En mann står og ser seg i speilet

Han har mørkt hår

med grå striper ved tinningene

og mørke øyne

med små rynker rundt

Bred munn som smiler

Han har en sterk aura

er selvsikker

og tror på sin egen kunnskap

Lært fra store universiteter

og gamle bøker

Men han lærte aldri det viktigste

Han vil aldri kalles vis

Han har kunnskap, ja,

Men det er også alt han har

Mørke øyne møter seg selv

i et speil

De er tomme

Ingen hemmeligheter gjemmer seg

dypt inne i dem

ingen meningsfylt fortid

ingen dårlige minner

De har aldri sett krig

aldri sett sultne barn

gråtende kvinner

døende menn

Ørene hans har aldri hørt

skrik av smerte

stillhet av tap

hikst av glede

Magen hans har aldri følt

utmattende sult

overveldende frykt

fantastisk lettelse

Bena hans har aldri gått

mellom miner

over døde kropper

stille mot en fiende

Han er rik

på penger, på tid

Han har fått livet i gave

men han tenker ikke over det

takker ikke en høyere makt

Han har alt han kan ønske seg

alt han noen gang trenger

Men akkurat der og da

mens mørke øyne møter seg selv i et speil

ser han livets realitet

Han blir aldri vis

ble aldri vis

Rødt blod fyller vasken

kniven faller i gulvet

en kropp er alt som er igjen

Er det et tap for verden

eller gårsdagens nyheter?