Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
"Kor e hammaren, Edvard" av Jahn-Arill SkogholtSkriv ut Utskrift
Diktet beskriver Edvards siste forberedelser før han skal jobbe i industrien i byen.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:



Personen som har laget dette diktet er Jahn-Arill Skogholt. Forfatteren ble født 30. desember 1943 og kommer fra Storfjell - et sted i Vågan kommune. Han er mest kjent for å ha skrevet ”Bygdevisa”, bedre kjent som ”Kor e hammaren;Edvard”. Andre skjønnlitterature tekster som er nevneverdige er romanene ”Kvinnfolk” (1987) og ”Grågud og Kvitekrist” (1999).

 

Diktet som jeg har valgt å lese er av Jahn-Arill Skogholt.I 1971 gav han ut en diktsamling, og et av disse diktene var ”Kor e hammaren, Edvard”. Diktet er skrevet i en tidssammenheng som kan knyttes til samfunnet og nye endringer i arbeidslivet som hadde en innflytelse på arbeidende i utkantstrøk,d.v.s. bønder og fiskere.

 

En av disse handler om Edvard – en gjennomsnittlig nordmann som skal gjøre de siste forberedelsene før han tar et endelig farvel med landsbygda.Han er tvungen til å flytte til byen for å få jobb i industrien – det han pusla med, strakk nemlig ikke lenger til.Dette er det konkrete,det som skjer på utsiden som et motiv og går veldig tydelig igjennom hele diktet.Et eksempel som markerer dette i diktet er ”for kvar fiskar er det tid å ta kveld”.

 

Diktet ligger til grunn for en hel del ulike tolkninger, men jeg mener med noen få ord at temaet omfatter sentralisering og følelser. I ”Kor e hammaren,Edvard” tar forfatteren et tak for de menneskelige verdiene. Han mener at det ligger mer verdi i å opprettholde de arbeidsplassene i utkantstrøk som folk er følelsesmessig knyttet til enn profitt og kapital. Men hvilken rolle spiller dette for politikerene?

 

Diktet faller under lyrikkepoken fra 1965-1980 er typisk for den litterære epoken den ble skrevet i. Diktene på denne tiden kan kjennetegnes at de er samfunnskritiske og ville ta et oppgjør med den rådende litteraturen. Spesielt mislikte de moralismen til forfattere som Øverland og Hoel og modernismen til fok som Brekke og Christie. Mange av dem som ble forfattere i denne lyrikkepoken var Jan Erik Vold, Dag Solstad og Einar Økland.

 

I ”Kor e hammaren, Edvard” prøver forfatteren å skildre om et helt vanlig liv som fisker, trolig i Nord-Norge. Forfatteren har også klart å skildre en stemning  som er med på å gjøre diktet mer virkelig  og setter oss i stand til å sympatisere med Edvard.Vi kan på den måten prøve å få et bedre innblikk i personens liv. I denne personens liv er det også en lyrikkstemme som snakker til Edvard – et lyrisk du. Et lyrisk du bidrar til å skape et nært og intimt forhold til omverdenen,og omverdenen brukes mer som middel å beskrive seg selv enn noe annet.

 

”Kor e hammaren, Edvard” er skrevet i bunden form og er bygd opp av 9 strofer med rim. Vi kan si at diktet er strofisk. Forfatteren har trolig skrevet det i bunden form fordi det får en fin rytme og gir diktet sammenheng. Dette gir også en mulighet til å sette melodi til diktet. En annen viktig ting er at rimet markerer hvor verselinjene slutter. En type undergruppe rim som forekommer i ”Kor e hammaraen, Edvard” er helrimet. Eksempler på dette er no - bo, igjen – venn.

 

Lyrikktekster blir inndelt i tre hovedgrupper: enkle/ukompliserte dikt, symbolske/allegoriske dikt og ”nyenkle” dikt. ”Kor e hammaren, Edvard” er et symbolsk/allegorisk dikt. I et symbolsk/allegorisk dikt foregår handlingen på et ytre plan, og gjerne et eller flere symbolske plan. Disse diktene er flertydig innholdsmessig, noe som gjør at mottakeren ikke blir bundet til ei bestemt tolkning, og diktet appelerer til mottakerens fantasi, intelligens og skaperevne.

 

Man kan derfor si at symbolske/allegoriske dikt ikke er ferdige før mottakeren har kommet inn i bildet og gitt det sine penselstrøk og farger. Innholdet kan altså bli forskjellig fra person til person, men det kan også forandre seg for den samme personen utvikler seg og modnes. ”Kor e hammaren, Edvard” inneholder mange symbolske bilder, som for eksempel hammeren,som kan tolkes som noe hardt eller tvang. ”Tvang” blir da i at Edvard er tvungen til å flytte. ”Hardt” blir i denne sammenhengen tolket på den måten at Edvard tar det følelsesmessig hardt fordi han må flytte. Videre kan en tolke ”frø” som et tegn på nytt liv, og fremhever den bitre tonen slik det er brukt.

 

I diktet er også ”Edvard” et ord som går igjen. Gjentagelser er et viktig element for å skape rytme, men ikke minst for å fremheve noe. Sier vi noe flere ganger, kan mottageren ikke unngå å legge merke til det. Hvis man leser diktet finner en også ut at diktet er skrevet på dialekt. Virkningen av dette gjør at diktet får et lokalt og ekte preg, men også for å gjøre beskrivelsen av personer og miljø så realistisk som mulig.

 

Innholdet i denne teksten formidler etter min mening at lokalsamfunnet er en viktig del av den infarstruktur som er nødvendig for å skape optimisme og vekst i utkantstrøk. Det er nødvendig om vi i fremtiden vil ha folk til å bo i hele landet og ikke bare omkring i de store byene. På altfor mange steder i distrikts-Norge står stadig flere hus mørke og forlatt. Når skolen, posten og nærbutikken blir borte forsvinner også folk – selve grunnlaget for en vekst. En betydelig andel av landets verdiskapning forgår i distriktene, og vi må tørre å satse for at det skal sikres et godt levevilkår innen eget fylke.

 

Diktet har også et politisk innhold som er relatert til kommunismen. Hammeren i diktet er også et symbol som en del av Sovjets flagg i hammer og sigd, og tankegangen var at alle som jobbet skulle jobbe for et felles mål. Arbeidere ble dermed en viktig ressurs. Alle jobbet for staten, og staten styrte med jernhånd. I 1972 ble det avholdt EU-avstemning , og forfatteren fryktet som aktiv Sv-politiker at arbeidernes posisjon skulle bli svekket hvis det bli flertall for en EU-union.

 

Som en avslutning vil jeg si at diktet er en viktig bidrag til kampen for bygde-Norge. Hvis det fortsatt skal være grobunn for primærnæringen i utkantsområder,må politikerene sørge for sitt og ikke  tomme løfter.

I industriområder som Årdal og Grenland har politikerene lovet å bidra for at ikke arbeidsplasser skal bli nedlagt – med skuffende resultat.

 

Norge er et langstrakt land med spredt bosetting og store variasjoner i ressursgrunnlag, kultur, historie og identitet. Samtidig deler vi viktige felleskapsverdier.Kombinasjonen av mangfold og velferd må derfor gjenspeiles i velferdspolitikken og i en tydelig politikk for regional utvikling. Trygge bomiljøer skapes lokalt. Vekstkraftige næringsmiljøer skapes regionalt.Vi må derfor ved målrettet satsing på regionale fortrinn har Norge gode forutsetninger for å møte den økende globale konkurransen i økonomi og næringsliv.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish