Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Når du er på toppen er det bare en vei, nedSkriv ut Utskrift
En novelle om en prostituert kvinnes liv før i tiden. Trist, men spennende.
Bokmål - NovelleForfatter:

Det var kaldt, rimet lå på gresset i parken, på vinduene dogget det innenfra og Anniken så inn vinduet til baren som stod på hjørnet. Hun kunne så vidt skimte de rike mennene som satt der med sigarer i munnen og konjakk glasset i hånden. Anniken tenkte at kanskje de ville ha lyst på noe av det hun solgte, seg selv... Anniken var en fattig ung pike, men hun vokste opp i et rikt hjem med moren, faren og hennes søster i Kristiania. Moren døde tidlig, da ble faren til Anniken ble så knust at han ofte gikk ut om kvelden og drakk seg full, ikke bare litt full. Flere ganger hadde Anniken gått ut for å lete etter sin far. Dette livet førte til at de ble fattigere og fattigere. Tilslutt mistet han jobben, og huset. Anniken rømte fra faren med sin 2år gamle lillesøster bare noen dager etter de mistet huset, hun ville ikke at søsteren skulle opplave faren som en alkoholiker. Anniken prøvde å tigge til seg mat på gaten, men det var nesten ingen som brydde seg, folk så bare med nedtrykkende blikk på henne og gikk videre. Søsteren ble syk, og par dager før hennes 3årsdag døde hun av tuberkulose. Nå var Anniken alene på gaten bare 16år, helt alene prøvde hun å komme på noe, slik at hun hadde råd til mat. Hun fant seg et lite skur, det var kaldt, vinduene var knuste og gulvet var skittent, men det var den eneste plassen hun kunne få tak over hode. Etter hvert møtte hun en annen jente, Marie, som var et par år eldre enn Anniken. De ble gode venner, hun fortalte Anniken at hun tjente penger på å underholde menn, Anniken fattet ikke helt hva hun mente, men forstod det etter hvert. Som prostituert.

 

Nå stod hun der utenfor baren der de rike mennene satt og drakk og koste seg. Det var mange menn som kom ut av baren men de bare så på Anniken, og gikk videre bak hjørnet. Bak hjørnet var de litt eldre og erfarne, horene. Anniken bestemte seg for å gå bak hjørnet hun også, og se om kanskje noen menn ville fatte interesse, de var litt mer skult der. Det hadde hun rett i. En ung mann kom bort til henne, hun tenkte han kanskje var rund 25år. Mannen prøvde å skjule ansiktet litt for de andre mennene som stod rundt der med kvinnene, han har sikkert en kone tenkte Anniken, det var hun nesten sikker på, det var nesten alltid det: menn som er gift og ikke klarer holde seg til en dame.

 

Anniken våknet i sengen til mannen, han hadde allerede stått opp, det var på et hotell. Hun merket at han var rik fordi hotell rommet var stort og luksuriøst. Det var slik hun hadde hatt da hun var liten, i det store flotte huset litt utenfor Kristiania. Da var det hun som hadde sett ned på de som satt på gaten og ikke ga dem et øre engang. Mannen kom inn, ” du kan bli her en liten stund til, pengene ligger på bordet, jeg må gå nå.” Anniken så bort på bordet der lå det en liten bunke med penger, hun så det var mer enn det de hadde avtalt, men det sa hun ikke noe om. Det bare beviste at han ikke var en stam kunde akkurat. Mannen gikk ut av rommet. Over bordet hang det en klokke, den var bare hav 6 om morgenen, mannen måtte sikkert hjem før kona merket det. Anniken sovnet igjen.

 

Det gikk noen dager, Anniken hadde flyttet til Marie, hun bodde i et hus som var forlatt, mange prostituerte levde der. Det var mange morgener Anniken følte seg syk og kastet opp, hun var redd det var tuberkulose, men hun gikk ikke til legen for det var så dyrt, men hun og Marie og et par andre kvinner skulle snart til politi legen og sjekke seg for sykdommer uansett. Marie var mistenksom på om hun var gravid men det trodde ikke Anniken, hun nektet på det. Da det var tid til å gå til legen var Anniken redd, Marie også, hun var redd for at Anniken skulle være med barn, for det visste hun at Anniken ikke hadde penger til. Marie gikk først inn, hun var helt frisk, hadde legen sagt. Da det var Anniken sin tur hadde Marie fått lov og være med inn. Kontoret var ikke stort men det var dyre møbler og det luktet ny malt. Legen sjekket henne grundig siden hun var så ung, han tok flere tester på henne enn Marie, og hun måtte vente en stund på venterommet på at testene skulle bli ferdige. Mari prøvde å berolige Anniken men det var ikke mulig. Anniken gråt og bar seg. Hun hadde aldri vært så redd i sitt liv sa hun, men det hadde hun vært da hennes søster var syk. Da hadde hun vært redd for at også hun skulle bli smittet og at søsteren skulle dø.

 

Legen kom ut og ropte henne inn igjen, det reiv i magen og hun ble kvalm. Legen var alvorlig, denne gangen hadde ikke Marie fått lov til å komme inn. Legen satt og snakket om en masse ting som hun ikke feilet, da det banket på døra, ”kom inn” ropte legen fra bak pulten, inn kom en ung mann, ”far kan….” han stoppet å snakke, Anniken snudde seg å så på den unge mannen, det var han, han som hun hadde vært med på hotell rommet. Mannen nølte og sa ” jeg kan komme tilbake senere” med en rask stemme og gikk ut av kontoret. Legen fortsatte å snakke, men det brydde ikke Anniken seg om. Hvis hun var med barn så måtte det være sønnen til legen som var faren, for hun hadde vært syk etter det. Men da hørte hun legen sa at dette var viktig og at hun måtte høre etter. ” Du, du bruker prevensjon, sant!?” Anniken hadde aldri fått et så direkte spørsmål om slike ting før, men forstod det var viktig, ” ikke alltid, det er så dyrt” sa hun med en lav stemme. ” nei det ser jeg, for du har ikke vært forsiktig nok, du er gravid Anniken” sa han med en stemme som var irritert og bekymret. Anniken ble helt stiv, plutselig ble alt svart og hun kjente et smell i hodet.

 

Hun åpnet øynene, der så hun de knall blå øynene til Marie, ” går det bra” sa hun med en bekymret stemme, ” du besvimte etter at han fortalte deg at du var gravid, Anniken holdt på å besvime igjen da hun hørte det, men hun gjorde det ikke. Hun satte seg opp, de hadde lagt henne på en sofa. Legen spurte om hun var klar til å høre mer, det var hun. Han forklarte henne om mye hvordan det var å ha et barn, og at det gikk an å adoptere vekk, men det var dyrt og ikke mange ville ha barnet til en prostituret. Han sa også hvis hun viste hvem faren var så kunne hun få han til å betale henne barnebidrag. Hun viste ikke hva hun skulle si, ” hva heter din sønn?” spurte hun lavt. Marie hadde gått ut. Doktoren så rart på henne ”hvordan det, han heter Arne Johnson”. Anniken sa at hans sønn Arne Johnson er faren, da ble legen ild rød i ansiktet ”dette er ikke noe å lyge om, men du ser alvorlig ut, jeg skal snakke med han.” Anniken forklarte alt og legen ringte sin sønn. Da han kom så hun redselen i øynene han. Dr. Johnson forklarte hva det var, sønnen ble bare mer og mer redd i ansiktet. ” du har kone, din synder, du skal ha barn med din kone også, hvor dum går det ann og bli”. Doktoren var knall sint, det så ut som han skulle sprenge. Anniken var redd hun bare satt der og ikke sa noe. Etter hver begynte de å tenke på hva de kunne gjøre. Arne, faren til barnet, ville at hun skulle ta abort, det var ulovlig, men faren kunne gjøre det i skjul. Han ville det på grunn av at han ikke ville at hans kone skulle vite noe. Anniken viste ikke hva hun ville, hun fikk noen dager å tenke på det.

 

Hjemme i huset, snakket hun mye med Marie, hun mente at hun skulle ta abort, men selv var hun usikker. Hvem skal ha retten til å bestemme om et barn skal leve eller ei, det er sikkert derfor det er ulovlig. Anniken bestemte seg for å ikke ta abort, hun greier ikke å ta et barns liv. De dagene hun hadde hatt på seg, hadde hun lånt bibelen av en av de andre kvinnene i huset, hun var egentlig ikke så religiøs men hun måtte se fra alle muligheter for å finne et svar. I bibelen stod det at gud allerede viste om deg før du var svøpt i ditt mors liv. Det var det som gjorde at hun bestemte seg for å ikke ta abort, men hva ville Arne si og faren hans?

 

Anniken gikk til legekontoret noen dager senere, der fortalte hun beslutningen sin. Begge mennene gikk fra forstanden de begynte å brøle og skrike til henne, da satte Anniken bare seg ned og gråt. Da stoppet begge å skrike med en gang, legen forstod henne da hun hadde fortalt grunnen: at hun ikke kan ta livet fra noen hun selv har skapt og noe gud har bestemt skal bli unnfanget. Men Arne var sint, han truet henne med at hvis hun sa til noen at han var faren så skulle han gjøre slik at verken hun eller barnet skulle få et bra liv. Anniken sverget på det, hun hadde ikke sagt det til noen, ikke Marie en gang. Da hun kom tilbake i huset gråt hun i flere timer, hun bare tenkte på at barnet skulle vokse opp i et hjem der hun ikke viste hvem faren var, og hvem ville ha henne når hun har et barn. Anniken var deprimert og hun kunne ikke si til Marie hvem faren var, det var vanskelig syntes hun. Marie kom inn til henne og spurte om hun hadde snakket med legen, og om hun hadde funnet ut hvem faren til barnet het. Anniken tenkte seg godt om, skulle hun si det eller ikke? Anniken var ikke en sterk person på slike ting, og hun valgte å si det. Marie ble helt stille, ”du vet at Arnes forlovede, er min søster” sa hun stille, ”det har jeg sagt til deg før!” hun ble sint i stemmen, ”jeg kan ikke holde noe slik for min søster” Anniken ble helt stille ” jeg viste ikke det var han” hvisket hun lavt ” ikke si noe hver så snill, Arne truet meg hvis jeg sa det til noen så skulle han sørge for at jeg ikke fikk noe godt liv, heller ikke barnet.” Marie bare så stygt på henne og gikk ut.

 

Anniken lå på rommet sitt i flere dager i strekk, bare noen av jentene fikk lov å komme inn med litt mat til henne. Men etter hvert bestemte hun seg for å gå ut. Hun ble etter tiden som gikk større, og var nå så stor at folk kunne se at hun var gravid. Folk viste at hun ikke hadde mann og var fattig, noen viste også at hun var prostituert. Folk snudde ryggen til henne når hun gikk på gaten noen sa til og med skjellsord mot henne, hun levde med en stor skam. Barnet ble født, det var en jente som hun kalde Marie, det var fordi Marie var den beste vennen hun noen gang hadde hatt, og fordi at det skulle minne henne på at du må tenke på hva du sier før du sier det. Det var noe hun hadde lært av Marie og at denne lærdommen kan ha betydning for hele livet. Hun prostituerte seg en liten stund etter at Marie ble født, men stoppet etter hvert. Et barn skal ikke ha en mor som selger seg selv. Men tiden ble tøff og de to sultet mye denne tiden. En dag da hun satt på gaten og tigget mat, kom det en kvinne forbi hun la 5daler i hånden til Anniken. Anniken så opp på damen, det var Marie. Marie tok henne i hånden og løftet henne opp, hun så ned på babyen Anniken holdt i armene. Marie så Anniken dypt inn i øynene og sa, ” unnskyld, jeg savner deg” så klemte hun Anniken. Marie tok Anniken med seg til et stort hus i byen. Der fortalte hun at hun hadde flyttet til søsteren men hadde aldri sagt noe, søsteren hadde giftet seg med Arne, og de hadde fått en datter sammen. De hadde hjulpet henne med å få en jobb som servitør. Hun bodde nå i Kristiania i et hus som Arne eide, og han hadde sagt til henne at hun skulle hjelpe Anniken ut av gaten og inn i et bedre og mer anstendig liv. Hun hadde og en hilsen med til Anniken at han hadde tenkt på henne hele tiden og angret på truslene..

 

Anniken flyttet inn til Marie og fikk seg jobb som servitør på baren på hjørnet. Baby Marie døde noen måneder senere av tuberkulose og underernæring som hun hadde fått av det livet de levde på gaten. Det var den største sorgen i Annikens liv, men hun kom seg oppå igjen etter hvert. Hun er nå gift med en god mann, de har 2 barn og mannen vet ingenting om Marie og Arne. Denne historien bærer Anniken dypt i sitt hjerte og har aldri angret på at hun valgte å bære barnet frem på tross av at det ikke var det letteste valget. Tiden som prostutiert har og satt seg som dype spor i Anniken, men hun har på en måte begynt på et nytt liv sammen med mannen sin og er fortsatt sterk og har klart på en måte lagt denne tiden bak seg.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish