Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Rovdyr - en skade for bygdenorge?Skriv ut Utskrift
Om rovdyr og husdyr. Skrevet 12. mars 1999.
Bokmål - ResonnerendeForfatter:



Bør vi drepe noen av rovdyrene våre? Må sauene gå i utmarka? Spørsmålet om hvilket dyr som skal råde i utmarka er blitt stilt mange ganger, og spesielt om sommeren er det store debatter omkring saken. Det er i Østerdalen det går hardest ut over sau, men ulv og bjørn er registrert helt ned til Halden-området. Dessuten finnes det ulv og bjørn som tar rein i Troms og Finnmark.

 

Rovdyrkonflikten er ikke ny. Den startet allerede i yngre steinalder, for ca. 4500 år siden. Det var da blitt vanlig med beiting på Østlandet. Det var ennå store bestander av rovdyr, og driftsformen i husdyrsbruket tilpasset seg i stor grad denne situasjonen med intensiv gjeting. Hard jakt gjorde at bestanden av de store rovdyrene ble redusert til et minimum tidlig i dette århundre. Både bjørn og ulv var i perioder på flere tiår funksjonelt utryddet.

 

Bjørnen ble fredet i 1971, ulven i 1973 og jerven i 1982. Dette førte til en viss økning i bestanden av bjørn og jerv, og dette igjen førte med seg økende konflikter mellom rovdyr og bufe. For å redusere skadene på husdyr skulle man tillate felling av dyr som gjorde skade. Denne vanskelige konflikten har gjort at mange gardsbruk har gitt opp kampen, og sluttet med dyr som går på utmarksbeite. Fra 1939 til 1998 har det blitt nærmere hundre tusen færre gårdsbruk med sau.

 

I disse dager foregår det jakt på to ulver i Troms og Finnmark, og det er en foreløpig innstilt jakt på to ulver i Stor-Elvdal. Noen lurer nå på hvordan man kan bli kvitt de store rovdyrene. Senterpartiet har for eksempel et forslag om at Finland skal passe på ulven, Sverige tar seg av bjørnen, mens Norge passer på «de mindre» rovdyrene jerv og gaupe. Den ulven som blir igjen i Norge, blir da innesperret. Dette strider imot Bernkonvensjonen, og forrige gang et sånt forslag ble framlagt, fikk det 50 nordiske natur -og miljøvernorganisasjoner i mot seg.

 

Men hvordan kan det ha seg at 90% av svenske bønder som har husdyr i ulveområdet aksepterer ulven? I Sverige, hvor det finnes over 50 ulver, er det påbudt å holde husdyr inngjerdet på innmark for ikke å skade skogen, som svenskene er så stolte og opptatt av. Dessuten må svenske bønder ha daglig tilsyn med sine dyr på beite, dette for å oppdage eventuelle syke dyr, og få dem raskt behandlet.

 

Det at bjørn, jerv og ulv er fredet er jo hovedgrunnen til at de finnes her til lands. Hadde det ikke vært for at de ble det, hadde det antagelig ikke vært igjen noen. Gaupa er mer vanskelig å bli kvitt, siden bestanden er så stor, og det er også årlig jakt på den, som gjør at bestanden ikke skal øke for mye.

 

Hvis sauedrapene fortsetter, kan det hende bøndene slutter med sauedrift. Men hva skal de drive med da? Å begynne med noe helt annet for eksempel kjøttfe, har vist seg å være lite effektivt. Rovdyrene skremmer kjøttfe slik at de ikke vil være ute på beite. I Målselv ble det i fjor gitt fellingstillatelse på en bjørn fordi den hadde drept flere kyr.

 

Hva med bosettingen? Hvis det er ulv og bjørn i nærområdet får ikke flere folk lyst til å flytte dit, det kan kanskje øke turistnæringen, men ikke innbyggertallet, for hvem vil vel bo nær en svær bjørn? Nå sies det at både bjørn og ulv skyr mennesker, så det vil vel foreløpig ikke være noe problem, men om noen år, hvis ulv- og bjørnestammen har vokst seg stor, og elgestammen har blitt spist opp, da kan det enten være farligere for menneskene som bor i rovdyrområdet, eller så vil den trekke lenger mot Oppland og Buskerud der det ennå finnes mat.

 

Men hva kan man gjøre for å begrense sauedrapene? En bonde hadde sauene inngjerdet ved gården, likevel klarte bjørnen å komme seg inn og ta sau. Dette er altså foreløpig nytteløst. I Hedmark utfører saueeierne ett tilsyn med sauen som er omtrent 1/2 time per sau på beite, som er mye i forhold til landsgjennomsnittet. Verdien av dette arbeidet er på cirka 8 millioner. Hadde vi økt tilsynet til 2 timer per sau, må vi få tilført 22 millioner kroner. I Trysil og Engerdal, som har et så stort tilsyn, er likevel tapet på 10%. Hvor mye ville det ikke koste å gjete sauene?

 

Mange bønder bruker retten til å verne om egne dyr som argument for å skyte bjørn, ulv, jerv og gaupe, mens naturvernerne bruker Bernkonvensjonen, der det står at «Alle nordiske land har forpliktelser under konvensjonen for å sikre populasjon av alle rovdyrarter som eksisterer på deres eget territorium, uavhengig av gjennomføringen av positive vernetiltak i nabolandene.» Dette betyr at staten bryter regelen når den gir fellingstillatelse på ulv og bjørn, siden stammene ikke er levedyktige.

 

Hvor store skader kan egentlig 20 ulver, 40 bjørner, noen jerv og 500 gauper gjøre? Utgjør de virkelig en trussel mot bygdenorge? Er det riktig å kalle rovdyr for et udyr, når den dreper for å leve? I motsetning til sauebøndene og deres kunder, har ikke gaupe, jerv og ulv muligheten til å være vegetarianere. Og hva med det store flertallet av sauer som dør av naturlige årsaker? De kommer ikke like lett på TV som rovdyrdrepte sauer gjør, bare fordi de er det store flertallet.

 

Sauenæringen må som all annen næringsvirksomhet finne seg i å tilpasse driften etter grunnleggende miljøhensyn. Å la andre arter eksistere i levedyktige bestander, utgjør grenser de må tilpasse seg. Det er ingen mening i at et rikt land som Norge skal være alene i verden om å slipp sau fritt på beite i rovdyrterreng - og så klage og skyte.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish