Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Prinsessen som ingen kunne målbinde – 10 år etterSkriv ut Utskrift
Handler om livet til prinsessen som ingen kunne målbinde ti år senere.
Bokmål - FortellingForfatter:



”Det var en gang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne, og derfor lovte han ut at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå.”

 

Hun sukket tungt idet hun lot avisen gå i den store grå sekken som skulle på dynga, ingen vits i å gjemme på gamle aviser, eller for den saks skyld tenke på det som har vært. Nei, en fikk se framover, og prøve å gjøre det beste ut av det. Nå skulle hun virkelig rydde i livet sitt. Hun snudde skuffen på hodet og lot resten av innholdet gå i sekken usett. I morgen skulle den nye leiligheten være klar til innflytting, og hun trodde nok at hun og lillegutt ville trives der. Det var litt langt unna, men lillegutt var jo bare noen måneder gammel, og ville neppe ha noen minner om faren sin.

 

Endelig hadde hun tatt til vett og gjort det hun skulle ha gjort for mange år siden. Om en time gikk toget som skulle ta dem med til et nytt liv. Hun hadde forresten hatt det klart i tankene ei stund, men måtte bare vente på den rette anledningen. Samme dag som Espen ble sendt til Vangseter igjen, oppsøkte hun sosialkontoret og bad om hjelp. Heldigvis møtte hun velvilje der, selv om dialogen slett ikke hadde vært så god de gangene familien hadde vært i kontakt med sosialen tidligere. Men så hadde det nå vært i forbindelse med omsorgsovertakelse av de to eldste barna, og før hennes første og eneste opphold på Vangseter.

 

Nå skulle hun ta tak i livet sitt, og bli mer lik sitt gamle jeg. Hun måtte smile litt ved tanken på hvor sterk og klok hun hadde følt seg som attenåring, før Espen hadde kommet inn i livet hennes. Levd godt hadde hun gjort, helt til den fatale avgjørelsen faren hennes tok om å få henne gift. Fatal, ikke bare for henne, men for faren og kongeriket også. Sterke krefter i samfunnet var allerede i sving for å avskaffe monarkiet, og dette var påskuddet de ventet på.

 

Faren ble etter bryllupet fengslet for å ha giftet bort sin datter med tvang, og noe kongerike var det ikke igjen å arve, da alle deres eiendommer ble inndratt til fordel for offentligheten. Noen utenlandsformue hadde de heller ikke, det hadde hun fått mye juling for oppgjennom årene.

 

Etter kort tid i fengselet døde faren, og hun var helt alene i verden. Ja bortsett fra et barn i magen og en mann som slo henne når han fant grunn til det. Det fant han rett som det var. De første gangene var det at hun var så vrien og vrang i ord som utløste slagene, så hun lærte seg snart å tøyle munnen sin. Men da fant han andre grunner til å slå, og til slutt gav hun mer eller mindre blaffen i alt. Alkohol var den eneste trøsten hun hadde på den tiden, og ønsket om å drikke seg i hjel var tidvis sterkt. Bedre ble det ikke etter at barnevernet hentet de to sønnene deres. Fyll og slagsmål, naboklager og politibesøk var hverdagen på den tiden.

 

Det var først etter at hun våknet i fyllearresten og såg rosa elefanter som spilte gitar og grønne snegler med flosshatt og neglelakk komme krypende ut av buksebeinet sitt at hun bestemte seg for at nok var nok. I samråd med fengselsprest og lege ble det ordnet plass til både henne og Espen på Vangseter.

 

Etter dette oppholdet hadde hun ikke smakt en dråpe alkohol. Men det var verre med Espen. Nå hadde hun gitt opp. Han hadde hatt tre opphold der, men det virket som han brukte oppholdene til å hvile seg for så å komme sterkere tilbake etterpå. Både alkoholkonsum og sinne var voldsomt etter at han kom hjem fra kur.

Men nå var det slutt, hun ville ikke være der for å ta imot flere slag og spark. Men en liten overraskelse skulle hun gjøre klar til Espen. Hun smilte for seg selv mens hun lirket på plass senen som forbandt døra med utløseren på hagla, og lirket seg ut gjennom døra.

 

Hun tenkte litt på om hun skulle kalle det ”takk for meg med smell” eller ”velkomstsalutt for Espen”, men kom fram til at hun fikk heller se det som en pangstart på sitt nye liv.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish