Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Vi overlever alt" av Arnulf ØverlandSkriv ut Utskrift

En tolking av diktet "Vi ovelever alt" av Arnulf Øverland.

Karakter: 5/6

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym



Diktet ”Vi overlever alt” er skrevet av Arnulf Øverland. Det ble skrevet i 1940, men ble først utgitt i 1945 i en diktsamling med samme navn. Øverland var en ivrig samfunnsdebatant. Og han kjempet ivrig mot nazismen. Under krigen sirkulerte dette diktet illegalt. Tittelen på diktet avslører litt av temaet som kan være overlevelse og kamp i krig.

 

Motivet i dette diktet er at et land har blitt okkupert. Siden Øverland selv var norsk og bodde i Norge, er det nærliggende å tro at det er Norge det er snakk om her. Det er ingen som klarer å komme og hjelpe det lille landet. Noen små grupper, muligens motstandsbevegelsen, kjemper mot okkupantene. Folket er blitt frarøvet sin frihet, og kjemper en kamp for å få den tilbake.

 

I de to første strofene har forfatteren satt verbene i fortid. Etterpå har han satt verbene i både fortid og fremtid. Så de to første strofene forteller om hva som har skjedd, mens de neste fire strofene forteller hva man håper skal skje sammenlignet med et som har skjedd.

 

Fortellerstemmen i dette diktet er ikke så veldig fremtredende. Han opptrer mer som en del av vi. Og så formidler han til leseren hva han ser, hører og opplever.

 

I diktet omtales de som kjempet mot okkupasjonsmakten. De beskrives i tredje strofe som ”små, spredte flokket”. Det som her beskrives som flokker kan være et bilde på motstandsbevegelsen. De som var med i motstandsbevegelsen måtte jo arbeide i det skjulte. Da er det jo nærliggende å tro at det beste var små grupper.

 

Det står ikke noe om et sted i dette diktet. Forfatteren har bare brukt betegnelsen landet, og det snakkes om folket som befolkningen. Betegnelsene som er brukt er ganske generelle, så de kunne med letthet vært brukt om et hvilket som helst land. Det står altså ingen plass helt klart at dette landet er Norge. Men siden forfatteren er norsk, er det nærliggende å tro det.

 

Stemningen i diktet er optimistisk. Bare tittelen på diktet viser en bestemt optimisme. Men dette gjelder også resten av diktet. Folket beskrives liksom som ukuelig. Ingen skal få bryte ned dem som er omhandlet i dette diktet.

 

I andre strofe står det: ”Vi hadde ikke skjold. Vi kjente ingen fare; vi hadde venner bare.” Skjoldet som omtales her kan være et symbol på den beskyttelsen som landet manglet. Vennene kan være et symbol på de allierte landet hadde, og som gjorde at det trodde det sto trygt. Men okkupasjonen kommer allikevel fordi landet ikke hadde noen beskyttelse.

 

I første strofe står det ” vi trodde mer på freden, fornuften, arbeidsgleden, på selve livets verd.” I andre strofe står det ”Det hendte plutselig en natt, vi våknet og vårt land var tatt.” Disse verselinjene kan ses i sammenheng. Natten og oppvåkningen kan være et symbol på den uvitenhet folket våknet opp fra. Denne uvitenheten blir beskrevet i første strofe.

Hvis man ser på fjerde strofe står, så står det: ”Til frihet er vi vant! En mann kan bære lenker; det han i taushet tenker er ikke mindre sant.” Denne mannen kan være et bilde på landets folk. Lenkene kan symbolisere det jerngrepet okkupantene hadde rundt folket. Tankene kan ingen ta fra manne, på samme måte blir det med folket. Folkets handlinger kan styres, men deres tanker kan ingen styre.

 

Diktet er skrevet i bunden form og det er enderim innenfor alle strofene. Forfatteren veksler mellom å bruke parrim og kryssrim. I første strofe rimer freden og arbeidsgleden med hverandre. De står i tredje og fjerde verselinje. Brann, land og forstand fra verselinje seks, syv og ni rimer på hverandre. Dette er med på å skape en bestemt rytme, fordi det er gjennomført igjennom hele diktet.

 

I første strofe finner vi ordene drap, brann og sverd. Disse tre ordene har forskjellige denotasjoner, men alle kan assosieres med krig. Dette og handlingen i første strofe får oss til å skjønne at dette handler om krig.

 

Gjennom dette diktet brukes ordet vi mye, andre ord som dukker opp er bonde, arbeidsgutt, mann, frende, nabo og venn. Disse ordene er lette å assosiere med fellesskap og samhold. Viktigheten av dette fremheves av den kraftige bruken av disse ordene.

 

Ordene seier, frihet og freden er med på å underbygge den positive stemningen i diktet. Det er brukt mindre positive ord enn negative ord. Det gjør at disse ordene trer frem på en mer markant måte. De løfter opp stemningen i diktet og gjør det hele mer stemningsfullt.

 

I første strofe settes arbeidsgleden, freden og fornuften opp mot drap og brann. Med tanke på de assosiasjoner man gjør seg er det lett å tenke at det er en sammenligning avet land i fredstid og i krig. Kanskje er det et bevisst forsøk på å få frem krigens grusomheter.

 

I tredje strofe skriver forfatteren om de små flokkene, bondene og arbeidsguttene som kjempet mot panserdivisjoner og luftens legioner. Å sette sivilbefolkningen opp mot krigens utsendinger kan være et forsøk på å vise hvor liten sivilbefolkningen blir i en krig. Kanskje vil forfatteren gjøre oss bevisst på at det er samhold som nytter i krig. Det nytter ikke å stå alene mot overmakten.

 

I strofe nummer fire omtales friheten og en mann i lenker. Kanskje for å minne oss på at den frihet som vi tar som en selvfølge, lett kan tas fra oss. Og at en av de største forbrytelsene i en krig er frihetsberøvelsen.

 

Dette diktet har et politisk innhold. Men det er beregnet på vanlige mennesker. For det politiske innholdet i dette diktet, nemlig krig, angår først og fremst vanlige mennesker eller sivilbefolkningen. Det er deres liv som blir snudd opp ned. Dette viser oss også forfatterens ståsted. Han er en av folket. Han står midt iblant folket, og det er hos dem hans tillit og lojalitet ligger.

 

Temaet er krig, i hvertfall det generelle temaet, altså er dette et typisk krigsdikt. Det handler også om overlevelse, kampen, troen og samholdet. Spesielt det med samholdet frem gjennom den gjentatte bruken av bruken av ordet vi. Det står om hvordan det er å leve under en krig, i et land som er okkupert. Kamp blir det også snakket om i diktet. Tro står sentralt i troen på å overleve og troen på fred. Men alt skinner gjennom som det soleklare temaet.

 

Budskapet er ikke mer komplisert. Gjennom hele diktet står troen på egne krefter og samhold sentralt. Samholdet må fornyes og troen må bevares selv i en krig. Og det var nok akkurat dette forfatteren prøvde å si da han skrev diktet i 1940. Diktet er sannsynligvis skrevet rett etter okkupasjonen av Norge. Derfor ville forfatteren mane til samhold og kamp mot okkupasjonsmakten. Gjennom tittelen prøver han å få frem budskapet på en enkel måte. Budskapet kan derfor være at sammen er vi sterke. Det nytter ikke å kjempe store slag alene . .For å vinne må du ha tro og andre på din side.

 

Min mening om temaet og budskapet er at dette er bra. Krig er jo like aktuelt i dag som det var for 66 år siden , da diktet ble skrevet. Det er vanskelig å skrive et dikt som er så allmengyldig så mange år etter at det er skrevet. Jeg tror grunnen til at Arnulf Øverland har klart det, er at han ikke prøvde. Han ønsket å skrive et dikt som berørte hans samtid. Men menneskenaturen rekker ikke å forandre seg nevneverdig på denne tiden derfor, men også fordi krig alltid er aktuelt, er diktet ganske enkelt tidløst.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish