Plutselig ensomhet

Endelig betenksomhet

Det tomme fyller min sjel

Likevel føler jeg meg hel

Kontraster i følelser

Glemt er hverdagens prøvelser

Tårer renner

Men det er ei sorg jeg kjenner

Denne ubeskrivelige tanke

Flott som løvens manke

Varm som solens stråler

Kaldt, kaldere enn hva jeg tåler

Evig som sjelens skjønnhet

Sort som min egen tomhet

Men likevel uten ord,

For det er i sjelen den bor.

Kan kun tenkes, føles og elskes

I det ene minutt

Før følelsen tar slutt