Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
På loppemarkedetSkriv ut Utskrift

En jente som er med på å løse en drapssak.

Veldig god karakter.

Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Silje likte å gå sine egne veier når det gjaldt stilen. Derfor elsket hun når våren kom og loppemarkedene åpnet. For der kunne man finne så mye spennende.

 

Hun tok 109 bussen opp til ski skole kl. 9.45. Silje kom alltid noen minutter før det åpnet for å finne seg de mest spennende klærne. Etter en liten stund åpnet de dørene, og menn i dresser løp først til maleriene. Etter dem småløp pensjonistene med vesker som de holdt godt på.

 

Silje gikk rett til klærne som lå i store fargerike hauger på et langbord. Hun løftet på klærne og fant etter hvert en kortermet topp som hadde et slitt Dolce and Gabbana merke på brystet. Toppen var grå, med sorte prikker under merket. Hun så ekstra på den før hun tok opp en gammel blå pengepung som hun hadde fått av bestemoren sin til bursdagsgave, og tok ut en tjuekroning. Damen som stod bak alle klærne pakket fortsatt ut klær fra sorte plastsekker. Hun var i femtiårene og hadde slitt brunt hår med noen grå hårstrå . Hun hadde på seg en svart tynn jakke som dekket mesteparten av kroppen hennes. Hun reiste seg brått da hun så at Silje skulle betale. Damen takket beskjedent, for så fortsette med å pakke ut flere klær. Silje så rundt seg. Skolen hadde et ganske lavt tak, så skolen føltes ganske liten. Det var ikke så mange på loppemarkedet for det regnet kraftig ute.

 

Hun gikk videre til de andre tingene. Overalt var det alt for mye som lå på bordene.

 

Silje gikk til bøkene. Hun hadde aldri likt å lese, men alle de gamle bøkene med brune slitte forsider og gull på kanten av sidene trakk henne bort dit. Hun startet å bla gjennom noen av bøken imens hun tenkte på hvor gamle de måtte være. Plutselig falt et sammenbrettet ark ut av en av sidene. Hun åpnet det forsiktig. Det var håndskrevet med en tett slurvete skrift som fylte hele siden. Silje startet å lese det.

 

Kjære dagbok! Uansett hvor mye jeg elsker Line. Orker jeg ikke å bo med henne lenger. Hun må alltid bestemme over meg. Jeg får aldri være i fred. Det har vært så mange krangler i det siste at jeg tror hun kanskje skal anmelde meg ettersom jeg ble så sint og slo henne hardt i fjeset. Hun sa med en gang til meg at hun ville anmelde det. Men jeg trodde hun bare ville true meg, sånn at jeg skulle slutte, men i går fant jeg henne surfe inne på Politiet sin hjemmesider. Det kommer heller ikke til å bli enklere når hun snart skal føde en gutt i januar 2001.

 

Så jeg MÅ drepe henne, før hun tilkaller politiet om mine voldelige handliner som jeg har startet med.

 

Kjell

 

Silje fortsatte å stirre på papiret. Hun så opp for å forsikre seg om at ingen andre la merke til hva hun gjorde, for hun følte av en eller annen grunn at det var galt. Hun møtte øynene til bokselgeren. Han ga henne et blikk som sa: skal du kjøpe boka eller bare stå der.

 

Hun ble mer og mer interessert i om dette kanskje kunne være boken til en drapsmann, så hun kjøpte boka. Innerst inne visste hun at alt dette kunne være tull, men det var noe i henne som sa at det var sant.

 

Silje måtte trenge seg gjennom flere nye mennesker som var på vei inn på loppemarkedet for å rekke bussen. Hun hadde glemt tiden helt når hun leste i boka, så hun småløp gjennom regnet ned til bussholdeplassen.

 

På vei inn i bussen så hun Martin. Han var klassens snobb som fikk det meste han pekte på. Han var den personen som likte minst at hun kjøpte brukte klær på loppemarkedet og hadde sin egen stil. Han virket nervøs der han satt. Silje skjønte ikke helt hvorfor før hun gikk lenger inn i bussen for å sette seg. For Martin satt sammen med lillesøsteren sin på 5 år som var like bortskjemt som han og var ganske frekk i munnen. Hun lo inni seg for han likte dårlig at folk så han sammen med søsteren sin.

 

Etter en bråkete busstur med en barselgruppe som hadde babyer som gråt mesteparten av turen gikk hun av på Idrettsveien. Hun småløp hjem for ikke å bli gjennomvåt. Når hun kom hjem dekket storebroren hennes Lars på bordet. Han var 16 år, 2 år eldre enn Silje. Lars sa hele tiden at han trente hver dag, men Silje visste at han løy, for hun hadde alltid sett han med en pen jente med bleket hår og masse sminke hver gang han skulle være trening.

 

Hun gikk opp på rommet sitt som var passe stort, for å lese gjennom boka. Silje satt seg på den myke sengekanten, og startet å lese gjennom boka. Boken het ”Løvenes ild” som hun syntes var en typisk kjedelig voksen bok. Hun stoppet å lese, men når hun skulle lukke boka fant hun en liten skrift i høyre hjørne. Det stod: Tilhører Kjell Lund Isaksen. Hun tok opp lappen og leste den igjen. .. så jeg MÅ drepe hun.. var det virkelig sant at en som het Kjell Lund Isaksen kunne være en drapsmann?

 

Silje kjente at hun fortsatt hadde mye energi i kroppen sin. Hun bestemte seg for å gå til politiet. På vei ut hørte hun moren rope at det var mat, men Silje var uansett ikke sulten. Hun ropte tilbake ” jeg er ikke sulten nå!”. Hun hørte moren gi fra seg et lite sukk, men nå kunne ingen stoppe hun, for hun var alt for opptatt av å levere papiret til politiet før de stengte kl. 18.00. Det var bare et kvarter til. Hun løp så fort hun kunne gjennom regnet. Etter en bil kjørte opp i innkjørselen til naboen Nilsen ble alt stille rundt henne. Det eneste hun hørte var regnet som traff bakken.

 

Etter en liten stund var hun endelig framme ved inngangen til politiet.

 

Hun stoppet opp. Kanskje alt bare var en misforståelse. Kanskje han aldri hadde drept henne. Hun så opp på døren. Håndtakene var laget av tre som ble holdt oppe med metall. Hun dro opp døren som var ganske tung, og startet å gå opp den store trappen. Hun kjente at hun var litt nervøs for ikke å bli trodd. På det siste trappetrinnet møtte hun en mann uten politijakke, kun et skilt. Hun skjønte at han var etterforsker. Fjeset hans var rundt og ganske vanlig. Huden var solbrun. ” Hei!” sa hun brått. ”Hallo! Er det noe du vil?” spurte etterforskeren. ” Ja, jeg fant noe som dere kanskje syns er interessant”. Etter en lang prat, nesten som et avhør var de ferdige. Han hadde fortalt at de aldri hadde hatt nok bevismateriale for å kunne fengsle Kjell, selv om de fleste var sikre på at det var ham som hadde drept gravide Line Isaksen. Etterforskeren som het Anders takket henne og ga henne nummeret hans i tilfelle hun fant noe mer.

 

Det hadde endelig sluttet å regne. Silje følte seg veldig stolt som hadde hjulpet til med å løse saken. Når hun kom hjem spiste hun opp restene fra middagen imens hun gikk gjennom avisen for å se etter flere loppemarkeder som var åpne i nærheten av Ski.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish