Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Kampen mot kreftSkriv ut Utskrift
Litt om hvordan kreft oppstår og hvordan man kan forebygge kreft.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Kreft er en velkjent sykdom, som påvirker svært mange mennesker. De fleste av oss vil bli rammet av kreft på en eller annen måte, enten er det noen vi kjenner som får diagnosen eller oss selv. Sykdommene som kommer under fellesbetegnelsen kreft, er svært varierende i både hvor og når de oppstår og hvor farlige de er.

 

De siste 50 årene har det vært en drastisk økning i antall krefttilfeller i Norge, og i år vil ca 20 000 nye nordmenn og over 12 millioner mennesker i hele verden få kreft. Over halvparten av dem vil dø av sykdommen

 

Hvordan oppstår kreft?

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Menneskekroppen består av flere milliarder celler, og gamle celler byttes stadig ut med nye. Det skjer når gamle celler lager kopier av seg selv ved en celledeling, og de nye blir cellene helt identiske som de gamle.

 

De aller fleste gangene går celledelingen helt problemfritt, men noen ganger hender det at genene får skader under delingen. Cellene som har en feil blir som regel ødelagt av kroppens forsvarssystem, men dersom disse unormale cellene ikke fjernes kan de bli til kreftceller, som kan utvikle seg videre til en kreftsvulst. Disse unormale cellene kan utvikle seg i alle delene av kroppen, i alt fra munnen og huden til lungene og andre organer.

 

Kreftceller

 

Utviklingen fra en vanlig celle til en kreftsvulst:

<bilde>

Logg inn for å se bildet


Ofte må cellens genmateriale mutere fire til seks ganger før å bli en fullt utviklet kreftsvulst. Det kan ta opptil 20 år fra den første gangen det skjer en feil ved celledelingen, til en svulst er stor nok til å bli oppdaget, men andre ganger kan utviklingen gå mye raskere. Hvis kreftcellene i tillegg transporteres med blod- eller lymfesystemet, kan det også dannes kreftsvulster helt andre steder i kroppen enn der den første unormale cellen oppsto. Dersom dette skjer og kreftcellene sprer seg til flere organer, er sjansen for å overleve lavere.

 

Lymfespredning i en kreftsvulst

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Ikke alle svulstene som dannes er farlige, de kalles godartede eller benigne svulster. Noen ganger kan det dannes svulster bare fordi enkelte celler deler seg raskere enn normalt, og disse cellene blir som regel bare litt forskjellig fra morcellen. I de benigne svulstene er det normalt en jevn avgrensing eller kapsel mellom de normale og unormale cellene. Fordelen med de benigne svulstene er at de ikke sprer seg til andre deler av kroppen, men det kan imidlertid oppstå problemer hvis de trykker på vevet rundt. Derfor anbefales det å fjerne svulstene, selv om de er godartede.

 

Kreftsvulstene, de såkalte ondartede eller maligne svulstene, består av kreftceller. Disse kreftcellene vokser enkeltvis eller som fingerlignende utvekster inn i normalt vev, altså uten kapsel eller jevn synlig grense.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet


 

 

Kreftceller                          Kreftundersøkelse

 

 

Hvordan minimalisere sjansen for å få kreft?

 

Hittil er det er ingen medisiner som gjør oss immune mot kreft, men det er imidlertid mye vi kan gjøre for å minimalisere sjansen for å få kreft. Hvert tredje krefttilfelle kan forebygges, og så mye som 30-40% av alle krefttilfellene som oppdages i Norge, kan være knyttet til dårlig levestil, og spesielt til usunt kosthold og røyking. Ved å noen få, ganske enkle grep kan man minimalisere sjansen for å få kreft betraktelig:

 

1. Vær røykfri

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Undersøkelser viser at ca 85 % av alle lungekrefttilfellene, kan spores tilbake til røyking, og fordi det blir flere og flere kvinner som røyker, er det stadig flere kvinner som får lungekreft, som er en svært dødelig kreftform. Hos ca 50 % av de får kreft i spiserøret, svelget og munnhulen er bruk av tobakk hovedårsaken.

 

Årsakene til dette er mange. Tobakksrøyken inneholder mange stoffer som er svært skadelige for blodårene og for blodet. Studier viser også at røyking øker insulinresistensen, noe som gjør at de som får behandling mot høyt blodtrykk, får mye lavere effekt av medisinene.

 

I dag er det heldigvis flere som greier å slutte, takket være både røykelover, holdningsendringer, røykekuttgrupper, hjelpemidler og legemidler. Jo tidligere man klarer å slutte, jo bedre. Selv for de som har røykt i mange år, er det veldig store fordeler med å slutte. Når du slutter å røyke, begynner kroppen umiddelbart å reparere de skadene som den har fått på grunn av røyken. Etter mindre enn 20 minutter har blodtrykket og pulsen sunket til det normale, og etter ca 1 dag er risikoen for hjerteinfarkt mye lavere. Mens det tar hele 5 år før risikoen for å dø av lungekreft er redusert halvveis ned mot ikke-røykerne.

 

For de som imidlertid ikke greier å legge fra seg røyken, bør de ikke røyke i nærheten av andre. Passiv røyking kan nemlig også føre til økt risiko for lungekreft, i tillegg til en hel del andre sykdommer. Passiv røyking er spesielt farlig for barn.

 

Ved passiv røyking utsettes man for en såkalt ”sidestrømsrøyk”, den delen av røyken som røykeren ikke inhalerer. Det er de farligste stoffene som finnes der, blant annet en del kreftfremkallende stoffer.

 

 

2.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Vær forsiktig med alkohol

    

Lenge har det vært diskutert om det er noen helsefordeler ved å drikke alkohol, men dette er lite sannsynlig. Imidlertid er det en klar sammenheng mellom høyt alkoholforbruk og hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og fedme.

 

Forskning viser også at alkohol øker risikoen for flere typer kreft, blant annet munn-, svelg-, lever-, kolon- og brystkreft. I den europeiske kodeksen mot kreft, anbefales det å drikke maks en alkoholenhet per dag i gjennomsnitt, selv om dette heller ikke er absolutt risikofritt. Risikoen for å få kreft øker nemlig i takt med alkoholforbruket, i tillegg forsterker de negative virkningene av tobakk og alkohol hverandre og øker risikoen for kreft.

 

3. Unngå overvekt

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Overvekt er et økende problem i samfunnet, og det er blitt flere overvektige enn det er undervektige. På rundt 30 år har den norske gjennomsnittsmannen blitt 9 kg tyngre, mens den norske gjennomsnittskvinnen har blitt 4 kg tyngre. 8-10 % av den norske befolkningen lider i dag av overvekt.

 

Grunnen til at vi blir tyngre og tyngre at hverdagsaktiviteten har gått ned, fordi bil og andre tekniske hjelpmidler forenkler hverdagen, i tillegg til at vi spiser mye mer sukkerholdig og usunn mat.

 

Med overvekt følger det økt risiko for en rekke sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes, i tilegg til økt risiko for spesielt bryst- og livmorkreft.

 

Fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan redusere vekten, men det er viktig å understreke at det er sunnere å være litt overvektig og veltrent, enn tynn og utrent.

 

4. Vær fysisk aktiv

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Kroppen vår er skapt for bevegelse, men i dagens samfunn beveger vi oss mindre og mindre. Vi bruker biler og andre tekniske hjelpemidler, i stedet for å bevege oss.

 

Fysisk aktivitet beskytter både mot fysiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og diabetes, noen angst og lidelser og noen kreftsykdommer, særlig brystkreft og tykktarmskreft.

 

Det anbefales at vi bør være fysisk aktive minst en halvtime per dag, fordi kroppen vår trenger mosjon for å fungere godt. Mosjon er også bra for appetitten og øker forbrenningen. En livsstil med trening, sunn mat og vektkontroll kan minimalisere risikoen for både kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Mosjon er svært viktig både for den fysiske og psykiske helsen vår.

 

5. Spis mer frukt og grønnsaker og mindre rødt og brent kjøtt

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Forskning viser faktisk at over 30 % av alle krefttilfeller kunne hvert unngått hvis vi hadde spist sunnere. En dobling av inntaket vårt av frukt og grønnsaker kan faktisk alene forebygge ca 20 % av krefttilfellene, og det tilsvarer hele 4400 personer som rammes av kreft i Norge.

Både i Norge og andre land spiser vi altfor mye ”feil” mat. Kostholdet vårt inneholder i gjennomsnitt altfor mye fett, salt og alkohol. Vi burde helder spise mer mat som inneholder stivelse, kostfiber, vitaminer og mineraler. Den enkleste måten på å få til det er å spise frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Verdens helseorganisasjon anbefaler at vi skal spise minst 400 gram frukt og grønt hver dag, eller 5 om dagen.

 

I frukt og grønnsaker finnes det nemlig mange stoffer som motvirker kreft. Disse stoffene kalles antioksidanter, og de reparerer skader på cellene våre og minimaliserer risikoen for å utvikle en sykdom.

 

Vi bør også være forsiktig med å spise rødt kjøtt, og helst minske inntaket av rødt kjøtt. Vi bør også passe på at kjøttet ikke blir svidd. Det er påvist at det dannes akrylamider og mutagene stoffer i maten når den svis, og disse stoffene er kreftfremkallende.

 

6. Vær forsiktig med soling og solarium

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Solen er nødvendig for alt liv på jorda, og vi er også avhengig av sola. Enten det er på sydenferie eller på påskefjellet er det alltid godt med litt sol. Med en gang solen gløtter fram, hiver vi av oss klærne og legger oss ned på verandaen for å bli brun.

 

Litt sol nå og da er bare bra for kroppen, men overdreven soling kan være skadelig. Solforbrenning og overdreven soling er faktisk den viktigste årsaken til føflekkreft og hudkreft. Hudkreft er den raskest økende kreftformen i Norge, høyst sannsynlig på grunn av våre solvaner.

 

Det viktigste man kan gjøre, er å smøre seg godt med en solkrem med høy faktor som beskytter mot alle typer stråling, og unngå å bli solbrent. Det anbefales å ikke sole seg når solen er på det sterkeste, mellom klokken 12 og 15, og ta pauser eller kle på seg. Har man blek hud bør man være ekstra forsiktig, og la huden venne seg til solen gradvis. I Norge er det svært mange som får hudkreft, og årsaken til at det er at vi soler oss brått og lenge den korte tiden vi har solen her.

 

På grunn av manglende sol, er det også mange som benytter seg av solarium. Dette anbefales ikke, fordi solarium er skadelig mot kroppen og øker risikoen for å få hudkreft enda mer.

 

7. Hold deg unna kreftfremkallende stoffer og stråling

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Det er mange av de stoffene og gassene som vi omgås som kan være kreftfremkallende. Eksempler på dette er tjærestoffer, asbest, arsen-, krom- og nikkelforbindelser, radongass, tre- og lærstøv, benzen og kreosot. Disse stoffene bør vi holde oss unna, og folk som jobber i yrker hvor man er utsatt for å puste inn støv fra krom- og nikkelforekomster og asbest, bør være spesielt forsiktig.

 

Etter røyking er eksponering for radongass den viktigste årsaken til lungekreft, og ett av ti norske hjem har for høye verdier av radongass i huset. Derfor anbefales det at alle i eneboliger og boliger som har flater mot bakken, å sjekke nivået av radongass.

 

8. Kontakt lege hvis du opplever forandringer i kroppen

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Hvis du merker forandringen i kroppen som du ikke vet grunnen til, bør du kontakte lege og få det undersøkt. Kroppen sender nemlig ut signaler når noe er galt, og noen ganger kan forandringer i kroppen være et tegn på kreft. Og jo tidligere en sykdom blir oppdaget, jo større er sjansen for å bli frisk.

 

 

9. Delta på kreftundersøkelser

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Det anbefales at sterkt å delta på statlige kreftundersøkelser, dette spesielt for kvinner. I dag får alle kvinner i alderen 50-69 år tilbud om mammografi-undersøkelse som kan avdekke brystkreft, og alle kvinner mellom 25 og 69 anbefales å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert 3.år. Som sagt vil en undersøkelse kunne oppdage en svulst før den får spredd seg eller bli stor, og dermed øke sjansen for å bli frisk.

 




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish