Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
ArkitekterSkriv ut Utskrift

Innholdsrik gruppeoppgave om arkitekter, både landskaps-, interiør- og sivilarkitekter, inkludert et besøk hos arkitektkontoret Snøhetta.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Beskrivelse

Arkitekt er en yrkestittel uten lovmessig beskyttelse i Norge. Derfor benytter man også den akademiske grad Master i Arkitektur som yrkestittel. Den som har denne tittelen har bestått diplomeksamen ved en norsk eller utenlandsk, godkjent skole.

 

En arkitekt planlegger og formgir mange alle forskjellig typer bygninger og anlegg, og masse annet. Arkitekten kan også få en rekke andre oppgaver som bestilt fra forskjellige bestillere.

 

Arkitekter i privatvirksomhet er tradisjonelt bestillerens rådgiver ivaretar hans interesser ovenfor myndighetene og de håndverkerne som utfører det praktiske arbeidet, og gjennomfører byggeprosjektet.

 

I de senere årene har arkitekter blitt mer engasjert innenfor planlegging, byfornyelse, byutvikling, samferdselsprosjekter, rehabilitering/restaurering, møbel- og rom utforming, industriell design/produktutvikling, byggadministrasjon, utredings- og analysearbeidet og mye mer.

 

Flesteparten av arkitektene jobber i private arkitektfirmaer, enten som eiere eller ansatte. Men en stor gruppe jobber også i offentlig virksomhet, både i staten, kommuner eller fylkeskommuner. Typiske oppgaver for dem vil være å arbeide med prosjektgjennomføring eller oppfølging for arbeidsgiver eller som planleggere eller byggesaksbehandlere. De arbeidsoppgavene som en arkitekt får vil gjerne variere mye over tid, da det er en liten grad av spesialisering innenfor utdannelsen eller yrkesutøvelsen

 

Utdanning

Utdanningen for og bli arkitekt er på 4-6 år. På Bergen Arkitekt Skole er utdanning på 5 år. Trondheim har den samme utdanningen. Mens i Oslo er den på 5 og et halvt år. Det er bare arkitekt skoler i Oslo, Bergen og Trondheim, så opptakskravene er meget høye, de tar bare inn 35-50 elever på hver skole. Kriteriene for og komme inn på de forskjellige skolene er ganske forskjellige. I Bergen og Trondheim ser de mest på karakterene, mens i oslo kan man komme inn på en tegning oppgave. Når man er ferdig utdannet, har man tittelen ”master” i arkitekt.

 

Utdanning i utlandet

Det er mange som tar arkitektutdannelsen i utlandet. De som er norske og som har norsk utdanning + utenlandsutdanning har best sjangs til å bli en bedre arkitekt. Utdannelsen er forskjellig fra land til land, så da har de to forskjellige, og de har lært seg et annet språk. De mest populære stedene til dette er Danmark, Sveits, England, Spania, Østerrike og New York.

 

Personlige forutsetninger

Som arkitekt bør man ha en estetisk bevissthet; du må være opptatt av våre fysiske omgivelser i smått og stort er vakre, velutformede og funksjonelle. Du må ha en analyserende, kunne tenke ut alternative løsninger, kunne utarbeide skisser og være kreativ og nyskapende. Det stilles krav til samarbeidsevne og muntlig og skriftlig formuleringsevne, da arbeidet ofte krever fremleggelse av egne ideer og foreslag om en løsning gjennom rapporter, beskrivelser, møter osv.

 

Inntekter

Arkitektenes Fagforbund (AFAG), anbefaler en begynnerlønn på 300 000 kr, med en årlig lønnsøkning på ca. 10 000 kr pr år til lønnen jevner seg ut og havner på 400 000 kr etter 10 år.

 

 

Landskapsarkitekt

 

Beskrivelse

Som landskapsarkitekt er man med på å skape og gi form for våre fremtidige yterom og omgivelser. Hvis man er utdannet landskapsarkitekt kan man bli ansatt i en privat sektor, eller en offentlig sektor. Litt over halvparten av dagens landskapsarkitekter arbeider i private firmaer, enten på landskapsarkitektkontorer eller i sammensatte faggrupper. Der har man mulighet til å delta i tverrfaglig samarbeid med arkitektingeniører, samfunnsvitere, økonomer, kunstnere også videre.

 

Arbeidsoppgavene i private sektorer er det masse av, det er oppgaver fra detaljprosjektering av boligområder, byrom og prakere til planlegging og utredninger. Oppdragsgiverne kan være privatpersoner, private og offentlige bedrifter, eller offentlige myndigheter. Oppdrag for det offentlige kan være overskriftsplanlegging og konsekvensanalyser. Det vil si vurdering av store inngrep og innstalasjoner i landskap, planlegging og oppfølging av slike anlegg.

 

De landskapsarkitektene som er ansatt i de offentlige sektorene er med på å legge premisser for planlegging av utebyggingsoppgaver og arealbruk. Det kan være planlegging på alle nivåer for konsekvensutredning til byggeplan. Det kan for eksempel være detaljplaner for veier og transportanlegg, uteanlegg som barnehager og skoler, forvaltning av grøntanlegg, arealforvaltning, kulturlandskap, landskapsleie og miljøvern. Statlige arbeidsgivere kan være Statens Vegvesen, Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet, Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning og Husbanken.

 

Personlige forutsetninger

Skal man bli landskapsrkitekt bør man ha interesse for natur, forgiving og mennesker. Har man interesse for tegning, form og farge, er det en stor fordel. Kreativitet, evne til initiativ og nytenking er nødvendig for å bli en god landskapsarkitekt. Man bør også ha evne til å samarbeide og organisere, samt til å formulere seg skriftlig og muntlig. I utdannelsen er naturfag, vegetasjonslære, geologi, teknikk, økonomi og samfunnsfag viktige fag.

 

Utdannelse

Landskapsarkitektstudiet er et femårig profesjonsstudium ved Norges Landbrukshøgskole, NLH, på Ås i Akershus. Når man har fullført studiet har man graden ”Master” Studiet er lagt opp slik at man skal få øvelse og erfaring i de oppgavene landskapsarkitekter møter ute i praksis. arbeidsformene varierer mellom prosjektbasert undervisning med stor egenaktivitet, løsning av konkrete formgivings- og planleggingsoppgaver. Forelesninger er også knyttet opp mot prosjektene. Studiet inneholder også litt feltarbeid og ekskursjoner i inn- og utland. Studiet avsluttes med en hovedoppgave.

 

Opptakskrav

Opptakskravene er eksamen fra videregående skole, studieretning for allmennfag eller lignende.

 

Inntekt

Inntekten varierer med ansettelse i privat eller offentlig sektor, og etter geografi. I den offentlige sektoren er begynnerlønnen på ca. 280 000 kroner i året. Etter 10 år er inntekten på ca. 330 – 400 000 kroner i året. I den private sektoren er begynnerlønnen på ca. 270 00 krober i året. Lønnen etter 10 år i den private sektoren er på ca. 400 – 500 000 kroner i året. Lønnsnivået kan påvirkes av faktorer som prosjektlederansvar, overtidskompensasjon og pensjonsordning.

 

 

Interiør arkitekt

 

Det finnes flere typer arkitekter, blant annet interiørarkitekter og naturarkitekter. Her skal vi gå litt innpå hva det vil si og være en Interiørarkitekt.

 

Utdanning

Interiørarkitekter har en ganske annerledes utdanning enn en sivil arkitekt.

 

Interiørarkitektur og møbeldesign fordeler seg på et todelt studieløp innen fagfeltet.

 

Det vanlige er en 3 års grunnutdanning, som kan stå alene, eller videreføres med et 1 1/2-årig hovedfag.

 

Etter fire år med felles oppgaver velger studenten om han vil ha rom eller møbel som sitt spesialområde. 

 

Hvis du består eksamen vil gi deg direkte tilgang til ” Norske interiørarkitekter og møbeldesigner landsforening” (NIL).

 

Inntekt

Begynnerlønnen for dem som blir ansatt på et arkitektkontor eller lignende pleier å ligge på ca. 300 000 kroner. Det er vanskelig å si noe om gjennomsnittlig årsinntekt da ferdige utdannende interiørarkitekter ofte er selvstendig næringsdrivende. Det er ellers markedet, særlig byggemarkedet, som påvirker inntekten.

 

Hva er viktig?

Man bør ha gode tegneferdigheter, sans for form og farge og være estetisk interessert. Arbeidet krever dessuten at man kan uttrykke seg godt både skriftlig og muntlig. Samarbeidsevne, praktisk og økonomisk innsikt er også viktig i dette yrket.

 

Hva gjør en interiørarkitekt?

Interiørarkitekter innreder private boliger og offentlig miljø, for eksempel butikker og hoteller. Oppdragene kan gjelde enten å skape et fullstendig interiør i nye eller ombygde lokaler eller ominnredning og fargesetting av eldre boliger og andre bygninger. Interiørarkitekten tar seg av bade de praktiske, økonomiske og estetiske sider ved oppdragene.

 

 

Besøk på Snøhetta

 

Vi besøkte Snøhetta arkitektkontor. Som holder til på Vippetangen 39 i Oslo. Der vi ble mottatt av Ole Gustavsen, som er sjefsarkitekt.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Ole Gustavsen

   

Arbeidsplasser/miljø

Det jobber omtrent 80 stykker på Snøhetta, medregnet kontoret i New York. Alle i Norge jobber på samme gulv og det er ikke forskjell på utstyr og plass. Jobben består mest av å være på kontoret og tegne.

 

Inntekt

Gjennomsnittlig lønn i Snøhetta ligger på 350 000, dette varierer fra årskull til årskull, for hvert år du er der stiger lønnen med 10 000 kr. Etter 10 år har du da en gjennomsnitts lønn på 450 000 kr. Etter det stiger lønnen annen hvert år med 20 000. Da tjener altså de som har jobbet der lengst mest. De som tjener mest har en lønn på ca. 650 000kr i året.

 

Det er ingen bonusordninger til vanlig, men det finnes unntak som for eksempel ”operaen”.” Operaen” var et meget spesielt unntak, det var en ”åpen” konkurranse, det vil si at hvem som helst kunne delta. Snøhetta bruker egentlig ikke å delta i denne typen konkurranser. Men det var noen som satt å jobbet med den på fritiden sin. Og da de vant konkurranse fikk de et stort honorar på 250 000 kr.!

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Inngangen til Snøhetta arkitekt kontor

 

Prosjekter

- Operaen i Bjørvika

- Biblioteket i Alexandria

- WTC minnesmerke

 

Operaen i Bjørvika

Operaen som har en av Norges beste tomter ligger sentralt i Bjørvika og har en prislapp på fantastiske 2,5 milliarder kr. Dette gjør den utvilsomt til et av Norges dyreste bygg gjennom tidene. Operaen skal være ferdig i løpet av våren 2007, men allerede nå har den begynt og ta fasong.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Biblioteket i Alexandria

Det var i konkurransen om å få bygge det nye biblioteket i Alexandria Snøhetta ble verdenskjent. Det var en lukket konkurranse, og bare noen få fikk være med.

 

Biblioteket er det største oppdraget snøhetta har fått, og snøhetta ble egentlig opprettet på grunn av biblioteket. De vant konkurransen om å få bygge det i 1989, i 1993 skrev de kontrakt og de holdt på å bygge det helt til 2002. Da åpnet det, men fortsatt arbeider de med og gjøre den helt komplett.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Utsiden av biblioteket.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Innsiden av bibliokteket

 

 

World Trade Center minnesmerket

I august i fjor søkte Lower Manhattan Development Corporation etter arkitekter som var interessert i å tegne enten et teaterbygg eller et museumsbygg på Ground Zero (World Trade Center-tomten) i New York. 68 firmaer meldte seg på. I september ble ti firmaer plukket ut til å lage forslag til teaterbygget, mens seks firmaer skulle konkurrere om museumsbygget. De 16 firmaene ble intervjuet og presenterte tidligere og pågående arbeider. I oktober ble det bestemt at Snøhetta skulle tegne muselumsbygget. Snøhetta fikk altså oppdraget uten å ha tegnet noen ting. Teaterbygget tegnes av den amerikanske arkitekten Frank Gehry.

Bygget Snøhetta nå holder på å tegne ferdig har arbeidsnavnet The Culture Complex. Partner og daglig leder Kjetil T. Thorsen i Snøhetta forteller at bygget i utgangspunktet skal romme tre enheter; The Drawing Center, The International Freedom Center og Visitors Center for tomta. – Det er ikke endelig avklart hvilke enheter som skal inn i bygget.

 

Det bygget Snøhetta arbeider med er på 25-30.000 kvadratmeter, og er budsjettert til 250 millioner dollar. Det skal stå ferdig i 2009 eller 2010. Thorsen forteller at bygningskroppen skal ligge på store dragere som igjen skal hvile på store pæler. I praksis vil bygget bæres oppe av en brokkonstruksjon, og løftes klar av bakken.

 

Bygget blir tilnærmet rektangulært. Det blir mulig å gå under bygget og gå opp gjennom bygget og ut på taket. I midten av bygget vil det gå en lyssjakt, som er bred øverst, smalner av lenger ned i bygget, før den utvider seg nede mot bakken. Sjaktens funksjon skal være å gi lys til områdene ved bakken. Det vil bli høy lysintensitet i midtrommet. I fasadene skal det legges inn mange tusen prismer som fanger lyset, og reflekterer det inn i bygningen horisontalt.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Utsiden av museumsbygget

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Inngangspartiet til museumsbygget

 

 

Etterord

Gruppen har jobbet kjempebra sammen. Vi har samarbeidet veldig bra. Alle har gitt en god innsats, men Andreas var litt dessorientert i starten.

 

Vi var og besøkte Snøhetta i Oslo, der fikk vi masse info og et godt innsyn i en arkitekts hverdag. Vi var også en liten tur på Arkitektenes Fagforbund. Det var også et hyggelig og interesant besøk.

 

Resten av tiden har vi skrevet en hel del. Vi har også laget en Power Point presantasjon.

 

 

Kilder

- Utdanning.no

- Jobbfeber.no

- Snohetta.com – Snøhetta sin hjemmeside

- Aho.no – Arkitektur og designhøgskolen i Oslo

- Afag.no – Arkitektenes fagforbund

- Olav Gustavsen – Arkitektsjef på Snøhetta


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish