Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Her uten deg

Her uten deg

Det handler om en jente som ikke får nok oppmerksomhet, og derfor ikke vil leve..

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.03.2006
Tema
Verdier

Jeg våknet en mandag morgen av lyden av vekkeklokken, som skar gjennom hodet mitt som et hjerteskjærende skrik. Jeg var ikke bare trøtt, men hadde samtidig veldig vondt i hodet etter helgens ville fester. Da hørte jeg mammas bil kjøre ut av innkjørselen.

 

Det hadde alltid vært sånn. Mamma som sto opp lenge før meg, og kjørte før jeg så mye som hadde gløttet litt på øynene mine. Storesøsteren min, Kaja, ble alltid kjørt av mamma, mens jeg måtte klare meg selv. Til og med i helgene var det ikke noen respons å få fra mamma.

 

Faren min flyttet til Stavanger da jeg var fire år gammel, og etter det har jeg ikke hatt noe mer kontakt med han. Jeg har også alltid blitt behandlet som om jeg var helt like Kaja. Men bare fordi hun er perfekt. Hun fikk bare gode karakterer på skolen, og nå har hun fått jobb som førskolelærer her i byen.

 

”Lille miss perfect”

 

Det vil jo ikke si at bare fordi vi er av samme kjøtt og blod, at vi er helt like. Det skulle ikke forundre meg om hun ble født med en bok i hendene, men jeg er født med ølflasken og røyken i hendene. Mamma tror jeg er helt lik lille miss perfect. At vi er de mest perfekte barna du noen gang kunne ønske deg. Hun skulle bare ha visst, hun.

 

Husnøkkelen har fulgt meg gjennom hele livet. Helt fra jeg var bitte liten ble jeg sendt på skolen med den. Jeg våknet alene i det store, mørke huset, og så måtte jeg klare meg selv. Da jeg kom hjem etter skolen var det fortsatt ingen der.

 

Selv om jeg har venner, og har hatte en del kjærester, så er det liksom noe helt spesielt som mangler: Morskjærligheten!

 

Jeg er ganske populær blant elevene på skolen min, men det er nok fordi jeg har så mye frihet til å gjøre hva jeg vil. Jeg er pen og er ganske mye mer utviklet enn de andre på samme klassetrinn.

 

I helgene har jeg som oftest huset for meg selv. Da har jeg alltid fester med mye drikking, doping, røyking og sex.

 

”Vennene” mine er to jenter som følger meg slavisk. De kysser omtrent føttene mine for hvert ord jeg sier. De er to zombier som vil ha en god bit av meg. Men det er ikke slik jeg vil ha det. Jeg vil ha ekte venner.

 

”Jeg vil heller være hatet for den jeg er, enn elsket for noe jeg ikke er”. (Kurt Donald Cobain R.I.P!)

 

Etter å ha ligget og tenkt en god stund, reiste jeg meg opp I senga. Det var helt mørkt i rommet, bortsett fra en lysstripe som gikk gjennom rommet, fra en bil som kjørte forbivinduet.

 

Jeg tuslet ut i gangen og inn på badet som ligger tvers ovenfor rommet mitt. Jeg kledde av med og gikk inn i dusjen. Vannet var varmt og deilig mot den ømme kroppen min. Etter dusjen stilte jeg meg foran speilet og beundret kroppen min. Jeg hadde noen små, små blåmerker etter helgens råskap. Etter en stund tok jeg på meg klærne mine og begynte å gre det lange flotte, blonde håret. Det rakk meg helt med til navlen. Jeg tok på meg sminken, og så gikk jeg ned og satte på vannkokeren for å lage te. Jeg tok sigarettpakken som lå i lommen på jakke min, og gikk ut på terrassen for å tenne meg en røyk. Men da jeg tok det første trekket var det plutselig en stemme inne i hodet mitt som stoppet meg. Den sa:

 

”Livet suger, men på en vakker måte”. (Axl Rose)

 

Jeg gikk bort til askebegeret og stompet røyken med en gang, og så gikk jeg inn igjen. Jeg satt meg foran tv-en med te og lekser jeg ikke hadde fått gjort. Da jeg var ferdig, tok jeg på meg jakken og skoene, og så slang jeg vesken over skulderen. Jeg tok opp ipoden fra lommen og satte på yndlingssangen min. Det var ”3 Doors Down”, med ”Here without you”:

“I’m here without you baby But you’re still with me in my dreams And tonight girl it’s only you and me”

 

Jeg gikk bort til den ene “slavens” hus. Hun heter forresten Frøydis. Hun kom som alltid røpende ut til meg. Denne gangen hørte jeg ikke på henne og hva hun sa i det hele tatt. Jeg bare gikk der i mine egne tanker, og nynnet for meg selv.

 

Plutselig stoppet hun.

-Har du i det hele tatt hørt på noe som helst av det jeg har sagt nå?! Sa hun, og så spørrende på meg.

-Hæ?! Mumlet jeg.

 -Ikke det, nei!!!! Sa hun. Jeg spurte deg om du egentlig visste hva du gjorde i helgen!

-Nei, egentlig ikke.

-Du lå med to stykker!!!

-Hva?!

-Ja du hørte hva jeg sa. To stykk, gjentok hun seg selv.

-Satan i helvete!! Hvisket jeg for meg selv. Jeg var helt stum. Visste ikke hva jeg skulle si elle gjøre.

-Jeg skulle si ifra til deg at Sandra (den andre ”slaven”) ikke vil være sammen med deg mer.

-Hva?! Hvorfor ikke?! Spurte jeg.

-Det vil ikke jeg heller! Sa hun og løp sin vei

-Nei, vent! Ropte jeg, men da var det for sent. Hun hadde allerede forsvunnet..

 

Jeg gikk da hjem. Og da jeg kom helt hjem, satte jeg meg foran skapene på badet, der det var saker og barberblader.

 

Jeg har ingen ting å leve for!

Ingen venner, ingen som bryr seg om meg!

 

Jeg visste at hvis jeg lukket opp skapdørene var jeg så godt som død. Men av en eller annen grunn var ikke det en ting som skremte meg noe særlig mens jeg satt der.

 

Hvis jeg gjør noe nå, vil jeg kanskje ikke bli ignorert noe mer. Kanskje hvis jeg gjør det at først da, det er da mamma vil skjønne hvor dum hun har vært. Hvor utrolig stupid hun var, som ikke brydde seg noe om hva jeg gjorde med meg selv.

 

Jeg løftet opp ipoden min fra lomma og satte på ”Here without you”:

 

“I’m here without you baby

but you still love my lonley mind

I think about you baby

And I dream about you all the time

 

I’m here without you baby But you’re still with me in my dreams

And tonight girl it’s only you and me

 

Every thing I know

And any where I go

If it’s hard to live

You want to take away my love

 

When the last one falles

When it’s all sett and done

If it’s hard to live”

 

Jeg satt der på gulvet en land stund, og så sovnet jeg til lyden av sang som suste igjennom hodet mitt, og tårer son trillet nedover kinnet mitt.

 

Da mamma kom hjem , fant hun meg akkurat der jeg sovna. Hun tok meg i armene sine og strøk meg over pannen og kysset meg.

-Jeg skal aldri gå fra deg mer! Hvisket hun inn i øret mitt.

 

Detter var begynnelsen på et nytt kapittel!

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil