Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
MobilflørtSkriv ut Utskrift

En novelle som handler om å flørte via en mobil.

Bokmål - NovelleForfatter: Anonym



Jeg, Anne, Kine og Marie hadde jentekveld hjemme hos Marie. De hadde en lek som kalles ”nødt eller sannhet”. Det var Marie sin tur til å spørre noen. Hun så bort på alle jentene. Hvem skulle være offeret hennes? Hun valget til slutt Meg. Jeg svarte nødt uten å tenke meg om. Rett etter at jeg hadde sagt det angret jeg, for jeg så det ondskapsfulle gliset til Marie. Marie ga meg et telefonnummer som jeg måtte ringe til med mobilen min. Marie skrev det jeg skulle si på en lapp og ga den til meg. Jeg slo nummeret og leste det som sto på lappen.

-gløm det! Jeg skal ikke spørre en gutt jeg ikke kjenner om han vill være sammen med meg, utbrøt jeg da jeg leste det som sto på lappen.

-å jo, det skal du, du er nødt, smilte Marie.

-hallo, kom det fra mobilen min.

-hei, vil du være sammen med meg?, sier jeg fort for å bli ferdig med det.

-hvem er du? Nei, jeg vil ikke være sammen med noen jeg ikke kjenner, sa han litt surt. Og før jeg rakk å si noe mer la han bare på. Alle begynte å le og leken fortsatte videre. Jeg hadde glemt alt om den teite samtalen jeg hadde hatt med den gutten jeg ikke viste hvem var.

 

”pip pip” Jeg våknet av meldings lyden på mobilen min. Det stod ikke navn fra hvem det var fra. Bare et nummer, det betydde at jeg ikke hadde lagret nummeret. Hvem er det så sender melding nå, klokken er 10 på en søndags morgen. Alle vennene mine pleier å sove på denne tiden. På meldingen sto det: vm r du? Jeg skrev tilbake: Camilla, vm r du? Jeg funderte på hvem det kunne være, men bestemte meg for å gå ned for å spise litt. Det var ikke vits i å prøve å sove igjen. Nå var jeg lys våken, på grunn av meldingen.

 

Etter å ha spist frokost hentet jeg mobilen og tok den med ned i stuen, for jeg skulle se på tv. 1 ny melding sto det på skjermen på mobilen. Jeg hadde fått svar, nå skulle jeg få vite hvem det var. ”ok, d burde du vite, du ringte mg i går. Stian heter j.” Oi. Det var han jeg ringte i går ja. Hva skulle jeg svare? Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si til ham. Tilslutt bestemte jeg meg for å si sannheten. At jeg fikk nummeret av Marie og det var på grunn av sannhet og nødt at jeg ringte ham. Jeg ventet ganske lenge før han svarte meg: ”ok da så, asl? Bilde? Koz” (asl= alder, skjønn, sted du bor). Kult tenkte jeg, det virker som han er litt interessert i å få vite hvem jeg er. Jeg svarte ved å sende mms, siden han ville ha bilde av meg: ” j, 15 sandnes asl? Bilde? Klem” Jeg fikk til svar at han var like gammel som meg og bodde i stavanger. Han var veldig pen på bilde jeg fikk. Slik holdt vi på, sendt meldinger til hverandre hele tiden.

 

Jeg ble så glad da jeg fikk de søte meldingene fra ham, han kunne skrive så mye fint. Jeg var så forelsket i ham, selv om jeg viste det ikke var smart. Jeg viste av historier jeg hadde hørt å lest at forhold som begynner ved mobil ikke pleier å funke. For når de endelig skal møtes så er ikke personen slik du trodde at den var. Han skrev at han var kjempe glad i meg, så det kunne vel ikke skade om jeg skrev det samme tilbake. Det er kjekt så lenge det varer og jeg håper det varer lenge.

 

Dagene gikk fort og jeg fikk mye bedre selvtillit av å lese de fine å søte meldingene jeg fikk av ham. Han var så grei med meg. Han var for god til å være sann, men det tenkte jeg meg ikke noe på da. Det var for sent jeg var allerede inne i drømme land. Jeg var mindre å mindre med vennene mine. De spurte ikke om jeg kunne være med dem lenger, fordi jeg bare snakket om Stian.  

 

En kveld satt jeg i sengen min som jeg pleide, å sende meldinger med Stian. Jeg ble skokket over den ene meldingen han skrev. Han spurte om vi skulle møtes snart. Jeg hadde ventet på det spørsmålet lenge egentlig, men jeg hadde ikke tenkt på det i det siste. Ville jeg møte ham? Jeg skrev at ja, det kunne vi godt og spurte kor tid. Jeg ble plutselig så usikker på en måte og forstod ikke hvorfor. Jeg burde jo bli glad. Jeg stokk skikkelig til da jeg fikk en ny melding fra ham. Han foreslo at vi kunne møtes om to dager, for da var det høstferie. ALLEREDE, tenkte jeg og skrev at det var greit. Jeg ble glad igjen da jeg fikk en ny søt melding. Jeg gledet meg kjempe mye nå. Jeg skulle endelig treffe drømme prinsen.

 

De to dagene gikk fort og i dag var dagen vi skulle treffes. Vi hadde blitt enige om å møtes på vågen i sandnes, inne på Mc Donalds. Da kunne vi sitte der å snakke litt mens vi spiste. Jeg kom litt tidligere slik at jeg ikke skulle komme for sent, så jeg gikk rundt og skikket i butikkene. Der traff jeg Anne og Kine som var ute og shoppet. De spurte hva jeg gjorde her helt alene, å da jeg sa at jeg endelig skulle treffe Stian smilte de til meg og syns det var bra. Jeg snakket litt mer med dem før jeg gikk videre.

 

Nå var det bare fem minutter til jeg skulle treffe Stian så jeg satte meg ned inne på Mc Donalds. En gutt kom bort til meg og satte seg ned ved siden av meg. Han var veldig stygg med veldig uren hud i ansiktet. Jeg studerte han ikke så nøye, men det var nesten umulig å ikke legge merke til alle kvisene. Han så ut som han var 18år. Han sa hei til meg å

og smilte. Det var Stian! Jeg kjente igjen smilet hans, ellers var han nesten ikke til å kjenne igjen. Han var høy, med mørkt halv langt hår, kviser og en svart lang jakke.

-kos går det med deg da?, spurte han da jeg ikke sa noe mer.

-eh..jo..det går fint, sa jeg litt skuffet over utsene og hvordan han snakket.

Vi snakket sammen mye, vi satt å bare bablet om noe. Jeg husker ikke hva vi snakket om for jeg tenkte på noe annet. Han var ikke slik som jeg trodde han var. Jeg var svært skuffet.

 

Det ble helt stille. Ingen av oss hadde noe mer å si til hverandre. Vi viste nesten alt om hverandre, så det ble en lang stille pause. Han sa plutselig at han måtte gå, men at det var kjekt at vi endelig hadde truffet hverandre. Han lente seg mot meg å prøvde å kysse meg på munnen. Han gjorde det så raskt at eg så vidt klarte å snu ansiktet til siden. Slik at han kysset meg på kinnet istedenfor. Han så litt rart på meg før han sa ”hade” og gikk sin vei. Jeg satt der igjen å så ut i luften. Etter å ha sittet der en stund bestemte jeg meg for å ta bussen hjem igjen.

 

Da jeg kom hjem satt jeg meg ned foran tv skjermen. Marie ringte meg. Hun hadde hørt at jeg hadde truffet Stian i dag og ville høre hvordan det gikk. Jeg fortalte henne alt, om hvor skuffet jeg ble og om våre kjedelige samtaler. Hun fortalte at hun hadde gjort akkurat det samme som meg, med Stian. Hun trodde at han var den søte gutten også viste det seg å være en drittsekk. For jeg hadde ikke sett det verste av han ennå og det vil jeg ikke heller.

 

Senere på kvelden fikk jeg en melding fra Stian der han spurte om jeg var skuffet over å se ham eller noe sånt. Siden jeg virket litt rar. Jeg gadd ikke å svare ham, så jeg slettet nummeret hans. Jeg ville ikke ha noe mer med ham å gjøre. Vertfall ikke etter det jeg hørte fra Marie. Hun sa at det var ikke meningen at det skulle bli slik, at jeg skulle treffe ham. Hun hadde glemt helt ut hvem han var da hun ga meg nummeret, men hadde kommet på det etter alt jeg fortalte om ham. Hun prøvde å advare meg, men hun følte at det var for sent. Så hun ventet bare på at jeg skulle treffe ham å se hvordan han egentlig er.

 

Jeg har lært av den episoden og jeg har bestemt meg for å holde meg vekke fra mobil forhold. Jeg burde skjønt det fra starten av. Ingen kunne være så perfekte i virkeligheten, men jeg er glad for at jeg gjorde det. Nå vet jeg i hvert fall det til neste gang og det kunne ha gått veldig gale. Jeg hadde flaks.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish