Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Prosjekt om jødedommenSkriv ut Utskrift

Et prosjekt om jødedommen som tar for seg tanach, jødenes bosettelse, jødenes høytider og fester, deres menneskesyn mm.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Tanach - jødenes bibel

Forteller om de forskjellige delene i den jødiske bibelen tanach.

 

Det vi kaller bibelen kaller jødene Tanach og den er delt inn i tre hovedgrupper. Åssen skrifter som skulle være med i Tanach`en ble bestemt i det første århundre etter Kristus. Tora heter den første hoveddelen i Tanach. Den består av de fem mosebøkene og kalles også loven eller læren. Disse bøkene regnes med som å være de helligste bøkene i jødedommen. De ortodokse lærer at moses mottok alle de fem mosebøkene direkte av gud i de 40 dagene han var på fjellet Sinai. Profetene (Neviim), er den andre hoveddelen i Tanach. Den består av Josva, dommerne, kongebøkene og profetene.

 

 Skriftene(Ketuvim) er den tredje hoveddelen i Tanach. Den inneholder de øvrige skriftene i det Gamle testamentet i de kristnes bibel. I ortodoks jødedom heter det at samtidig som moses mottok den skriftelige toraen på Sinai, mottok han også en muntlig forklaring til de lover og regler det stod om i skriftene.

 

I jødedommen ser man ikke på mennesket som godt eller ondt i seg selv. Mennesket er derimot skapt med tilbøyeligheter til å gjøre de gode og det onde.

 

 De har en fri vilje og kan selv velge mellom rett og galt. Problemet med det onde i verden har til alle tider opptatt jødiske Filosofer! Det har vært ulikt syn på årsaken til at det onde eksisterer, men for at mennesket skal kunne ha en fri vilje, må det ha en reell mulighet til å velge.

 

Jødenes bosettelse:

Jødene er bosatt over hele verden, men det hovedsaklig i USA og Israel det bor flest. Fordelingen i verden er slik:

USA  5 500 000+

Israel 4 100 000+

Frankrike 500 000+

Russland 400 000+

Ukraina   300 000+

Canada   300 000+

Storbritannia 300 000

Argentina   200 000+

Sør-Afrika   100 000+

Brasil       100 000

Australia   90 000-

Norge      1 200+

 

Dette viser tydelig at Jødedommen ikke er blant de største religionene, men at de er spredt ut over stort sett hele verden.

 

Det finnes ca. 17,4 millioner jøder i verden, hvor 6,9 millioner i Nord-Amerika, 5,4 millioner i Asia og 2,2 millioner i det tidligere Sovjetunionen.

 

Jødenes høytider og fester:

 

Sabbat:

Dette er jødenes hviledag, denne dagen består av lesing fra Toraen, og gudstjeneste. Navnet er hebraisk og betyr hvile, på denne denne dagen har ikke jødene lov til å gjøre mange ting, som f.eks å handle, vaske, osv.

Sabbaten varer fra Fredag til Lørdag kveld. Fra klokken 00.00 til 24.00 på sabbaten er det viktig at en regel ikke brytes, nemlig å ikke skape noe nytt innen disse 24 timene.

 

Pesach:

Dette er jødenes eldste høytid. Ordet betyr "å gå forbi", og "beskyttelse". Navnet stammer fra da gud begikk mord på alle de førstefødte og dyrene til Egypterne, da jødene var under deres slaveri.

Festivalen holdes som takk for at Moses ledet jødene trygd fra slaveriet hos Egypterne. Festivalen begynner etter soloppgang den 14. dagen den første måneden av de jødiske år. (som tilsvarer Mars - April), til solnedgang 8 dager senere. Pesach er jødenes påske.

 

Sjavout:

Dette er jødenes pinse. Feires ca. 7 uker etter påske, når hveten er moden. Den feires også til minne om lovgivningen på Sinai, der Moses mottok de 10 bud av Gud. Ordet er hebraisk og minner om den Kristne Pinsen.

 

 Rosh Hashana:

Dette er jødenes Nyttårsfeiring, festivalen feires den 1 og den 2 dagen av den første jødiske måneden, Tishri (oktober). Ifølge jødisk tradisjon bestemmer herren ved nyttår menneskenes skjebne for det kommende året.

 

Jom Kippur:

Dette er forsoningsdagen for jødene. Dagen fungerer som en bot og fastedag for jødene, og det holdes sermoni den 10. dagen av måneden tishri (oktober, september), og er jødenes helligste dag. Det er på denne dagen de ber om forlatelse for sine synder til Gud. Og Gud tilgir de som angrer oppriktig.

 

Sukkot:

Holdes kun få dager etter Jom Kippur, og dette kaller vi på norsk løvhyttefesten. Jødene lager løvhytter under denne festen, en fest for frihet og glede, altså en glad fest. Holdes til ære for Isralittenes ørkenvandring, og for at Gud gav dem ly under vandringen.

 

Hanukka:

Feires 8 dager fra den 25. dagen av den jødiske måneden Tislev. Denne festen holdes som minne for da jødene i år 164 f.kr. renset tempelet etter at jødene hadde fått tilbake det hellige stedet som var blitt vanhelliggjort av den syriske kongen Antichous den 4. Jødene fyllte lysestaker med olje for 1 dag, og lysene brant utrolig nok i 8 dager. Det er derfor de har den 8. armede lysestaken.

 

Purim:

Er en fest, men den er ikke like hellig som de andre sermoniene og helligdagene, men festen blir alikevel feiret. Den fungerer som et jødisk karneval der både jødiske barn og vokse kler seg ut som historiske figurer. Feires den 14. eller den 15. i måneden Adar.

 

Jødene har også flere fester og helligdager, men disse over er de viktigste.

 

Menneskesyn:

I jødedommen ser man ikke på mennesket som godt eller ondt i seg selv. Mennesket er derimot skapt med tilbøyligheter til å gjøre det gode og det onde. Det har en fri vilje og kan selv velge mellom rett og galt. Problemet med det onde i verden har til alle tider opptatt jødiske tenkere. Det har vært ulikt syn på årsaken til at det onde eksisterer, men for at mennesket skal kunne ha en fri vilje, må det ha en reell mulighet til å velge. Innenfor jødedommen er menneskets kamp mot det å handle galt mot Gud eller mennesker det sentrale. Det er menneskets liv her på jorda, at det er godt, som er det viktigste.

 

De ortodokse, ultraortodokse og de moderne ortodokse jødene:

Ordet ortodoks betyr "rett lære" og en en vesentlig del av det å være ortodoks jøde. Disse gruppene er de som er mest tradisjonelle og lovlydige overfor Toraen. Denne retningen er den mest vanlige i Israel, og disse jødene fokuserer veldig på at hverdagen skal være så tradisjonell som overhodet mulig.

 

De har for eksempel alle gudstjenester på hebraisk, det hellige språket. De utraortodokse er enda mer ekstreme i sin tro, med godkjennelse fra Toraen kan alt skje.

 

Dette skal også skje innenfor den ortodokse retningen, det er også veldig streng behandling av det feminine kjønn. De har som oppgave å passe barnene, og passe på hjemmene.

 

Mannens oppgave er å studere Toraen, og be i synagogen minst 3 ganger hver dag.

 

De ultraortokokse er de mest ekstreme innenfor jødedommen.

 

Hasidismen:

Hasidismen er en mystisk retningen innen jødedommen, de som tilhører denne retningen er lett gjenkjennelig, siden de går med langt skjegg og sort hatt. Denne gruppen holder stort sett til i USA og øst-europa. Mannen bak hasidismen het "Baal Sjem Tov".

"Det betyr mesteren med det gode navnet". Han eide en svært god karisma, og klarte å omdøpe flere tusen bønder til sin retning innen jødedommen.

 

Denne retningen ble mystisk siden de skjønte betydningen av konsonantene J,H,W,H, betydningen av kombinasjonen er blandet. Den betyr "herren", "jeg er den jeg er, og lignende". Baal Sjem Tov ville at menneskene skulle forstå at det var kjærligheten og ikke kunnskapen som var viktigst. Etter år med motstand ble den hasidistiske retningen mer og mer godtatt.

 

Den liberale retningen:

Denne retningen inkluderer to former: Den konservative og reformjødedommen.

 

Konservative jøder eier ikke kultur, og de forente stater deretter. De er like opptatt av å opprettholde ritualene og tradisjoner innen den gjennomsnitlige jødiske hverdagen akkurat som de ortodokse. De kalles gjerne revolusjonære jøder, p.g.a sitt moderne syn på jødedommen. De opprettholder noen tradisjoner som blant annet å la sine sønner bli omskjært, de holder noen sermonier som bar mitsva og bat mitsva.

 

Zacharias Frankel er mannen bak de konservative jødene. De konservative jødene har også fokus på en mer sosial retning innen jødedommen, likt reformjødene.

 

Reformjødene har en enda mer ekstrem retning innen jødedommen, retningen opprettholder færre ritualer og tradisjoner enn de konservative jødene. Retningen har et syn på de hellige skriftene som råd, men ikke lover. Retningen oppsto på 1800-tallet i USA, disse jødene ønsker å forene jødiske tradisjoner og en moderne kultur. De bruker folkespråket under gudstjenester og andre religiøse sammenhenger.

 

Sefardiske jøder

Sefardiske jøder er primært jøder med historiske røtter i middelalderens Spania og Portugal. Sefardiske jøder i denne forstand inkluderer først og fremst jøder fra Marokko, Algerie, Hellas, Tyrkia, og i tillegg mange jøder fra Italia, Frankrike, Belgia, Nederland, Storbritannia, Amerika og Israel.

Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabisk-språklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-askenasisk opphav.

 

Livet etter døden

Jødene er mest opptatt av livet her på jorda. Ifølge jødisk tradisjon ble toraen gitt til Israelfolket for at det skulle leve et godt og rikt liv. Det som er vanlig, å se på livet som en gang som leder livet til en annen verden, det at sjelen vil forlate kroppen. Og det som har begått mye ondt vil straffes, men straffen vil ikke vare evig. Men det er umulig å prøve å forstå seg på livet etter døden, det er som at en blind mann leiter i høyet etter en nål.

 

Synet på Gud

Innledelsen til den jødiske trosbekjennelsen lyder som følger: ”Hør, Israel! Herren er vår gud, Herren er en.” Den slår fast at Gud bare er en. Det betyr at det finnes ingen andre guder, og at gud er en enhet i seg selv, som ikke kan deles opp og som heller ikke kan vise seg som noen annen Gud. Jødene godtar for eksempel ikke ideen om at Gud både kan være tre og en samtidig, slik kristendommen lærer. Jødene snakker derfor heller ikke om gud som mann eller kvinne, det er en usynlig kraft eller et vesen som er utenfor menneskets fatteevne, og som heller ikke kan beskrives. Likevel finner vi forskjellige steder i Tanach og Talmund en Gud er rettferdig og barmhjertig beskrivelse av Guds egenskaper. Disse beskrivelsene er forsøk på å forklare Gud med ord menneskene forstår og kan relatere til.

 

Gud er skaperen, Han har skapt universet og alt som er i det. Han har slapt naturlovene som verden utvikler seg etter. Ingenting er tilfeldig, men skapt med hensikt. Jødene mener Gud skaper og opprettholder det skapte hele tiden. Gud er allmektig og allvitende. Har er til stede hele tiden og kan gripe inn i menneskenes og hele folkets liv. Tanach gir mange eksempler på at gud griper inni forhold til Israelfolket. Selv om Gud er allmektig og vet alt, er mennesket skapt med med fri vilje og kan selv velge mellom godt og ondt.

 

I Tanach fortelles det flere steder at Gud straffer Israelfolket når det handler mot Guds vilje. Men det er også mange eksempler på at han støttet og grep inn i historien til fordel for folket. En av de viktigste fortellingene er frigjøringen fra slaveriet i Egypt.

 

Gud kan ikke avbildes. Jøder lager aldri bilder som på noen måte skal forestille Gud eller symbolisere ham. Bildeforbudet gjelder i første rekke Gud og overholdes ikke konsekvent når det gjelder framstillinger av for eksempel historiske hendelser i Tanach.

 

Mat

Tillat mat, eller kosher er følgende:

Korn, frukt og grønnsaker

Pattedyr med kløvde hover som tygger drøv

All fisk med finner og skjell

En del fugler

Melk og egg

 Mat som er forbudt, eller taref er følgende:

Mat som inneholder blod(dyr må slaktes på en spesiell måte)

Melk og kjøttprodukter som har vært kontakt med hverandre.

 

Kunst

Jødene har forbud mot å lage bilder eller andre kunstneriske framstillinger av Gud. Fotografier og kunst på veggene er nå mer vanlig enn uvanlig i ortodokse hjem. På grunn av bildeforbudet har jødisk religiøs kunst i hovedsak utviklet seg innenfor skrift, kalligrafi og ornamentikk, men vi har også eksempler på bilder.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish