Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Barnets utviklingSkriv ut Utskrift
Hvordan mennesket utvikler seg, og lærer fra fødselen av.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Vi mennesker utvikler oss hele livet. Det skjer hele tiden en utvikling som gjør at vi forandrer oss. Vi har alltid med oss de erfaringene vi har gjort tidligere i livet. Utvikling er både en forandring til noe nytt og en fortsettelse av det som har vert. Utviklingen styres innenfra, av biologiske mekanismer og arv, dels utenfra og av påvirkninger fra det miljøet vi lever i. Studiet av mennesket fra det blir født til det dør kalles utviklingspsykologi. Selv om mennesket utvikler seg gjennom hele livet er det utviklingen som skjer i barneårene som er veldig viktig og mest interessant. De erfaringene og de opplevelsene vi får i barneårene kan bli avgjørende for mye av det som skjer senere i livet.

 

Hvordan skjer utviklingen?

Hva utvikling er kan forklares på forskjellig e måter. Man kan for eksempel se på utvikling som en jevn bevegelse mot stadig flere og nye funksjoner og ferdigheter. Etter denne måten å beskrive utvikling på tilegner vi oss stadig nye ferdigheter og funksjoner og videreutvikler de tidligere egenskapene. For eksempel: først ligger bare barnet der, så kan det sitte, så begynner det å krype, deretter reiser barnet seg og til slutt lærer det å gå.

 

Fysisk utvikling

I den første tiden av barnets liv er mye av bevegelsene og adferden hos barnet styrt av reflekser. Barnet trenger disse refleksene til å overleve og for å greie ulike oppgaver i livet som for eksempel å suge, svelge, tisse og bæsje. I de første levemånedene skjer det gradvis en overgang slik at dette etter hvert blir styrt av barnets vilje, men handlinger som å tisse å bæsje blir styrt av reflekser helt til barnet er et par år gammelt.

 

Noen sentrale reflekser:

- Søkerefleksen: barnet vender automatisk hodet og dermed munnen til den siden hvor det kjenner berøring mot kinnet. Eks: Når barnet legges mot moras bryst, vil det automatisk vende hodet mot brystet og søke etter mat.

- Blunkerefleksen: Beskytter øyet mot skader og sterkt lys.

- Griperefleks: Barnet griper og holder godt fast rundt det som det kjenner i hånden. Eks: man kan løfte barnet ved å putte en finger i hver hånd, så sterk er denne refleksen. Den avtar når barnet er 3-4 måneder gammelt.

- Moros refleks: barnet gjør en omklamrende bevegelse med armene dersom den utsettes for plutselig støy eller en brå bevegelse.

- Gangerefleksen: barnet gjør gangbevegelser når beina berører et fast underlag.

 

Refleksene har stor innvirkning på barns utvikling fordi de er hjelper barnet i møtet med de første utfordringene i livet, som å få i seg mat og luft og beskytte barnet mot fare.

 

Sansene: det nyfødte barnet møter en helt fremmed verden etter fødselen. Ingenting av det de smaker, lukter, ser eller føler har det opplevd før. Men noen hørselsinntrykk kan barnet kjenne igjen fra det lå i mors mage. Sansene sørger for de første opplevelsene barnet får av verden. Hørsel, smak, syn, lukt og følesansen er de viktigste den første tiden. Senere blir også balanse og bevegelsessansen mer viktig.

 

Synssansen: barnet kan fra helt fra fødselen av følge en gjenstand som beveger seg langsomt. De er interesserte i klare kontraster, streke farger og mønstre. De første levemånedene kan bare barnet se klare farger som rød, blå og oransje. De første ukene ser barnet svært uklart, og de fleste synsinntrykkene er uklare. Når barnet er to måneder gammelt begynner barnet å reagere på synsinntrykkene og orientere seg i miljøet ved hjelp av øynene. Derfor blir det lettere å øyenkontakt med barnet når det er ca to måneder. Barnet begynner også å smile mer. Når barnet er i denne alderen er det lurt at det henger en rangle, uro eller noe lignende over senga som barnet kan ligge og se på. Slik kan de ligge helt i ro i flere minutter. Synssansen er ferdig utviklet når barnet er ca 6 måneder.

 

Hørselssansen: hørselen er allerede godt utviklet når barnet blir født. De kan oppfatte hvor lyden kommer fra og vender seg ofte mot dit den kommer fra. Barnet kan også tidlig skille mellom ulike lyder som for eksempelbankelyder og ringelyder. Barnet kan også tidlig i livet skille mellom lyder i språket som for eksempel p-lyden og b-lyden, det er viktig når barnet en dag skal begynne å forstå språket. Dersom foreldrene snakker og leser mye for barna helt fra de er små, vil det fremme barnets evne til språkutvikling og evne til å tenke. Mor og far sin stemme er veldig viktig for barnet, den er trygg og god og kan føre til at et urolig barn roer seg.

 

Smaks og luktesansen: et nyfødt barn kan skille mellom søtt, salt, surt og bittert. Det kan også gjenkjenne enkelte lukter som for eksempel lukten fra moras kropp og bryst.

 

Berøringssansen: et nyfødt barn har god evne til å oppfatte berøring.

Det kjenner godt hvordan vi tar på det når vi masserer det og stryker det over huden. Barnet kjenner også smerte om vi holder det for hardt. Barnet danner seg bilder av omgivelsene gjennom berøringer som det kjenner, om de er snille eller slemme. Når barnet opplever mange gode og behagelige berøringer opplever barnet at foreldrene og de andre rundt dem er snille og ønsker det beste for dem. Derfor mener mange forskere at det er viktig for en god utvikling at barnet får berøring og stimulering gjennom huden.

 

Hva betyr sanseopplevelser for utviklingen?

Hørsel, syn, lukt, smak og berøring er de grunnleggende sansene som gir barnet innformasjon om verden. I tillegg kommer rytme, bevegelse, og kroppsstilling. Barnet er opptatt av å utforske omgivelsene gjennom sansene sine helt fra de er nyfødt. Barnet trenger derfor å høre stemmer, se farger, ansikter, ulike mønstre, kjenne ulike smaker, bli tatt på og kost med. Alt dette er det foreldrenes ansvar at blir dekket, fordi at barnet ikke greier å gjøre så mye selv for å organisere slike erfaringer før de kan krabbe elle gå. Hel fra fødselen av er sansene spesielt tilpasset for å ta imot stimulering fra andre mennesker. De vil for eksempel heller høre en menneskestemme enn andre lyder, og heller se ansikter fremfor andre synsinntrykk. Etter noen måneder vil også barnet kunne se forskjell på ansiktsutrykket til enn person om de er sinte, glade eller lei seg. Barnet påvirkes av ansiktsuttrykkene våre dersom at de ser at vi smiler når vi ser på dem vil de ofte smile tilbake. Barnet foretrekker sanseinntrykk som er sammensatt av kompliserte og sammensatte mønstre fremfor de enkle glatte, derfor er det viktig at for eksempel senga til barnet inneholder slike sanseinntrykk som stimulerer barnet.

 

Barnet skaffer seg kjennskap til nærmiljøet ved å stappe ting i munnen. De smaker, suger og kjenner på det ved hjelp av munnen. Derfor kalles denne fasen for den orale fasen. Dersom barnet får kjeft når det stapper ting i munnen vil det få en forsinket eller forstyrret utvikling fordi de fratas en viktig måte å lære på. De voksnes oppgave er å passe på at det ikke ligger ting som er farlige for barnet å stappe i munnen som for eksempel ødelagte leker, klinkekuler og lego rundt og slenger.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Motorisk utvikling:

Motorisk utvikling er den utviklingen som skjer med muskulaturen i kroppen, evnen til å bevege seg og bruke armer og bein. Det er nær sammenhenger mellom den motoriske utviklingen og andre utviklingsprosesser. Barnet får for eksempel sterkere sanseinntrykk ettersom de begynner å reise seg opp. Tankene og forståelsen vil også endre seg ettersom barnet får andre sanseinntrykk. Den motoriske utviklingen gir barnet nye muligheter til å delta i sosiale samspill med andre mennesker. Alle sidene ved barns utvikling henger derfor sammen.

 

Den motoriske utviklingen følger et mønster som er blitt bestemt av modningen i nervesystemet og muskulaturen. Hjernen og de andre delene av nervesystemet er ikke ferdig utviklet når barnet blir født. Det skjer derfor en modning i nervesystemet i barnets første leveår. Denne modningen forutsetter at barnet beveger seg, fordi bevegelsene stimulerer utviklingen av isolasjonen av nervetrådene slik at beskjedene kan gå raskere til og fra hjernen.

 

I denne sangen tar foreldrene hendene til barnet og klapper dem sammen, slik får barnet beveget armene.

 

Klappe kake søte

Dyppe den i fløte.

Dyppe den i sukkervann,

Så kom dr en gammel mann,

Som ville kaka prikke¨

Med en liten gullstikke.

 

Milepæler i den motoriske utviklingen hos barn:

3 måneder: Ruller seg over på siden.

5 måneder: Har noe tyngde på beina.

6 måneder: Sitter alene.

7 måneder: Står med støtte.

9 måneder: Går med støtte.

11,5 måneder: står alene

12 måneder: går alene.

 

Men det er viktig å huske at barn utviker seg i forskjellig tempo. Dette er ingen fasit.

 

Modning og læring:

Det er viktig at barnet lever i et miljø som fremmer både sanseutvikling og motorisk utvikling. Men det er galt å stimulere barn til å lære noe som de ikke er modne nok for. Det er for eksempel ingen god ide å prøve å venne et 1år gammelt barn av med bleier, fordi at muskulaturen i endetarmen og rund urinrørsåpningen er ikke utviklet nok til at barnet greier å kontrollere den før i 2års alderen.

 

Gripeevnen:

Barn blir tidlig interessert i omgivelsene rundt det. Det begynner å strekke ut armen for å gripe etter ting allerede fra det er 1-2 måneder gammelt. Men det har ikke kontroll over armene før det er ca 5 måneder gammelt. Utviklingen går fra bruk av de store musklene i armen de som bøyer og strekker den, til finere bevegelser i fingrene. I begynnelsen når barnet griper om ting lar de først alle fingrene holde rundt tingen fra samme side. Men når det nærmer seg 7 måneders alderen greier de å holde en ting mellom tommelfingeren og de andre fingrene, dette kalles pinsettgrepet. Alt de får tak i puttes i munnen for nærmere undersøkelse. På denne måten lærer barnet seg hvordan harde, myke, runde, kantete, glatte og klumpete ting kjennes, dermed lærer de mer om omgivelsene hvordan ting ser ut, og hvordan de er å ta på. Barn i denne alderen liker å løfte ting opp for så å slippe dem i gulvet, slik lærer de seg etter hvert sammenhengen mellom sine egne handlinger og konsekvensene av dem.

 

Å lære å gå:

Barnet blir flinkere til å bevege seg når det er omkring 6-8 måneder. Først skyver det seg bakover og deretter begynner det å krabbe. Så reiser det seg opp, og når barnet er omkring et år gammelt lærer det seg å gå.

 

Barnets muskelstyrke og evne til å kontrollere dem utvikler seg litt etter litt. Barnet kan vanligvis sitte med støtte fra det er 3-4 måneder, mens når det er 7-8 måneder er balansen så god og musklene så godt samordnet at barnet kan sitte uten støtte. Barnet vil kunne støtte seg opp i stående stilling fra det er ca 9 måneder gammelt, og begynne å gå når det er ca 1 år.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Alder, modning, stimulering og utvikling.

Barnet opplev er verden på en helt ny måte ettersom bevegelsesutviklingen går fremover, derfor blir det større forskjeller mellom enkeltbarn. Rett etter fødselen går forskjellene ut på søvn- og spisevaner og hvor rolige/urolige barna er. Disse forskjellene blir tydelige frem mot 1års alderen. Aktive og utprøvende barn får flere erfaringer fra omgivelsene enn rolige og forsiktige barn.

 

Sanseutviklingen og den motoriske utviklingen foregår i et samspill mellom modning og læring. Barnet kan for eksempel ikke lære seg å gå før muskler nerver eller skjelett har utviklet seg ordentlig. Modning er dermed en forutsetning for at barnet skal lære. Barnet trenger også rikelig med stimulering som ved å få forskjellige sanseinntrykk som å høre forskjellige stemmer, musikk og sang blir tatt på og får lov til å ta og føle på andre mennesker.

 

Tanke og språkutvikling:

Før i tiden så man på barnet som en tom boks som skulle fylles opp av de voksne. Barnets hjerne skulle fylles opp med ulike sanseinntrykk. Men et barn er ikke noen tom boks når de blir født. Allerede på fosterstadiet registrerer barnet inntrykk. Etter fødselen skjer det en gradvis utvikling av tanke- og språkevnen som henger tett samme med hverandre. Små barn har en evne til å formidle tanker å løse problemer allerede før de kan snakke. Det gjør de for eksempel ved å gråte når det har behov for ny bleie eller ikke har det godt.

 

Tankeutvikling:

Barnet har ingen kunnskap til verden når det blir født. De har spesielle forutsetninger for å reagere på og gjøre seg nytte av den verdenen de møter når de blir født. Hjernen er veldig mottakelig for visse sanseinntrykk. Fra barnet er 0-ca 2 år er det veldig avhengig av det konkrete, det som det kan se og ta på. Barnets språk består av symboler, det betyr at de betyr noe utenom seg selv. Det er ikke bare i språket barnet bruker symboler. De leker at dokker kan være mennesker, og at trebiter kan være biler. Barnets tankegang utvikler seg gradvis fra det konkrete som barnet kan se og ta på mot symboler.

 

Studiene i tankeutviklingen:

Jean Piaget er en sveitsisk barnepsykolog. Han har preget vårt syn på barnas tankeutvikling, også kal kognitiv utvikling sterkt. Han mener at barnet lærer best når det er samsvar mellom det som barnet skal lære og hvilken evne de har til å lære. Han mener at barn gjennomgår bestemte stadier av tankeutviklingen. Tenkningen blir mer og mer logisk for hvert stadium i utviklingen. Disse stadiene er de samme for alle mennesker, men rekkefølgen er bestemt av arven. Tenking er nødvendig for at vi skal tilpasse oss i miljøet rundt oss. Piaget mener at barnet utvikler seg gjennom aktiv utforskning av miljøet de lever i og lærer ved å være aktive og utforskende.

 

Piaget fire stadier:

 

- Det sensomotoriske stadiet, ca 0-2 år.

- Det preoperasjonelle stadiet, ca 2-7 år.

- Det konkretoperasjonelle stadiet, ca 7-12 år.

- Det formaloperasjonelle stadiet, ca 12-15 år.

 

Det sensomotoriske stadiet.

 

Dette er det tidligste stadiet i tankeutviklingen. Utviklingen skjer når barnet bruker sansene sine og lærer seg sammenhengen mellom egne bevegelser og det som skjer i omgivelsene. Barnet lærer å oppleve seg selv som et eget individ. Når barnet er nyfødt styres adferden deres av reflekser, men i løpet av det første leveåret blir barnet mer orientert mot de ytre omgivelsene. Når barnet er ca 4 måneder forstår det ikke at en leke fortsatt ”er der” selv om du gjemmer den. Men når barnet er 7-8 måneder gammelt vil det leke etter leken når det ikke lenger ser den. Barnet har nå lært at objekter eksisterer uavhengig av dem selv, det kalles objektpermanens. Når barnet nærmer seg et år øker interessen for leker og andre ting og de tar på og undersøker alt de kan få fatt i. Når barnet nærmer seg to år kommer di i en overgangsfase mellom en tenkning på grunnlag av det de ser eller kan berøre og høre til en tenkning grunnlagt på symboler. Barnet begynner også å forstå sammenhenger som er knyttet til tid og rom. For eksempel noe som har vært og noe som kommer til å skje, -verden er ikke bare her og nå.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Språkutviklingen:

Barnet lærer seg å mestre språket i løpet av de første leveårene. Det å lære språk bygger på en del medfødte egenskaper.

 

Mottakelighet for språklyder: Sanseapparatet hos spedbarn er spesielt mottakelig for menneskelig tale. Hørselen er spesielt følsom i det toneleiet som mennesker vanligvis snakker i. Dessuten er også spedbarn spesielt optatte av menneskestemmer. Språket deler seg i lydgrupper som for eksempel ”ma” og ”pa” som finnes i ord som mamma og pappa. Det er viktig at barnet oppfatter disse lydgruppene for at det skal kunne oppfatte og forstå språket.

 

Evnen til å produsere språklyder: Når barnet er ca 2 måneder gammelt lager det bablelyder med mange o-lyder. Men den virkelige bablingen begynner ikke før barnet er ca 6 måneder. Pa-pa-pa, ma-ma-ma, na-na-na. Bablingen er omtrent den samme for alle barn i alle land. Døve barn babler også, men den avtar frem mot 1års alderen men hørende barns babling øker frem mot 1årsalderen. De lager også flere lyder som likner språklyder etter hvert.

 

Evnen til å kommunisere: Samspillet mellom barnet og foreldrene har en sentral rolle i språkutviklingen. Foreldrene bruker både ord og lyder når det forteller noe til barnet, mens barnet signaliserer på sin måte, for eksempel gjennom å gråte. Når barnet er mellom 1 og 2 måneder lager det klynkelyder når det føler ubehag og godlyder når det kjenner velvære. Barnet kan ”samtale” med de voksne, barnet lager lyder og de voksne snakker tilbake. Dermed lærer barnet at omgivelsene svarer eller reagerer på de lydene det lager. Fra barnet er 6 måneder, hjelper ”sosiale leker” barnet til å se at utveksling av innformasjon består i en veksling mellom to parter. Fra barnet er ca 9 måneder begynner det å ta i bruk signaler for å dirigere og kontrollere andres adferd. Det peker for eksempel på det de vil ha og viser frem noe det har i hånden.

 

Oppdagelsen av språket: når lyder blir til ord skjer det en endring i barnets måte å tenke på fra konkret her og nå tenkning til symboltenkning. Barn lærer mange ord ved at foreldre peker på ting og sier hva det er. I begynnelsen kan ett enkelt ord symbolisere mange ting. For eksempel kan ”møøø” symbolisere alle dyr. Etter hvert som barnet lærer nye ord blir en ordene en hjelp til å tenke. Barnets tenking er preget av det de mener med det de sier. Når di for eksempel sier: pappa dum, er det et uttykk for hvordan verden ser ut gjennom dette barnets øyne. Ord og erfaring danner grunnlaget for begrepslæring. Først kaller de alle dyr for ”møøø” så lærer de at dette ordet bare kan brukes om visse dyr, så lærer de seg å bruke ordet hund og finner ut at dette visse firbeinte dyr med spesielle felles trekk. Nå har ordet hund fått et begrepsinnhold. For at barnet skal utvikle tankeevnen og lære seg språk og begreper er det viktig at det får gjøre mange forskjellige og varierte erfaringer i ulike situasjoner. Gjennom daglige gjøremål som mating, stell og lek lærer barnet hvordan ordene består i lyder, og at språket består i forskjellige tonefall, rytmer og styrke, selv om de til å begynne med ikke forstår språket.

 

Ettordsstadiet:

I ettårsalderen uttrykker barnet enkeltord som inneholder mye innformasjon. Enkle ord som mamma, pappa og melk forteller sammen bed kroppsspråket hva barnet ønsker å formidle. Or kan derfor bety forskjellige ting i ulike sammenhenger. De første lydene som barnet lager inneholder a-lyder og harde konsonanter som p og b. senere begynner barnet å uttrykke nasale lyder som m-lyden. R-lyden er og lydkombinasjonen str- er vanskelig for barnet å uttale.

 

Toordsstadiet:

Nå begynner barnet å sette sammen ord. Først to ord og senere flere. Dette skjer ca når barnet er 18 måneder og på samme måte i de fleste språk. Barnet greier ikke å forme fullstendige setninger, fordi at ordforrådet ikke stort er nok og hukommelsen begrenset. De forstår heller ikke regler som begrenser språket. Barnet kan forstå budskapet som formidles i setninger. Når barnet er 18 måneder gammelt har det et ordforråd på ca 25 ord. Når barnet er kommet i toordstadiet skjer utviklingen raskt og barnet vil straks kunne sette sammen mer fullstendige setninger. Setningene i toordstadiet mangler verb og barnet sier ”mamma kaker” i stedet for ”mamma baker kaker”. Barnet lærer de grammatiske reglene ved å høre på andre og når de får reaksjoner på det de sier.

 

Emosjonell og sosial utvikling:

Følelser kan beskrives med ord som opphisselse, sinne, glede, likegyldighet eller forventninger. Følelser er noe vi opplever. Samtidig skjer det fysiske reaksjoner i kroppen. Spedbarn kjenner for eksempel ubehag når de kjenner seg sultne, musklene spenner seg og det begynner å gråte. Etter hver som barnet utvikler seg og får nye erfaringer skjer det en gradvis spesialisering av følelsene.

 

Barnet lærer å kjenne sine følelser, lærere å tenke på seg selv som et eget menneske og utvikler en selvoppfatning og en egen identitet gjennom samspill og samvær med andre. Først er det de voksne omsorgspersonene hjemme og i barnehagen, men senere vil også lekekamerater i nabolaget eller i barnehagen spille en viktig rolle. Den sosiale og emosjonelle utviklingen medfører forandringer som:

·   Barnet går fra å være avhengig til å bli selvstendig og uavhengig.

·   Det går fra å være hjelpeløs ti å mestre ting og være oppfinnsom.

·  Det går fra å mangle ferdigheter til å bli selvhjulpen og kompetent.

 

Etter hvert som barnet blir det mer og mer uavhengig av de voksne. Det spiser, kler seg og sier selv ifra hvis det er noe det trenger. Men barnet må også lære seg å bli glad i og stole på andre mennesker.

 

Jeg følelsen:

Barnet greier ikke å skille helt klart mellom seg selv og omgivelsene. Når barnet opplever at mor og far gir dem det de trenger og gir dem mye kjærlighet opplever barnet gode følelser. Men dersom barnet opplever at foreldrene ikke har tid eller ork til å gi dem det de trenger opplever barnet negative opplevelser. Barnets følelser kan beskrives med at når mor og far er snill er jeg snill. Etter hvert som barnet får flere positive og negative erfaringer blir barnets selvoppfatning, identitet preget av disse opplevelsene. Derfor er barnets første leveår et en viktig periode i den følelsesmessige utviklingen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Det viktige samspillet:

0-2 år: barnet og foreldrene tilpasser seg hverandre i spedbarnstiden. De to første månedene av livet blir barnet styrt av en medfødt rytme som bestemmer når det skal være våkent, sover, og vil ha mat. Dermed er det også lettere for foreldrene å kjenne barnas rytme, og foreldrene skjønner raskt om barnet gråter fordi det er sultent eller om det er noe annet som er galt. Smilet og gråten er på en måte spadbarnets eneste måte å kommunisere med foreldrene på. Gjennom gråten kan barnet formidle at det er sultent, mistrivsel, ubehag, smerte, kulde varme eller ensomhet. I starten gråter barnet vanligvis når det føler et diffust ubehag som for eksempel sult, men etter hvert får gråten små nyanser som foreldrene kan kjenne igjen. Forskere har funnet ut at gråten varierer hos de fleste barn, alt etter hvilket ubehag de kjenner. Når barnet er ca 2 måneder gammelt begynner det å gråte når det ikke har kontakt med voksne. Det smilet vi ser hos barnet de første ukene er ikke et ekte smil, men en refleksbevegelse. Barnet begynner ikke å smile for å uttrykke velvære og trivsel før det er ca 4 uker gammelt. Når foreldrene blir smilt til av barnet føler de seg privilegert og verdsatt, dette har positiv betydning for den videre kontakten mellom foreldre og barnet. Øyekontakten er også en viktig del av samspillet. Spedbarn er svært opptatte av å se på ansikter og når du har barnet i fanget og ansikt mot ansikt oppstår det en nærhet til barnet som gir mange muligheter

 

2-6 måneder: Nå er de fleste rutinene blitt en vane for barnet og de voksne. Samværet mellom foreldre og barn er ikke lenger bare styrt av stell, mat og soverutiner men mer av det sosiale samværet. Barnet får nå en sterkere opplevelse av det å være sammen med andre mennesker, ikke bare bli stelt og matet. Barnet sover ikke like mye lenger og øyekontakten og smilet blir viktigere enn før. Foreldrene føler at de får en bekreftelse på at de er gode foreldre når barnet smiler til dem. Når barnet nærmer seg 6 måneder viser det mer og mer hva det vil ha og viser behov for selvstendighet. Nå ert det viktig å la barnet styre kontakten mer en det gjorde før fordi det kan gi mye tydeligere uttrykk for hva det vil. Derfor bør foreldrene ta seg tid til å forstå hva barnet egentlig vil før de svarer på signalene. Kontakt er nøkkelordet i samspillet i barnets første levehalvår. Foreldrene kan hjelpe barnet med å utvikle evnen til kontakt ved å ved å sette i gang, holde fast og forlenge kontakten. Barnet begynner å ta over iniativet til kontakt fra det er ca 6 måneder gammelt. Det er i dette samspillet at barnets følelsesliv blir formet og utviklet. Dersom barnet sitter på fanget til mor og mor synger for barnet vil det få en positiv opplevelse, og vil til slutt forbinde mor med en god følelse.

 

Samspill etter 6 måneder: Nå skjer det en forandring i oppførselen til barnet. De blir mer skeptiske til fremmede personer og ting. Dette skylles at barnets hjerne og tankeprosess har utviklet seg slik at barnet tydeligere husker hvem som er de kjente omsorgspersonene. Samtidig som barnet blir redde for fremmede er det også redd for å bli forlatt av foreldrene. De gråter eller klynger seg fast til foreldrene når de skal gå. Dette kalles separasjonsangst og henger tett sammen med fremmedangsten. Det oppleves svært vondt for brnet å være borte fra foreldrene i denne perioden.

 

 

Ormen Lange

Ormen Lange
krøp som en slange,
under et gjerde,
tok seg en pære
- delte den i to,
versegod!

 

Til denne sangen gjør man bevegelsene til en slange med den ene armen og holder den andre armen opp som et Gjærde. Man gjør bevegelser til det man synger om.

 

Tulla:

Vi har en tulle med øyne blå
med silkehår og med ører små
og midt i fjeset
en liten nese
så stor som så –

 

Så bløt som fløyel er hennes kinn
og hun er deilig og tykk og trinn
med dukkehender
og to små tenner
i munnen sin

 

Og hun kan bite i sine tær
og hun kan danse foruten klær
og hun kan spise
og stå og vise
hvor stor hun er

 

Og tulla rusker i pappas hår
og ler og vinker til den som går
og baker kake og lar oss smake
på alt hun får

 

I baljen plasker hun, kan du tro!
Vi hører aldri hun skriker nó
Nei, jamen skulle
du se vår tulle
hvor hun er god!
de stod og hvisket om den lille,
som i sin lyse vugge lå.

 

Når foreldrene synger denne sangen for barnet kan de samtidig peke på de forskjellige kroppsdelene som det synges m. da lærer barnet navnet på dem og hvor på kroppen de er.

 

Ride, ride, ranke!

Ride, ride ranke!
Si meg hvor skal veien gå?
Bestefar besøk skal få.
Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!
Og når så vi stiger av,
sier vi: "God dag, god dag!"
Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!
Bestemor, hun er så snill.
Vi får leke som vi vil.
Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!
Nå til onkel i galopp.
"Er han hjemme?" Ja! Så stopp!
Ride, ride ranke!

Ride, ride ranke!
Nå er hesten ornt`lig trett.
Rytteren er god og mett.
Ride, ride ranke!

 

Ride, ride, ranke,
hesten heter Blanke,
hesten heter Apalgrå,
sit ei lita jente på,
og det er vesle (Lise)

 

Trollmors vuggesang

Når trollmor har lagt sine elleve små troll
og bundet dem fast i halen,
da synger hun sakte for alle sine troll
de vakreste ord hun kjenner;
Ho aj aj aj aj boff,
ho aj aj aj aj boff,
ho aj aj aj aj boff, boff,
ho aj aj aj aj boff.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Det var en gang en mus:

Det var en gang en mus,

Som skulle bygge seg et hus,

Ikke der,

Ikke der, men deeeeer!

 

Foreldrene går med to fingre oppover bena til barnet og stopper og giller det i halsen når de seier men deeeer!


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish