Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Naiv. Super." av Erlend LoeSkriv ut Utskrift

Bokanalyse av Erlend Loes roman "Naiv. Super". Fakta om Erlend Loe.

Karakter: 6 (videregående)

Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


” Naivitet forbindes ofte med noe negativt, jeg ønsker å gi begrepet en positiv ladning.”

 

1. Innholdsoversikt

Hovedpersonen synes ikke broren er like sympatisk som seg selv. Da han fyller 25 år, spiller han crocket mot broren sin. Når han taper, raser verden sammen. Han bestemmer seg for å starte på nytt, og finne meningen med livet. Broren reiser til utlandet, og hovedpersonen får bo i den flotte leiligheten hans. Han avslutter det gamle livet sitt, slutter på universitetet og sier opp avis- abonnementet. Han låser seg inne i leiligheten, hvor han blir sittende å tenke. Han prøver å få oversikt over livet sitt, og derfor skriver han lister. Lister over hva han har og ikke har, hva han har sett, ting han trenger og bedrifter og selskaper han føler han har et spesielt godt forhold til.

 

Hovedpersonen har to venner. Han fakser med sin ene gode venn; Kim. Det betyr mye for ham. Kim holder til på en værstasjon på Bjørnøya, hvor han studerer for å bli meteorolog. Han har også en dårlig venn; Kent. For hovedpersonen symboliserer Kent alt det han selv ikke vil være. Han er opptatt av at Kent ikke er en god venn, mens Kim er en veldig god venn.

 

Veldig ofte tenker han på barndommen sin, og da med fokus på hendelser og ting han mener symboliserer en god verden. For å få ut aggresjon og koble av kjøper han en ball, og senere et bankebrett fra Brio. Han føler at dette fungerer som en slags terapi for ham, og han mener det kunne være nyttig for andre å gjøre det samme.

 

Samtidig leser han en bok av professor Paul Davies, som handler om tid og verdensrommet. Hovedpersonen har problemer med tid, og når han leser boken føler han seg stresset. Senere føler han seg bedre, fordi han føler at alle de store tallene gjør at han føler seg mer ansvarssløs. Tallene er så store at han ikke trenger å bry seg om dem. Han føler seg uavhengig og fri. Han skriver et brev til Paul med alle de store spørsmål han så gjerne vil ha svar på. De handler om tid, universet og menneskelig eksistens.

 

Hovedpersonen tenker mye på hvordan det ville være å ha en kjæreste. Dette er noe han ønsker seg. Mange som sikkert er mye mer usympatisk enn han har kjærester. Det skjønner han ikke, og synes det er urettferdig.

 

En dag møter han den lille gutten Børre, som er 5 år og går i barnehagen. De blir gode venner, og har mange felles interesser, til tross for aldersforskjellen. En dag ber hovedpersonens bror han om å kjøpe en bil. Han tar med seg Børre for å prøvekjøre en Volvo. De stopper på en butikk for å kjøpe is, og finner en lapp hvor en jente ønsker å selge noen små ting. De tar kontakt, og hjemme hos jenta møter de hennes søster Lise. Hovedpersonen blir forelsket. Han ringer henne, de avtaler å møtes og blir gode venner. Dette gjør ham glad, fordi han nå har to gode venner. Etter hvert blir han og Lise kjærester, og han føler at livet nå går riktig så bra.

 

Når så broren hans inviterer ham over på besøk hos ham i New York, er han usikker på om han skal reise. Han er redd for å miste den kontrollen over sitt eget liv som han nå føler han har oppnådd. Lise overtaler ham til å reise for å få sett ting i et litt annet perspektiv. Han reiser, og har det veldig bra sammen med broren i New York. De gjør mange morsomme ting sammen, og kommer nærmere hverandre. Høydepunktet i romanen er da de besøker Empire State Building, som han har lest så mye om i boka til Paul. Hovedpersonen reiser hjem igjen med et mye større perspektiv enn han våget å drømme om, og med en følelse av at han holder på å komme i gang med livet sitt igjen.

 

Til slutt mottar han et svarbrev fra Pauls sekretær. Der står det at Paul dessverre ikke har tid til å svare på slike henvendelser, fordi han mottar alt for mange.

 

2. Tema

Jeg mener temaet i boka er at det ikke nødvendigvis er negativt å være naiv. Dette forsterkes også gjennom tittelen på boka. Ordet naiv er i utgangspunktet et negativt ladet ord, men siden ordet super er et veldig positivt ladet ord, får også naiv en positiv klang. Det er også viktig å være barnslig en gang i blant, være litt naiv, og ikke være for voksen .Hovedpersonen i denne boka opplever det som vanskelig å bli voksen, og derfor opptrer han som han gjør; til tider barnslig og ekstremt naivt. Det virker som om forfatteren mener dette kan være positivt, og at dette er noe flere burde gjøre oftere. Boka får fram at de små gleder er veldig viktige. Temaet er også en slags søken etter hva som er meningen med livet, og ikke minst den store kjærligheten. Erlend Loe har sagt i et intervju at han er opptatt av hvordan vi mennesker oppfører oss mot hverandre, og at ensomhet er en naturlig konsekvens av det å leve. Han drømmer om en bedre verden.

 

3. Budskap

Boka handler om hvordan det er å være forvirret i et samfunn som bare går fortere og fortere, og som er vanskelig å henge med i. Forfatteren ønsker å fortelle oss at vi ikke skal bry oss for mye om så store spørsmål som hovedpersonen i denne boka gjør, siden han tydeligvis tar seg veldig nær av det. Dette er ting vi uansett ikke har mulighet til å gjøre noe med, og derfor skal vi ikke kaste bort tid på det. I stedet skal vi leve livet som vi vil og mener er best akkurat nå, og ikke henge oss for mye opp i tid, hva som har skjedd og hva som kan skje i framtiden.

 

4. Stil / skrivemåte

Forfatteren har valgt å benytte seg av korte, enkle og presise setninger. Dette er et virkemiddel for å formidle at den som forteller historien, altså hovedpersonen, er en naiv person som ikke bruker alt for lange og kompliserte setninger. Språket er enkelt og lett forståelig, selv om boka egentlig omhandler svært kompliserte ting, som tid og verdensrommet. Den er også skrevet på en veldig naiv og barnslig måte, med et viktig innslag av humor. Språket er lett og morsomt, med et barnslig ordforråd, som er skrevet i en muntlig stil. Det er mest tanker som blir referert og formidlet, og sjelden eller aldri følelser. De tankene vi får ta del i er ofte barnslige og naive, men samtidig får vi gjennom det enkle og lettfattelige språket innblikk i mange alvorlige problemer.

 

Historien blir fortalt gjennom en jeg- person, altså 1. person entall. Dermed får vi innblikk i personens tanker, og alle hans tankeflukter frem og tilbake i tid. Dette gjør at vi lettere får innblikk i jeg- personens situasjon. Boka er skrevet i en spesiell stil; på et vis er teksten muntlig og oppriktig, samtidig som den inneholder både humor og en og del alvor. Alt dette blir fortalt i korte setninger, og det er lett for leseren å kjenne seg igjen i situasjonen. Det meste i boka blir fortalt gjennom tankereferat. Det finnes så godt som ingen replikker i denne romanen, og det er også lite beskrivelser av området og personene rundt hovedpersonen. Først da hovedpersonen reiser til New York får vi vite detaljerte beskrivelser av hans omgivelser.

 

Selve oppsettet i romanen er veldig spesielt. Erlend Loe oppgir lister, fakser og enkelte avsnitt kan minne om verselinjer i dikt, der linjene ikke fullføres. Forfatteren bruker overdrivelser og kontraster som virkemiddel. Eksempel på kontraster: Han har en god og en dårlig venn. Andre viktige virkemidler er ironi og humor.

"...når det gjelder virkemidler så er ikke det noe jeg tenker så mye på. Jeg bare skriver", sier Loe i et intervju.

 

5. Egen vurdering

Boka er meget lettlest på grunn av det spesielle oppsettet som gjør teksten luftig. Mange av sidene er diverse internettutskrifter, fakser og lister. Grunnen til denne bokas suksess både i Norge og i utlandet, kan være at i tillegg til at boka er lettlest har den et allmenngyldig tema og budskap. Mange mennesker kjenner seg igjen i at verden raser for fort av sted, og det er vanskelig og henge med. Man får lyst til å hoppe av lasset, og ønsker en bekymringsfri tilværelse. Mange kjenner nok også på ensomheten i vårt moderne samfunn. Fortellingen om denne personen er god, og det er lett å kjenne seg igjen i hans enkle tanker, drømmer og funderinger. Likevel er det ikke godt å vite hvorfor Erlend Loe har valgt å kaste bort 22 sider av den 209 sider lange boka på internettutskrifter og arbeidsinstruksjoner for treplanting i New York. Dette kan virke helt meningsløst, men samtidig viser de hvordan hovedpersonen hanger seg opp i enkle detaljer.

 

Boka tar opp mange filosofiske og aktuelle spørsmål (hva er meningen med livet?) som får leseren til å stoppe opp og tenke. Alt i alt synes jeg boka var god underholdning, og en liten tankevekker. Jeg anbefaler folk med interesse for ukjente, ensomme og halvgale personers sinnstilstand å lese denne boka. Den vil nok falle i smak.


Erlend Loe – hans liv og forfatterskap så langt

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Erlend Loe ble født i Trondheim den 24. mai i 1969. Barndommen tilbrakte han i forskjellige norske barnehager, og senere på skoler. I utgangspunktet ville han bli skuespiller, og var som ung et aktivt medlem i teatergruppen Stella Polaris. Det første året på videregående tilbrakte han som utvekslingsstudent i Frankrike. Resten av videregående tok han som privatist, mens han jobbet ved Det norske teater. Skuespillertilværelsen falt ikke helt i smak, og han bestemte seg for å studere litteraturvitenskap. Han har og har studert statsvitenskap, folkeminnevitenskap og filmvitenskap. Han er utdannet manuskriptforfatter fra Den danske filmskole i København, og har skrevet flere filmmanus, bl.a. til filmen ”Detektor” som også er utgitt i bokform. Filmen var for øvrig en suksess. Han har også spilt inn musikkvideo, vært anmelder i Arbeideravisa, jobbet på psykiatrisk sykehus og som lærervikar. Høsten 1998 var han med på å starte Screenwriters Oslo, et kontorfellesskap for manusforfattere. Han har også oversatt amerikanske Hal Sirowitz' dikt til norsk. Han mottok Kulturdepartementets barnebokpris i 1996, og Cappelen- prisen i 1997 for fire av sine billedbøker. I 1999 mottok han også Bokhandlerprisen, før han i 2002 mottok Trondheim kommunes kulturpris.

 

For tiden bor og jobber han i Oslo. I følge ham selv har han en kjæreste, en sønn, en bror, en mor og en far, diverse øvrig familie, samt en håndfull venner og bekjente. Per dags dato er han den mest populære forfatteren i Norge, og ved hjelp av flere boksuksesser har han tjent seg rik. Da ”Naiv. Super.” kom i 1996, fikk folk øynene opp for hans andre bøker. Siden den gang har bøkene hans vært en suksess. Barn og ungdom kjenner han best for bøkene om Kurt.

 

Erlend Loe debuterte i 1993 med romanen ”Tatt av kvinnen”. Denne romanen regnes av mange som hans gjennombrudd i bokverdenen. De neste par årene ga han ut barnebøker, eller som han selv kaller dem; illustrerte bøker for voksne. I 1995 kom det som skulle bli den første boken om Kurt; ”Kurt blir grusom”. Han fikk sitt definitive gjennombrudd da han i 1996 ga ut romanen ”Naiv. Super.”. Anmelderne var fra seg av begeistring, og folk fikk øynene opp for hans tidligere bøker. Disse bøkene hadde også fått gode kritikker, men de ble ikke lagt merke til i samme grad som ”Naiv. Super.”. Romanen ble raskt karakterisert som en ungdomsbok, siden spesielt ungdommene trykket boka til sitt bryst. Etter utgivelsen av ”Naiv. Super.” har alle hans litterære verker vært en suksess. I 1998 kom den andre boken om Kurt, og året etter hans neste store suksess; ”L”. Denne romanen slo alle rekorder, både med hensyn til salg og gode anmeldelser. Høsten 2001 kom nok en roman, ”Fakta om Finland”, og også denne ble en stor suksess. Så fulgte to nye bøker om Kurt, før romanen ”Doppler” kom på markedet i 2004. Denne suksessrike romanen fikk en oppfølger i 2005; ”Volvo lastvagnar”, som er Erlend Loes foreløpig siste utgivelse.

 

Bøkene om Kurt er oversatt til tysk, dansk og italiensk, mens barnebøkene ”Maria & José” og ”Den store røde hunden” er oversatt til dansk. Debutromanen ”Tatt av kvinnen” har blitt oversatt til tysk, og ”L” til finsk. ”Naiv. Super.” er solgt til Sverige, Finland, Estland, Danmark, Island, Nederland, Tyskland, Polen, Russland, Slovakia, England, Italia og Portugal. Erlend Loe er nå en anerkjent forfatter i flere land. Den mestselgende boken hans er ”Naiv. Super”, som har solgt 115 000 eksemplarer. Romanene ”Tatt av kvinnen”, ”Naiv. Super”, ”L”, ”Fakta om Finland” og nå ”Doppler” har ført til at han har tjent seg rik på å skrive bøker. I 1999 sto han oppført med en inntekt på 2 569 400 kroner, og en formue på 3 430 000 kroner. Da hadde han ennå ikke skrevet sine siste suksesser; ”Fakta om Finland”, ”Doppler”, ”Volvo lastvagnar” og de to siste Kurt- bøkene.

 

Oversikt over Erlend Loes bokutgivelser

2005: Volvo lastvagnar        

2004: Doppler

2003: Kurt koker hodet

2001: Kurt3

2001: Fakta Om Finland
1999: L
1998: Kurt quo vadis?

1998: Oversettelse av ”Sa terapeuten min” (Hal Sirowitz)
1997: Oversettelse av ”Sa Mor” (Hal Sirowitz)
1996: Naiv. Super.
1996: Den store røde hunden
1995: Kurt blir grusom
1994: Fisken
1994: Maria & José 
1993: Tatt av kvinnen

 

Erlend Loe har skrevet både barnebøker med illustrasjoner, og romaner beregnet på voksne. Romanene hans handler gjerne om personer som møter veggen, og har det litt vanskelig. Han beskriver sjelden eller aldri følelser i tekstene sine. Forfatterens venner og bekjente sier at han heller ikke i det private liv klarer å vise eller uttrykke glede. Han er en melankoliker. Dette, det personlige preget, og de troverdige og realistiske hendelsene, har ført til at mange av leserne har lurt på om forfatteren har skrevet om seg selv. Selv sier han at romanene ikke er selvbiografiske. På spørsmål fra sine mange nysgjerrige lesere svarer han at mye er basert på egne erfaringer, opplevelser og tanker.

 

Jeg bruker naturligvis egne erfaringer, men sjelden på direkte måter. Jeg fiksjonaliserer dem, trekker dem ut av meg selv og setter dem inn i en annen sammenheng. Hovedpersonen i Naiv. Super. er ikke meg, selv om jeg glimtvis har hatt noen av hans tanker, og selv om det er mitt navn som opptrer i e-postadressen på siste side. Det har jeg gjort for å bringe opp spørsmålet om hvor fiksjonen starter og virkeligheten begynner. Det er en gråsone jeg liker å leke med. Karakterene mine inneholder med andre ord elementer fra meg selv, men de er ikke meg. Prosentmessig vil jeg si at hovedpersonen i "Tatt av kvinnen" er om lag 25% meg, slik jeg var for ti år siden, han i "Naiv. Super." er kanskje 30-35% meg og Erlend i "L" er muligens hele 45% meg. Dette gjør naturligvis lesningen ganske komplisert, men det skal jo ikke være enkelt. Det har jeg i hvert fall hørt.”

 

Erlend Loe er en strukturert personlighet. Han foretrekker for eksempel faste arbeidstider, også når han skriver. Han begynner tidlig om morgenen og holder på litt lengre enn en vanlig arbeidsdag. Han noterer mye, skriver ned sine tanker og ideer, men aldri følelser, og har gule post- it lapper over alt. Han er også opptatt av å ha en trygg og strukturert økonomi, og liker ikke å hive seg ut i nye prosjekter uten å ha tenkt igjennom dem først. Selv om økonomien er god, er det foreløpig ingen fare med pengeforbruket, forsikrer han. Erlend Loe er utvilsomt en forfatter vi kommer til å få høre mer av i årene som kommer, til glede for alle hans lesere.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish