Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ingvar Ambjørnsen: Bøkene om EllingSkriv ut Utskrift
Kort særemne om bøkene om Elling av Ingvar Ambjørnsen.
Bokmål - SæroppgaveForfatter: Anonym



Bøkene om ”Elling”:

Utsikt til paradiset (1993)

Fugledansen (1995)

Brødre i blodet (1996)

Elsk meg i morgen (1999)

 

Biografi:

Navn: Ingvar Ambjørnsen                                                  

Født: 20 mai. 1956 i Larvik.

Bosted: Hamburg i Tyskland

 

Litt om Ambjørnsens oppvekst:

Ingvar Ambjørnsen vokste opp i Larvik sammen med sin mor som var hjemmeværende, og sin far som var postmester. Amjørnsen har alltid vært oppslukt av bøker, særlig bøker av Knut Hamsun og Jens Bjørneboe.

Som 14 åring bestemte han seg for å bli forfatter. Han har ingen bestemt utdannelse etter ungdomsskolen, og han har levd et ganske flakkende og rastløs liv. Som 18 åring flyttet han hjemmefra, og fikk seg jobb på Lier Sykehus. Ambjørnsen sier selv at hans første bok ”23 i salen”, handler om det han så og opplevde der.

 

Bøkene han skriver blir til om ettermiddagen. Han sover gjerne til to – tre om dagen, før han begynner å skrive. Av prinsipp skriver han ikke om nettene, som han sier i et intervju. Sitat -” På natta har jeg min fritid”.

 

På midten av 80-tallet flyttet Ambjørnsen til Tyskland hvor han har bosatt seg i en by som heter Hamburg. Der bor han fortsatt med sin kone.

 

Utsikt til paradis:

Bokas ”JEG” person ELLING, bor alene i en-tre roms leilighet utenfor Oslo. Moren er død og dette tomrommet fyller ELLING med sine egne skikkelser. Han får tak i et teleskop, og med dette begynner han å spionere på livet til naboene sine fra vinduet sitt. Han gir de forskjellige navn og han dikterer samtaler med de. Han prøver liksom på en finurlig måte å veilede dem på riktig vei. Han lager fantasi handlinger om dem. ELLING er en ensom sjel, og dette kommer tidlig fram i denne romanen. Han har levd et veldig isolert og usynlig liv, han var enebarn, mora var enebarn og de hadde aldri besøk av noen. Faren døde før ELLING ble født, og han ble omtalt av ELLING som - ”spøkelse på vestre Aker kirkegård”. Her avslører Ambjørnsen mye av ELLING`s bakgrunn. Han legger seg ikke imellom hovedpersonen og leseren. Han har gitt ELLING en stemme, og i gjennom den ser vi hva som skjer. ELLING`s fantasi har nesten ingen grense. Han lager seg roller som far, sønn, kamerat, ja alt etter hva situasjonen tilsier. Han setter også forskjellig språk på de personene han ”er”. Han prøver liksom å være en av ”gutta”. ELLING`s nysgjerrighet driver fram romanen fordi han prøver å finne sannheten bak fasaden, det er dette som får han til å kikke. Han kaller kikkeposten sin for ”opprasjonssentralen” .Tittelen på romanen ”Utsikt til paradis” er nok litt ironisk ment, fordi det sosialdemokratiske fellesskapet ELLING innbiller seg at han deler med blokknaboene er en illusjon. ELLING er også veldig opphengt i Gro Harlem Brundtland, han fantaserer om henne, og han er overbevist om at så lenge Gro sitter ved makta kan ingenting vondt skje med han. Det virker som dette har noe med morskjærligheten hans å gjøre. Mor var nærværende, trygg og sikker. Dette følte han også at han hadde gjennom Gro. En dag blir alt for mye for ELLING, og han kollapser.

 

Fugledansen:

Er en frittstående fortsettelse av ”Utsikt til Paradiset” og består av tre selvstendige deler. Første og tredje del utspiller seg på en psykiatrisk institusjon ( Brøynes ) Andre del er et tilbakeblikk, og handler om ELLINGs reise til Benidorm sammen med moren sin.

 

Det er ELLINGs stemme som gjør ”Fugledansen” til en bra og vellykket roman. Som leser er jeg på hans side, liksom inni tankegangen hans. Jeg følger hans logikk, først når jeg i glimt ser han utenfra, slik mange ser han, ser jeg den gærningen han faktisk er. Men han er ikke så gærn så jeg kan skyve han bort. For det er gjenkjennelses momentet som er så gjennomgripende i romanen.

Galehuset Brøynes blir for ELLING et nytt minisamfunn ( Mini Norge).

 

I ”Utsikt mot Paradiset”besto hele ELLINGs verden av egne oppdiktede opplevelser og samtaler. I ”Fugledansen” er han nødt til å forholde seg til levende mennesker, som Kjell Bjarne og hjelpepleieren Gunn. Gunn som han forelsker seg i. Han ser på seg selv som den som skal redde Gunn fra et ulykkelig ekteskap.

 

Hver gang han dikter seg nye personligheter, tilpasser han språket sitt, og blir den han dikter. Han dikter mange historier til blant annet, Kjell Bjarne som er romkameraten hans. ELLING legger ut historier som om han er den store Casanova. Med mange erfaringer fra sjøen. ( han har bare vært på danskebåten).

 

Forholdet til Kjell Bjarne baserer seg på fiksjoner, og det er for glede for begge to Kjell Bjarne blir etter hvert ELLINGs beste venn. (Hans første).Som er like skrullete i hodet som ELLING, men på en annen måte.

 

Turen med moren sin til Benidorm ble misslykket. ( de ble sent hjem). Etter at ELLING hadde klikket.

 

Fugledansen er ingen tragisk roman. Den er til tider veldig humoristisk.

 

Brødre i blodet:

ELLING har flyttet fra Brøynes ( galehuset) til en trygdeleilighet i Oslo. Han bor sammen med Kjell Bjarne. Det sosialdemokratiske Norge er ikke så ille som han har trodd, og den kritiske svarte undertonen fra de to foregående bøkene er borte.

 

Ambjørnsen prøver å idyllisere tilværelsen. Liksom fremhever det positive, normale og det trygge. Dette syntes jeg var tvilende i de foregående bøkene. Man må ha lest de to første bøkene for å skjønne hva som skjer.

 

Tematisk, språklig og fortellermessig, befinner ”Brødre i blodet” seg i et helt annet rom. Det kan virke som om dette er et slags siste kapittel om hvordan det gikk med ELLING ,( et slags pliktløp). Dette syntes jeg som leser er litt synd, og jeg blir litt skuffet. ”Brødre i blodet” blir da for meg en gjennomsnittsroman, for her er det liksom ingen ting å være redd for, ingen motstand, ingen overraskende stup. Romanen er likevell profesjonelt skrevet og enkel å lese, og til tider blir den veldig sentimentalt rørende.

 

Elsk meg i morgen:

”Elsk meg i morgen” er fult på høyde med de tre første bøkene om ELLING. Som i de foregående bøkene fører ELLING ordet også her. ELLING ser alvorlig på livet sitt. Selv om vi ler av ELLINGs rare tanker og kommentarer, skal vi ikke more oss på ELLINGs bekostning.

 

Først i boka er ELLING langt nede. Kjell Bjarne har flyttet og blitt samboer med Reidun og han har blitt stefar. ELLING har mistet taket på seg selv, og leiligheten hans gror ned av søppel og skitt. Kjell Bjarne og Reidun hjelper han på rett vei igjen.

 

ELLING forelsker seg i en ung dame. De finner hverandre i en felles fascinasjon av UFOer. Dette blir den røde tråden i romanen. Romanen ”Elsk meg i morgen” kan jeg som leser i store trekk forestille meg hvordan alt ender, men ikke helt. Helt til siste slutt klarer Ambjørnsen å legge inn elleville påfunn som byr på overraskelser av mange slag, som da ELLING setter fast en pølsebit i halsen. Her får Amjørnsen vist sitt store fortellertalent.

 

Teori/analyse

Min teori er at vi lar oss fascinere av ELLING fordi han er et eksempel på to sinnstilstander det er lett å dra kjensel på. Han har alvorlige vrangforestillinger av det paranoide slaget. Han lever seg helt inn i rollene på de menskene han tenker på ja han blir dem på en måte. Han lager et slags rollespill oppi hodet sitt der han har alle rollene. Alt nytt er skummelt. Han vill ha det trygge, gode. Det er en langt mellom ELLING s verden og virkeligheten. ELLING er låst inne i sin egen lille verden, og den fyller han opp med sine egne ville fiksjoner.

 

Han leder oss igjennom vår verden og tolker og vise oss samfunnet slik det ser ut fra en tapers perspektiv. ELLING er en tragisk taper, men samtidig komisk fordi Amjørnsen ikke er spesielt glad i tragiske tapere.

 

Amjørnsens litterære grep består i å spleise to egenskaper i ett og samme individ: Ressurssvakhet og en slags lattervekkende narraktighet. Ambjørnsen gir slik sin moderne og resurssterke lesekrets en narr og le av. En narr som er en taper. Det er ikke det at vi ler av ressurssvake personer, men den måten Ambjørnsen klarer å ordlegge seg på er genuin. Selv personer som driver med stand up komedier missunner måten Ambjørnsen klarer å ordlegge seg på. Noe av det jeg liker best med bøkene er ELLINGs situasjon som er et resultat av sosialdemokratiets feil, og den ironien det er at han tilber sosialdemokratiets mor Gro Harlem Bruntland. Bøkene er en skarp komentar til samfunnet, og spesielt helsevesenet. Bøkene kan også leses som grei underholdning, og de gir utrolige bilder i hodet. Favoritt delen er når han tar på seg frakk og drar på poesi kveld, og den skrekkelige sydenturen.

 

ELLING har noe stakkarslig over seg, noe som vi andre har muligheten til å heve oss over. Vi føler oss bedre en ELLING, vi har lykkes, noe vi ikke kan si om ELLING, men han er en morsom type som til tider kan gjøre oss ganske flaue, men samtidig syns vi synd på han og vi trykker han til i våre hjerter. ELLING bøkene har en personal synsvinkel. Vi kan ikke kontrolere personene, om de er rett framstilt. Vi har bare ELLINGs synsvinkel, ”virkeligsoppfatning” å holde oss til.

 

ELLING bøkene har vært en suksess for Ambjørnsen. Bøkene har nå blitt filmatisert, og det er blitt laget tre filmer om ELLING, Disse ble en kjempesuksess på kinoer rundt om i hele landet, og de er nå å få på video og DVD, og som de fleste vet, ble også dette en suksess for Ambjørnsen.

 

 

Kilder: Bøkene, Internett, avisinnlegg.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish