Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sur nedbør i NorgeSkriv ut Utskrift
Miniprosjekt om sur nedbør i Norge.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Mer enn 90 prosent av den sure nedbøren som faller ned i Norge kommer fra andre land. Det er mye takket være varmekraftverkene i Øst-Europa og Storbritannia, og biltrafikken i Europa som gjør at norske vann og vassdrag blir fisketomme, og at den sure nedbøren påvirker norske skoger. Noen av de nesten fisketomme vannene tilsettes kalk slik at fiskene kan overleve, men tusenvis av ørretbestander er borte for alltid. Sur nedbør er ikke noe nytt i Norge. Sannsynligvis døde det fiskebestander i flere norske innsjøer allerede ved århundreskiftet. Det er i Sør-Norge det til nå har vært mest sur nedbør, og det var i 1950- og 1960-tallet ble fiskedøden koblet til sur nedbør. Nå har vi sur nedbør stort sett i hele landet, Vestfold, Buskerud, Oppland, Akershus, Hedmark og Østfold har gjort også Østlandet til en sur landsdel, Hordaland og sogn og fjordane er også utsatt. Nord for Dovre er det ikke noe særlig problem, unntaket er Øst-Finnmark.

 

De store smelteverkene på Kolahalvøya spyr ut svoveldioksid og nikkel, det meste av dette blir ført bort fra Norge med vinder mot Nordøst. I Passvik er det likevel blitt registret direkte skader på barnåler og bladverk. Både Norske skoger, vassdrag og innsjøer tar stor skade av all den sure nedbøren som kommer inn over Norge. Norsk skog rammes først og fremst indirekte, ved at næringsstoffer vaskes ut og jorden forsures. Lenger sør i Europa er fjellene mer kalkholdige enn det de er i Skandinavia, derfor har vi store problemer med å opprettholde riktig pH-verdi i vann og vassdrag. Beregninger viser at sur nedbør årlig koster Norge 3,2 milliarder kroner.

 

Hva er sur nedbør?

 

Sur nedbør (syreregn) er nedbør som har lavere pH verdi enn 5,6. Den sure nedbøren inneholder: svovelsyre, nitrater, ammonium, metallforbindelser, organiske forbindelser og flere andre stoffer.

 

Vann står sentralt i de geologiske prosesser som har formet jorden til det vi ser i dag. Det er vannets egenskap som løsemiddel som gjør vannet så viktig. Alt liv er avhengig av vannets løsende egenskaper. Når vann blir surt, er det vannets egenskaper som løsemiddel som endres - og som forårsaker skadene vi forbinder med sur nedbør.

 

Konsekvenser

 

Sur nedbør gjør vassdrag giftige og livløse, skader trær og vegetasjon, tilfører tungmetaller i drikkevann. I mer enn 30 prosent av Norges areal overskrides tålegrensen for sur nedbør. I Sør - Norge er en femtedel av fiskebestandene borte. Hoveddel av den sure nedbøren som faller i Norge skyldes utslipp fra andre europeiske nasjoner.

 

Hovedkilden til sur nedbør: Bruk av fossilt brensel.

 

Konsekvenser av sur nedbør

 

Sur nedbør kan forårsake korrosjon på eldre bygninger. Syrene etser vekk maling, sement og metaller. Dette er et stort problem i Europa, fordi historiske bygninger går i oppløsning og ødelegges. I Norge koster denne typen skader 200-300 millioner kroner i året. Grunnen til at maling, sement og metaller etses bort, er fordi mange viktige mineraler plutselig blir løselige når pH-verdien i vannet synker. Hvis det kommer store mengder med sur nedbør i for eksempel et vann, kan dette føre til at en eller flere arter kanskje forsvinner, eller blir kraftig redusert. Dette får konsekvenser for hele økosystemet.

 

Hvis syrevirkningen er veldig sterk, kan den sure nedbøren skade vegetasjonen. Dette er spesielt utbredt i nærheten av større punktutslipp av sure kjemikalier. Noen ganger kan det oppstå etseskader som til og med kan ta livet av planten. Det er grunnen til at områdene omkring de russiske nikkelverkene er helt døde.

 

Sur nedbør gjør vann- og vassdragene livløse, det skader trærne og vegetasjonen, vasker ut jordas næringsstoffer og tilfører tungmetaller i drikkevannet. Tålegrensen for sur nedbør overskrides i mer enn 30 prosent av Norges areal. Hovedkilden til den sure nedbøren som faller i Norge skyldes utslipp fra andre europeiske land. Den sure nedbøren løser også opp kalkmineraler fra jorden, noe som reduserer jordas evne til å holde en jevn pH-verdi, og den mister også evnen til å holde på andre mineraler. I norsk landbruk må man ofte tilsette kalk for å erstatte det som den sure nedbøren vasker vekk.

 

I andre land er som oftest det første tegnet på sur nedbør at det blir skader på skogen, mens i Norge er det fiskedød som er kjennetegnet. Grunnen til denne forskjellen er at den skandinaviske halvøyen har lite kalk, og derfor ikke klarer å nøytralisere syreangrepet. Det er ikke den sure nedbøren direkte som utløser fiskedøden, men nedbøren frigjør stoffer i fjellet som er giftige for fisken. Aluminium er det viktigste av disse stoffene. Aluminiumet danner et tykt slimlag over fiskens gjeller, og den klarer ikke ta opp oksygen skikkelig. Etter en stund kveles den. Det første tegnet på at et vassdrag kan være surt, er at den voksne fisken plutselig bli større. Det skyldes at ungfisken er død, så det blir mindre konkurranse. Det går an å kalke sure innsjøer, men det er for dyrt til å gjøre overalt. Kalking + tapt fortjeneste pga fiskedøden, koster ca. 500 millioner hvert år.

 

Virkemidler og tiltak

 

I Norge arbeider vi for å redusere luftforurensingen på mange måter. Vi arbeider for å redusere nedfallet av sur nedbør over Norge. Forsuring av vann og vassdrag er et av våre alvorligste miljøproblemer. Dette er den enkeltfaktoren som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i ferskvann i Norge. Reduserte fiskebestander og fiskedød er den mest synlige skadevirkningen av sur nedbør. Den sure nedbøren påvirker alle ledd i næringskjeden, og det oppstår omfattende økologiske forstyrrelser i vassdragene. Tilsetting av kalk i elver og innsjøer er et effektivt tiltak som motvirker skadene av sur nedbør.

 

Hovedmålene for Norge:

  1. Prøve å påvirke internasjonalt. Bare ca.10 % av alle utslipp kommer fra oss selv. Viktig at Norge forhandler og gjør politiske avtaler med nabolandene våre. Selv om det meste av utslippene kommer fra Tyskland og Storbritannia.
  2. Vedta mange lover, regler og forskrifter. For at Norske bedrifters utslipp gradvis skal bli trappet ned. Det viktigste i Norge er utslippet av svovel.
  3. Bruke markedskreftene til å ilegge miljøavgifter. Avgiftene vil gjøre produktene dyrere enn mer miljøvennlige alternativer.

 

Laget : Eivind Risa og Hans Bjørnar Ungar


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish