Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
IslamSkriv ut Utskrift
Litt om islam.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Hvor religionen oppsto

Det første mennesket og den første profeten, Adam, var den første muslim i den betydning at han var en Guds tjerner som trodde på og forkynte Guds enhet. Sivilisasjonen og samfunnssystemet Islam begynte på den arabiske halvøya tidlig på 600-tallet, med profeten Muhammad som fikk åpenbart koranen og et levevis. Koranen og profetens eksempel utgjorde stammen i denne nye sivilisasjonen som bygget på den samme tro på Guds enhet, men på en ny lov som nå ble åpenbart.

 

Muhammad

Muhammed var den siste profeten ifølge muslimene. Han ble født i Mekka rundt år 570. Da han ble født, hadde folket glemt Allah, og i gudshuset i Mekka, var det nesten 360 bilder av avguder hengende på veggene og de tok imot betaling fra pilegrimene. Muhammed fikk mange åpenbaringer fra Allah, og disse er senere skrevet ned i Koranen.

 

Koranen fastslår at profeten Muhammad er det perfekte forbildet for muslimer. Han var et eksemplarisk menneske både religiøst, sosialt og politisk.

 

Han fikk sin første åpenbaring da han var 40 år gammel. Engelen Gabriel kom til han og sa: Les! Muhammad svarte: jeg kan ikke lese! Les sa Gabriel en gang til. Jeg kan ikke lese svarte Muhammad igjen. Etter den tredje gangen sa Gabriel: les i din Herres navn. Han som skaper. Skaper mennesker av en liten seig klump. Les: Din Herre er den store velgjører. Som ven pennen har undervist. Undervist mennesket om ting det ikke kjente. (Koranen 96 1-6)

 

Fra dette øyeblikket ble Muhammad profet og måtte bære ansvaret.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Koranen

• Den hellige boken til muslimene.

• 114 kapitler eller surer.

• Alt i koranen er diktert av Allah til Muhammad.

• Nedskrevet etter Muhammad sin død.

• Har absolutt autoritet og er ufeilbar.

• Arabisk – har aldri vært endret.

 

Ordet "Koran" eller på arabisk "Qur’an" kommer fra den arabiske roten "qara’a" som betyr "å legge sammen". Fra samme roten kommer også verbet "qara’a, qira’ah" som betyr å lese, fordi lesing innebærer å legge sammen bokstav til bokstav.

 

Mellom den første åpenbaring og den siste strekker en periode på ca. 23 år seg. Koranen ble altså åpenbart litt og litt etter behov og hendelser og ikke på en gang.

Noen lærde mener at Koranen ble sendt samlet på en gang til den første himmelen (i islam snakker man om sju himler) og deretter ble den åpenbart litt og litt.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Den Koranen som finnes i dag er en identisk kopi av den samme koranen som Sahabah samlet. Det er den samme Koranen man leser i Norge, Kina og Amerika. Det finnes ingen tvil over en eneste bokstav om den tilhører Koranen eller ikke.

 

Den siste åpenbaringen i Koranen: ”Frykt den dag da dere bringes tilbake til Gud! Da vil enhver motta fullt ut det han har fortjent. Og ingen vil lide urett”.

 

Synet på mennesket

I islam er mennesket regnet som det fremste av Guds skapninger og at det står i en særstilling. Gud skapte mennesket for å tilbe Gud på jorda. Islam understreker at mennesket er svakt, og fordi mennesket er svakt og glemmer Gud, har Gud gitt dem Koranen. Gud gjorde mennesket til sin stedfortreder på jorda. Adam fikk kunnskap om alle ting, og ble satt til å ta vare på skaperverket.

 

Synet på Gud

I islam er Guds navn Allah (Gud har for øvrig 99 forskjellige navn). Allah har alltid eksistert og vil alltid eksistere. Allah er allmektig. Han har skapt hele universet og menneskene. Menneskene ble skapt for å ta vare på jorda, og som alt annen ble de skapt for å følge Allahs lover og tilbe han. Islam betyr underkastelse eller overgivelse - den som underkaster seg den ene, sanne Gud kalles muslim.

 

Synet på livet

Muslimer mener at livet er for kort til å være et mål i seg selv. Å ha livet som et mål i seg selv gjør menneskene mer egoistiske, mer materialistiske, mer umoralske og ødelegger menneske og natur.

 

Livet for en muslim er kun en prøve og målet er å være et godt menneske med gode gjerninger. I rettferdighet blir gode gjerninger belønnet og urettferdige handlinger straffet. Hvert menneske er selv ansvarlige for sine handlinger. Den som følger Guds vei, vil komme til himmelen. Et evig liv i himmelens paradis står sentralt.

 

Syn på døden/frelse

Islam ser på døden som en naturlig del av livet. Døden betyr ikke slutten på alt, muslimene ser på døden som en overgang til en ny tilstand og en ny form for liv. Døden er bare en bro mellom to liv. Denne overbevisningen gir mennesket en følelse av sikkerhet. Islam meddeler at vi skal være overbevist på at vi fortsetter med å leve, selv etter døden. Denne overbevisningen beroliger muslimene. En muslim blir ikke fylt med redsel for døden, fordi han vet at døden er en kortvarig tilstand og ikke enden på livet. Hvis en person ikke tror på livet etter døden blir han fylt av redsel ved tanker om døden. Han vil være under et stort press slik at han vil løpe etter penger og lyster, fordi han tror at dette er hans eneste sjanse. Dette presset vil ødelegge for menneskets indre harmoni, sikkerhet og balanse.

 

Ved å hengi seg til Guds vilje finner en muslim fred i det jordlige liv og frelse i det evige liv.

 

Tradisjoner og overgangsriter

Ramadan er den 9. måneden i det islamske år, og denne måneden er den store fastemåneden i islam. Alle troende muslimer gjennomfører denne fasteperioden. De kan utsette perioden ved disse kriteriene:

• Om en er syk, og det er fare for at fasten kan forverre tilstanden.

• Om en er på en lang reise, og det er grunn til å tro at fasten vil gjøre det vanskelig å fortsette med reisen.

• Kvinner som ammer eller er gravide.

• Kvinner som er i menstruasjonsperioden.

Koranen sier: “Ramadan er den måned da Koranen ble åpenbart, som veiledning for mennesket og norm for det som er rett og galt. De av dere som er i stand til det denne måneden, skal faste i den.“ (2, 185)

 

Muslimer sier :

• Vi styrker vår selvkontroll ved å faste. Det bygger vår karakter.

• Å faste fremmer erkjennelse og bevissthet, vi kommer på et vis nærmere oss selv.

• Kroppen kan fysiologisk sett ha godt av å faste.

• Det ligger velsignelse i fasten, om en bygger den på gudstro (og ikke på ateistisk eller agnostisk tro).

 

Trosbekjennelsen (det finnes ingen guddom uten om Allah og Muhammad er hans profet) hviskes inn i øret på den nyfødte.

 

Omskjæring står ikke nevnt i Koranen, men omskjæring av guttebarn er en tradisjon innenfor Islam.

 

Giftemålet er for eksempel en sekulær kontrakt, og islam foreskriver ingen fast seremoni.

 

Rett etter døden skal øyene og munnen lukkes og armene skal strekkes ned langs kroppen, og ansiktet skal legges mot Mekka. Avdøde skal stelles av en med samme kjønn. Selve gravleggelsen skal skje samme dag som vedkommende dør. Ved graven leser en religiøs leder en bønn til den avdøde. Etter begravelsen skal alle følge med til avdødes hjem hvor det skal serveres mat. Ifølge Koranen skal det sørges i fellesskap i tre dager.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Hadj: Denne reisen til Mekka skal utføres av alle troende muslimer minst én gang i løpet av livet om de har mulighet til det. Hadj foregår i den tolvte og siste måneden i året. Når pilegrimen nærmer seg Mekka må pilgrimsdrakten (ihram) tas på. Dette er et tøystykke uten søm. Kvinnene tar på seg en fotsid kledning og hodeplagg. Pilegrimen skal ikke barbere seg, klippe seg, klippe negler, bruke parfyme eller hårolje, ikke ha sex, ikke drepe dyr eller hugge trær mens man gjennomfører hadj. Underveis skal en rekke ritualer utføres, bl.a. skal man gå syv ganger motsols rundt Kaba.

 

Fem ganger i døgnet forretter de troende muslimer sin gudstjeneste, gjerne i moskeen sammen med andre og ledet av imamen, men også ellers hvor som helst de befinner seg når bønnetimen er inne. De ruller ut sine bønnetepper og vender seg mot Mekka. Før bønnen skal en vaske ansikt, hender og føtter. Den første ettermiddagsbønnen hver fredag er spesiell og er den egentlige felles bønnesamlingen. Da samles de troende i moskeen og imamen holder en preken før bønnen.

 

Kilder:

KRL-boka, Leksikon og Internett (www.islam.no, www.puggandplay.com …)




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish