Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Kaptein Sputniksen og angrepet på TestarossaSkriv ut Utskrift

Oppgaven var å skrive en tekst som begynte med "På en sky ute i verdensrommet satt Romolf Sputniksen".

Karakter: 5+ (8. klasse)

Bokmål - FortellingForfatter:



Alle har vel en eller annen gang hørt om verdensrommet, og alle har vel også da lurt på om det finnes intelligent liv der. Sannheten er at langt der oppe, i de fjerneste galakser, herjer de største krigerne du kan tenke deg.

 

La oss ta det fra begynnelsen: På en sky ute i verdensrommet satt Romolf Sputniksen, kaptein på skip A-235 gt, den mest klønete kapteinen på hele planeten Urgus (1000 lysår, 60 grader nord for Pluto)

Han hadde blitt sendt i stjerneforsvaret bare fordi moren hans ville at han skulle lære seg å re opp senger. Nok om det. Han og mannskapet hans satt og ventet på at skipet skulle få nitrodixelan-tilførsel (drivstoff) så skulle de dra tilbake til moderskipet B-1. Lederkapteinen Knut Ærmsterk hadde sagt at han hadde et passende oppdrag til dem.

 

”Kor mykje nitro skal du ha då Romolf? Sa Gudjen ”det holder med 100 dasj” svarte Romolf ”oi då, eg har fylt til 104, går det bra?” spurte Gudjen ”det går fint” svarte Romolf. Gudjen Langormson var andrestyrmannen til Romolf.

”Da er vi klare til å dra” sa Terre på flytende Testaross. Terre Terkel var en spion som infiltrerte fiendeplaneten Testarossa, men akkurat nå, fløy han sammen med vår mann Romolf.

 

”flaps på 20’?”

”ok”

 ”ultrafiolett lys på?”

”ja”

”nitrotilførsel på?”

”jepp”

”takeoff!” Skipet begynte å riste og de kjente straks vektløsheten ”sett over på hyperspeed” sa Romolf etter det hadde gått en stund. ”hyperspeed på” sa teknikeren Ruthmärk Kulp, akkurat samtidig som de kjente kroppen ble presset hardt mot setene. Sekunder senere var de på skip B-1 nær Urgus. Ærmsterk møtte dem i det dørene gikk opp. ”jeg har et passende oppdrag til dere, gutter” sa Ærmsterk. ”dere skal dra til Testarossa og finne en viss Targa, kaptein på skip gwelpwhwleepbeep. Hvis dere utgir dere for å være Testarossere kan han skaffe dere plass inn på umfblup-kompaniet. Det er de som beskytter hovedreaktoren på moderskipet. Den vil jeg at dere skal ødelegge. Er oppdraget forstått?” ”oppdraget oppfattet, kaptein Ærmsterk” sa Romolf ”kaptein ARMSTRONG, Sputniksen!” sa han sint. ”greit kaptein ÆrmeaaArmstrong” sa Romolf.

 

I det de så Urgus bli mindre og mindre gjennom cockpit-ruten, begynte Romolf å tenke. Når hovedreaktoren var ødelagt hadde de nok bare få sekunder på å komme seg ut, men denne gangen skulle han ikke drite seg ut. Han skulle ødelegge det skipet om det så var det siste han gjorde. Vel, når han tenkte seg om, kunne det fort BLI det siste han gjorde.

 

De hadde byttet ut det Urganske flyet, mot et Testaross-skip, så det skulle ikke bli noe problem å overtale denne Targa. Og det ble det ikke heller, de fikk til og med et gatecontrol-pass så de kunne bevege seg fritt rundt i hele det fiendtlige moderskipet uten mistanke. Nå måtte de bare finne et Tech-kart over hovedreaktoren, pluss en vaktliste over området rundt den. Med dem fant de ut at den beste måten å ødelegge hovedreaktoren var å putte inn et virus i toppdelen, og den beste tiden å gjøre det på var under vaktskiftet kl 32:24:11:02 Urgansk tid.

 

De kledde seg alle som vakter og gjorde seg klare til vaktskiftet. Kl. 32:24:10:00 begynte vaktene å røre på seg, og våre helter (?) gikk i gang med planen. Gudjen klatret opp og installerte viruset uten problemer. Helt til en mørk, stor skikkelse iført en sort kappe og maske plutselig sto foran dem. Det var Darth Vader. Romolf tok frem lyssverdet og.. Nei, forresten tenkte Romolf, nå er det ikke tid til dagdrømming. Men virkeligheten var nesten verre. Targa og mannskapet hans, sto alle sammen med pistoler som pekte mot hver og en av dem. Men da, heldighvis begynte ting å skje i reaktoren. Gnistene sprutet og deler begynte å prelle av. Da grep de sjansen og styrtet mot dørene som førte til hangaren. De hørte stemmer som skrek i sinne, og vegger og tak som kollapset mens de løp i slow motion mot havn 9. de løp forbi havn 6 og 7 og de kunne høre det buldret inne fra reaktorrommet. Havn 8, havn 9, de styrtet inn i skipet og rakk akkurat å ta av før moderskipet gikk i lufta.

 

De koblet fort om til hyperspeed og før de visste ordet av det, var de flere lysår unna. Men da, akkurat når de trodde det var over, begynte varsellampa å lyse, og den mekanisk kvinnestemmen skrek ”nitrodixelan-nivå 1%” og skipet begynte sakte å falle. Og en stund senere er vi omtrent der vi begynte: På en sky ute i verdensrommet, sitter Romolf Sputniksen, kaptein på skip A-235 gt, og alles store helt.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish