for godt.

Hilsen: Nils Telop.

 

THE END




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish