Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Bestefar Sigurd på vikingtoktSkriv ut Utskrift

Fikk i oppgave å skrive om å skrive om en viking som var på vikingtokt.

Karakter: 5+ (8. klasse)

Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Vi drog ut her fra Avaldsnes tidlig på våren 974, med hundre mann om bord. Mange stod og vinket blant trærne, og ønsket oss lykke til. Været var fint, og skipet drog lystig av gårde. –Ta i og ro! Brølte jeg, Sigurd. Vi ville komme oss fort av gårde. Skipet var stort, med god plass. Det hadde vi brukt hele vinteren på å bygge, så dette var et fantastisk skip. Vi hadde planer om å komme tilbake til Avaldsnes med både gull og treller. Det var mange berserker om bord. Harald Rødnese var en av dem. Han var en høy og kraftig mann med en sylskarp øks. Og så Eirik Tyskerdreper var med, han var ikke så stor, men skjøt utrolig godt med pil og bue. Jeg, Sigurd, var lederen, og hadde vært med i mange slag. Jeg var best med sverdet, så store og kraftige armer som jeg hadde.

 

-Sigurd! Hvor drar vi først? Ropte veiviseren min, Håkon Langøye, som var kjent for å se langt. –La oss dra til Danmark, som en begynnelse, gliste jeg tilbake.

 

Det ble noen netter på sjøen, før vi var fremme i Danmark. Halve mannskapet for mot den første store gården, hvor vi visste det bodde store vikinger. Gården var fullt opplyst med pene utskjæringer på veggene. Vi plyndret og brant ned mye. De barskeste vikingene der var på tokt, så vi fikk mye gull og sølv med oss. Noen treller som Harald fant ble det også. Trellene var to spinkle jenter. De kunne bli hjelpsomme. Vi feiret fangsten med en fest om bord, før vi dro videre mot England.

 

Veien dit var lang. Vi tilbrakte flere netter på sjøen. Håkon ropte til meg en natt, øverst i skipet: -Det ser ut til å bli storm! Samle alle mann til å ro alt de har, og resten går ned! Det ble kaos, men alle fant fort sin plass.

-Slutt nå! Ellers kaster jeg dere over bord! Sa den litt hissige Snorre Trellmann. Han ble satt til å holde øye med de to trellene, som var blitt ganske hysteriske.

Det blåste opp til et skikkelig uvær. Båten var umulig å styre, vi håpet bare at båten ikke kom borti noe. Umulig å se i nattemørket var det også.

Vinden ulte, regnet tordnet ned og lynet var ikke langt ifra.

-Jeg tror jeg ser et skjær der ute, rett forut! Brølte Håkon. –Vi må ro det vi kan for å få styrt skipet til venstre!

Det var med nød og nippe, men vi klarte det. Vi mistet et par menn over bord i stormen, deriblant min bror Olav, som jeg kom til å savne.

 

Stormen stilnet etter hvert, alle mann var utslitte. Håkon Langøye kunne fortelle at vi fremdeles var på vei mot England. Vi var nærmere enn vi hadde håpet på, og snart var vi der. Jeg samlet alle mann, som var veldig slitne.

–Hør nå. Vi sover en natt, så går vi mot den nærmeste gården. Der er det mange gårder rundt, og det blir et slag. Vinner vi, får vi mye bra med oss hjem!

 

Neste dag var vi klar for slag, alle mann.

–Ja?! Hva venter vi på? Kom igjen, nå tar vi dem! Brølte Eirik Tyskerdreper, som var lystig på kamp.

 

Vi sprang, med økser, piler og sverd, klar for slag. Det var ulendt terreng. Opp en bakke, før vi kom til noen store trær, foran en stor slette. Vi hørte mye skrik og skrål, jeg ba mennene vente litt. Jeg gikk frem og fikk se et slag mellom de to sterkeste jarlene i England.

-Vi blir med dem som sliter! Brølte Harald. –JA! Ropte vi alle tilbake.

 

Plutselig var det vi som hadde overtaket. Vi skjøt piler og hogget med øks, og jeg tok hodet av mange med sverdet mitt. I to dager holdt vi på, natt som dag. Vi gikk seirende ut av det, sammen med våre nye engelske venner. Deres gårder lå ikke langt fra slagmarken, det gjorde heller ikke fiendens. Vi brant ned fiendens gårder og delte bytte. Det var mye gull, fint stoff og to treller. Heldigvis overlevde alle våre menn. De hadde kun fått noen små sår og mistet noen armer og bein.

 

Gården til Brage Jarl som den engelske jarlen het, var stor og det kunne ses at han var rik. Vi feiret seieren med en fest, og ble i England i en uke. Håkon Langøye fant en kone, datteren til Brage. Borghild het hun, og var en fager kvinne. Jeg og Brage skiltes som gode venner, og han lovet å hjelpe oss en gang vi var i nød.

 

Vi reiste fra England med gull, sølv, stoff, treller og en hest jeg hadde fått som takk for hjelpen. Det var en praktfull hingst, svart og glinsende. Dyret var ikke redd for en ting.

–Fin hest, dette her, sa Halvdan Hestekjenner.

–Blir en god stridshest! Jeg var enig, og så stolt på hesten.

 

Ferden til Norge tok lang tid, men gikk uten store problemer. Vi mistet en mann og et smykke over bord, og det var alt.

 

Vakre Avaldsnes kom sakte i mot oss, og alle som var igjen på gården sto og ventet på oss. De var spente på hva vi hadde fått med oss fra ferden. Vi la inn til land og fikk med oss alt godset opp til gården, som så bedre ut enn sist, med blomster på taket og noen nybygde hus. Vi holdt en stor fest, festen var ute på plassen, rundt det store bålet. Vi spiste godt, danset og lo. Festen var til ære for oss som hadde vært på tokt, og for at vi endelig var hjemme igjen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish