Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Den ortodokse og den katolske kirkeSkriv ut Utskrift
Oppgave om den ortodokse kirke og den katolske kirke skrevet i KRL.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Den ortodokse kirke

 

- Fortell om den historiske bakgrunnen for inndelingen av Vest-Europa og Øst-Europa, mht. Den ortodokse kirke.

I middelalderen sendte Roma og Konstantinopel utsendinger til Europa for å kristne befolkningen. Der har man opphavet til den romersk-katolske verden, og den gresk-ortodokse verden. Det har også satt varige preg på Europas historie.

 

- Fortell om prester, biskoper, patriarker, diakoner og munker.

Prester: Gifte menn kan bli prester, men prester kan ikke gifte seg etter at de har blitt viet inn i prestetjenesten.

Biskoper: Biskopene er de som leder kirkens virksomhet. Denne stillingen er kun for menn. Biskopene velges bare mellom de prestene som ikke er gift. Det er som oftest en presteviet munk som blir biskop.

Patriarker: Dette er en tittel på en ærverdig og myndig person, og i den ortodokse kirke er det en ærestittel. Ordet «patriark» kommer fra det greske ordet patriark som kan bety ”stamfar”, eller ”mannlig overhode i familien”.

Diakoner: I kirken er diakonene prestenes medhjelper, og har forskjellige oppgaver i gudstjenesten. Ordet diakon er gresk, og betyr ”tjener”.

Munker: Når en person bestemmer seg for å bli munk, er det 3 ting han må følge opp til:

1. Han må leve i livsvarig fattigdom. Altså, oppgi alle eiendelene sine, ikke ha en privat eiendom.

2. Han må også leve i sølibat. Han kan ikke gifte seg, eller ha seksuelt samhold med noen.

3. Han må ha absolutt lydighet ovenfor klosterets ledelse.

Bønn og arbeid er det viktigste i et klostser, men de ulike ordenene har hvert sitt særpreg. Noen ordener legger mest vekt på bønn, stillhet og ro. Mens i noen kloster er det forbudt å snakke. Noen ordener er for det å studere, undervisning og vitenskap. Noen er mer utadvente, og ofrer seg for sosialt arbeid eller misjon.

 

- De tre hovedpunktene Den ortodokse kirke legger vekt på.

1: ”Gud ble menneske for at mennesket skulle bli guddommeliggjort.”

Det som menes med dette er inkarnasjon. Mennesket mener de blir forent med Gud etter at deres død. For de som holder dette hellig, er det et fenomen mennesketanken ikke kan oppfatte. De kan heller oppleve det i en ortodoks gudstjeneste, og de kan komme stadig nærmere Gud.

 

2: ”Kristus har ved sin oppstandelse gitt menneskene seier over døden.

Det er snakk om livet etter døden. De kristne har en fast tro på at livet fortsetter etter døden, hos Gud. At de får et bedre liv etter døden.

I den ortodokse kirke betyr påsken like mye for dem som julen hos oss. Påskenattsgudstjenesten er årets høydepunkt. Der samles alle i sitt fineste tøy, og feirer at Livet overvinner Døden. Hos de ortodoks kristne fortsetter livet etter døden også.

 

3. "Helgene, de hellige menneskene som har levd før, kan hjelpe de troende i dag."

Den Ortodokse kirke ser opp til helgener, de hellige menneskene som har levd før, og tror fast på at ikoner av disse menneskene kan helbrede sykdommer og beskytte dem fra farer, osv. Folk mener at gudene kan kontakte dem og gi dem budskap gjennom bilder og ikoner.

 

- Forklar hva de hellige bildene betyr for en ortodoks kristen.

Medlemene av den ortodokse kirke ser på gudebildene som hellig. Ikonene er avbildet med malte bilder av apostler, helgener, engler, jomfru Maria og Kristus. Mange mener disse bildene beskytter dem, og at de kan helbrede sykdommer.

 

Bildene er en viktig del av religionen for de religiøse. De ber ved dem, tenner lys og røkelse for dem, og ærer dem med kyss. Spesielle ikoner kan utrette mirakler. Man kan henge små sølvplater på dem som ”takk for hjelpen.”

 

I Hellas blir det faktisk sagt at ”et hjem uten ikoner, er ikke bedre enn et skur for husdyr.”

 

Noen kaller de hellige bildene for ”kunstnerisk utsmykning”, men det ligger mer bak det enn som så. Ikonene er fylt med en gudommelig energi.

 

Det står i bibelen ”mennesket er skapt i Guds bilde.” Altså, mennesket er ”Gud’s ikoner”. I en kirke henger ikke gudebildene på den nederste delen av veggen, fordi der skal de levende menneskene være. Mennesket må aldri glemme sin oppgave med å være ”Gud’s ikoner” i verden.

 

Det er strenge regler for hvordan et ikon kan males. De skal ikke på noe vis se realistiske ut. Gudebildene skal på en måte virke overnaturlige. Kroppsstillinger, ansiktstrekk og bruken av farger skal fremheve det opphøyde og tidløse. Bakgrunnen er som oftest belagt med gull, som et tegn på gudommelig lys som bryter inn i vår verden. Bildene er kanskje fylt med symboler som kan være vanskelig å forstå for de som ikke vet hva de betyr.

 

- Historien om Moskva.

Historisk:  Kong Vladimir sendte ut noen av sine flinkeste menn ut i verden for å ”den beste troen”. Sendebudene dro til den store Sofiakirken i Konstantinopel. Der ble de ført inn der grekerne tjente sin Gud, og de syntes det var så vakkert at de viste ikke om de var på jorden eller i himmelen. I følge legenden, var det slik det russiske folk ble kristnet.

 

I dag: I 1453 ble den gamle kristne keiserbyen Konstantinopel ble erobret av tyskerne. Disse tyskerne var muslimer, dermed ble Russland selve tyngdepunktet i den ortodokse verden. I 1589 fikk den russiske kirke sin egen patriark. For russerne ble Moskva ”det tredje Roma”.  Byen var nå midtpunktet for alle kristne, slik som Roma og Konstantinopel hadde vært før.

 

På 1700-tallet fikk Peter den store i stand at den russiske keiseren, tsaren, ble overhode for kirken. Ettersom at det russiske riket ble større og større etter en rekke erobringer, ble også flere folkeslag kristnet.

 

I 1917 var den russiske revolusjonen. Da ble stat og kirke atskilt. Kirken måtte betale dyrt for sitt nære forhold med tsaren de neste 70 årene med kommunistisk styre som nå fulgte. I 1920-30 årene ble det forfølgelse av prester, munker, biskoper og nonner ble forfulgt og drepr. Hvis ikke, omkom de i arbeidsleirer sammen med andre forfulgte grupper. Staten tok all eiendom og alle rettigheter fra kirken. Russerne skulle fra nå av være stolte kommunister i Sovjetunionen. Før revolusjonen var det omtrent 55000 kirker i Russland. I 1940 var det bare litt over 4000 igjen.

 

Under og etter andre verdenskrig kom Josef Stalin til styret. Han innså at han trengte kirken for å styrke folket og hjelpe til med gjennoppbyggingen av landet. Mange presteskoler og klostre ble nå gitt tilbake til kirken. Forfølgelsene tok slutt. Men i 1959-1964 ble det igjen satt et hardt press mot de kristne. Mange kirker ble igjen stengt, prester og andre troende ble satt i fengsel og staten satte igang sin ”gudløsthets-kampanje”.

 

Etter 1964 ble det noe lettere for kirken. Men staten kjørte fremdeles en kirkefiendtlig politikk helt til slutten av 1980-årene, da Sovjetunionens leder, Mikhail Gorbatsjov, gjennomførte nye endringer av hele sammfunnslivet.

 

Kommunismen falt, Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og det ble fullstendig religionsfrihet. Etter dette var det mange kirker som åpnet igjen, og flere og flere så på seg selv som troende.

 

Men Sovjetunionens oppløsning har også skapt en del problemer. I 1990-årene var det et kaldt forhold mellom patriarken av Moskva, og patriarken av Konstantinopel. En hovedårsak til denne innstillingen, er den sterke nasjonalismen i flere av de nye statene, med bitterhet og fiendskap mellom folkegrupper.

 

 

Den katolske kirke

 

- Hvordan ble denne orginisasjonen bygd opp?

Den katolske kirke blir styrt etter nøye regler som kalles kirkeretten. Lederne i denne kirkeretten har stor myndighet. Lederne er paven, kardinalene, biskopene og prestene. Disse lederne har lovet å vie hele sitt liv til kirken og Gud, og de har også lovet å leve i sølibat. Å leve i sølibat vil si at en ikke gifter seg, får barn, eller har et seksuellt forhold med en person.

 

Kirkens øverste leder er paven. Den som er pave, er statsoverhode for Vatikanstaten i Roma. Paven utnevner kardinaler. Det er ca.160 kardinaler i dag. Noen er med i kirkens ’regjering’ i Vatikanet, men mesteparten er erkebiskoper rundt om i verdens storbyer. Det er i alt ca. 4000 katolske biskoper rundt om i verden, og hver av dem leder et bispedømme. Paven utnevner disse biskopene, og blir regnet som apostlenes etterfølgere. Kirken bygger sterkt på Jesu egne apostler. Derfor blir den kalt apostolisk. Når katolikker skal begrunne kirkens enhet og troverdighet, er dette et viktig poeng. En av de viktigste oppgave en biskop har, er å innvie nye prester innenfor bispedømmet sitt. En innviet prest har all makt til å veilede menigheten, holde gudstjenester og formidle Guds nåde og frelse. I den katolske kirke er det bare menn som kan bli prester.

 

Det har vært forskjellige tanker om pavens lederrolle opp i gjennom historien. I 1869-70 ble det arrangert et stort kirkemøte som ble kalt ”det 1. Vatikankonsil”, der det ble vedtatt (etter heftig diskusjon) at paven var ufeilbarlig. Han kan ikke ta feil når han tar avgjørelser i viktige lærespørsmål. Men dette gjelder bare når han taler fra sin lærestol. Avgjørelsen han tar må være i samsvær med kirkens tradisjon og kan først bli kungjort etter nøye samråd med biskopene. Men paven er heller ikke feilfri. Han må også skrifte slik som andre katolikker.

 

- Hvem er kirkelederne?

 

- Hvordan blir en pave valgt, og hvorfor har han en særstilling som overhode for alle troende.

Når en gammel pave dør, må en ny velges. Dette skjer med at alle kardinalene kommer sammen for å velge enn ny pave. De av de 120 kardinalene som er under 80 år, har stemmerett. Kardinalene blir innelåst i Det sixtinske kapell i Vatikanet helt til en av dem blir utpekt som kirkens neste overhode. Dette er en gammel tradisjon som stammer helt tilbake til middelalderen.

 

Kardinalene må som regel gjennom flere valgomganger før de endelig har valgt en pave. Denne personen må ha to tredels flertall av stemmene. Hvis det har vært en omgang uten et klart resultat, stiger det opp svart røyk fra ovnen i kapellet. Utenfor, på Petersplassen, går forventningsfulle tilskuere og hele verdens mediefolk og venter på den hvite røyken som skal stige opp mot himmelen. Den hvite røyken er et tegn på at en ny pave er valgt. Valget blir kungjort fra Peterskirkens balkong, til hele verden. De får vite hva navnet den nye paven har valgt seg.

 

- Hva er vatikanstaten og hvorfor er den viktig for den katolske kirke?

I 1929 ble Vatikanstaten opprettet i Roma, gjennom en avtale mellom paven og den italienske regjeringen. Staten er bare 0,44 kvadatkilometer, og har mindre enn 500 innbyggere. Selv om staten er liten, har den sine enge euro-mynter, eget postkontor, egen radio- og fjernsynsstasjon, egen avis, egen politimyndighet, egen jernbanestasjon og 826 meter med jernbanespor. Området er omgitt av solide murer fra 1500-tallet.

Gjennom Vatikanstaten har 160 land diplomatiske forbindelser med Pavestolen. Den teltar også som ”observatør” i Fn, på alle store FN-konferanser og i andre viktige internasjonale sammenhenger. Pavestolen er tilstede som en aktiv deltaker, men har ikke stemmerett.

 

Den viktigste delen i den romerske kuriem er ”statssekretariet”, som har et stort utenriksdepartement. Alt dette gir paven stort grunnlag for innflytelse i verdenssammfunnet. Vatikanstaten er viktig for den katolske kirke, fordi da får kirken en særstilling i forhold til alle andre trosammfunn i verden.

 

- Hva betyr helgener, og hvorfor er det så viktig for katolikkene?

Helgener er når en person har gjort noe som fortjener en helgenstatus. De er forbilder fordi at de gjennom sitt liv og sin død har fremhevet Kristus, på en spesiell måte. Det å lide martyrdøden vil si å bli drept for sin tros skyld. Det å lide martyrdøden er også en viktig grunn til å bli æret som helgen. Hvis en person har utført mirakler, kan han også få helgenstatus.

 

Det er så viktig for katolikkene fordi det er der ”de helliges samfunn” , som omfatter levende og døde, er. Katolikkene ser opp til disse helgene. Dagene i året er oppkalt etter helgener, og de fleste yrker har sin egen skytshelgen.

 

Katolikkene feirer navnet til helgenene på forskjellige festdager, ber til helgenene, og i påasken blir det holdt fargerike opptog der statuer av helgener blir båret gjennom gatene.

 

- Fortell om noen av helgenene.

Jomfru Maria.

Jomfru Maria er Jesus mor. I bibelen er det engelen Gabriel som kommer til henne med et budskap om at hun venter barn, og at Den hellige ånd har befruktet henne. Hun ser på seg selv som ”Herskerens tjenerinne”. Hun blir også kaldt ”Guds mor”, og ”Kirkens mor”.

 

Jomrfu Maria ses på som evig jomfru, selv om det har vært masse snakk om at Jesus fikk både brødre og søstre. Hun døde ikke på en vanlig måte. Både Marias legeme og sjel ble tatt opp i himmelen. Både i ortodoks og katolsk tro blir Maria sett på som helgen fordi hun var Jesu mor. Hun gis den mest framtredene plass som helgen. Et annet navn som brukes på Maria er Madonna. Madonna er italiensk og betyr ”min herskerinne, min dame”. Bilder og skulpturer av Maria med Jesus på fanget kalles oftest Madonne med barnet.

 

- Hvordan er forholdet i Nord Irland mellom katolikker og protestanter?

400 år e.Kr kom kristendommen til Irland. Mange kloster vokste fram og den irske kirken ble etter hvert et kristent senter i Europa. Kunst og nedskrevne historier fra de irske munkene spredte seg til flere land.

Men på 1100-tallet tok England den politiske makten i store deler av Irland. Den angelikanske kirken ble innført rundt 1500-tallet. Denne kirken ble sett som en protestantisk kirke i Irland fordi den hadde brutt med paven i Roma. Den nye kirken ble møtt med mye motstand fra det irske folk. Svært mange katolikker bestemte seg for å gå i mot denne kirken, men da tok de engelske styresmaktene fra dem jord og mark og gav dem til de engelske nybyggerne.

 

Det var mye urettferdighet i landet. Dette førte til at det ble mange opptøyer mot den engelske styresmakten. Opptøyene ble stadig mer orginaserte og pressende. I 1921 ble Irland delt i to. Etter en lang kamp om frihet. Den sørlige delen fikk irsk styre, mens den nordlige delen forble en del av Storbritannia.

 

Det er fremdeles store konflikter mellom protestanter og katolikker om hvordan Irland skal styres politisk.

Irskerne kan finne ut om en person er katolikk eller protestant ved å få vite hvor han gikk på skole, hva han jobber med og hvilken adresse han har.

 

Grupper som slåss for selvstyre i Irland har utført voldshandlinger mot mennesker der mange har blitt drept eller såret. Tilogmed halvmiletære protestantiske grupper har utført angrep mot katolske boligområder.

 

Britene har sin hær i Irland, i tilfelle noen mer alvorlige situasjoner skulle dukke opp. Som f.eks borgerkrig.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish