Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
En innføring i EUSkriv ut Utskrift

Omhandler EU som institusjon, og funksjon, samt for og motargumenter for et EU medlemsskap.

Karakter: 5/4 (3. klasse)

Bokmål - FaktaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Jeg vil i denne utredningen om Den Europeiske Union (EU), ikke gå inn på alle områder, på grunn av EUs størrelse. Jeg vil ta for meg litt historie, EUs politiske organ, Norges forhold til EU, og en del andre helt grunnleggende informasjon om EU.

 

EUs opprinnelse

EU kommer fra tidligere EF, som før det igjen het kull og stålunionen. Kull og stålunionen ble forslått av den franske utenriksministeren i 1947, som var med på å starte en prosess om en slik union. Tyskland og Frankrike hadde gjennom 100 år vært i krig mot hverandre tre ganger. I 1951 signerte de avtalen sammen med Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg. EUs opprinnelse kom for å skape fred, først og fremst mellom Tyskland og Frankrike, gjennom handel og felles politikk.

 

EUs politiske liv:

 

Europakommisjonen

Europakommisjonen skal forsvare EUs interesser. Kommissærene og lederen av kommisjonen blir valgt av medlemslandene for fem år, men må bli godkjent av Europaparlamentet (som er EUs folkevalgte organ). Kommisjonen består av 25 kommissærer, derav syv er kvinner. Europakommisjonen kan godt sammenliknes med nasjonalstatenes regjeringer.

 

Kommusjonen har fire hovedoppgaver, noe liknende det regjeringen i Norge gjør.
-Kommisjonen er de som skal fremsette lovforslag, som skal ses på av Rådet og parlamentet.
-Kommisjonen er det utøvende organ i EU. De passer derfor på at EUs besluttninger gjennomføres. Man kan da trekke frem en rekke direktiver, budsjetter og programmer (for eksempel EUs utdanningsprogrammer som Aristoteles og Sokrates).
-Kommisjonen skal konrollere at fellesskapsretten blir overholdt, men da i sammarbeid med EF domstolen.
-Kommisjonen skal fungere som et ansikt utad. De skal representere EU internasjonalt, på møter osv. Da spesielt på samarbeidsavtaler.

 

Europaparlamentet

Europaparlamentet, er verdens største flernasjonale parlament med 732 representanter. Europaparlamentet godkjenner alle EUs budsjetter, vedtar lover, tar opp eventuelle nye medlemsland og er en ”vaktbikkje” for Europakommisjonens arbeid. Parlamentet kan bruke medbestemmelsesprosedyren, og kan forkaste lovforslag fra kommisjonen. Den samme retten har ministerrådet. Av den grunn har parlamentet og ministerrådet like stor makt. Dersom parlamentet forkaster et forslag fra kommisjonen blir den sendt tilbake til kommisjonen for ny behandling. Kommisjonen bestemmer seg dersom den skal omskrives eller forkastes helt.

 

Rådet

 

Det europeiske råd

Det europeiske råd, er stats- og regjeringssjefer fra EU landene, og lederen for kommisjonen. I det europeiske rådet blir EUs politikk og utvikling diskutert. Her blir det drøftet de virkelig store linjene i EUs politikk. Rådet tar også besluttninger om de store endringene, gjennom traktarkonferanser. Møtene som blir avholdt kalles toppmøter, og blir arrangert hver 6. mnd.

 

Minsterrådet

Ministerrådet er sammen med Europaparlamentet EUs lovgivende organ. Rådet består av ministre fra alle medlemslandene. Ministrene møter på hver sine felt (dersom det er utenriksspørsmål, kommer utenriksministeren, er det landbruk, kommer landbruksministeren osv.). Stemmene teller ulikt, ut fra hvilke land de kommer fra (eks. Frankrike har mer stemmevekt enn f.eks. Danmark).

 

Historisk tidslinje

 

1950   Den franske utenriksministeren, Robert Schuman, legger frem sin erklæring (som er

inspirert av Jean Monnet) om et Kull- og Stålfellesskap i Vest-Europa.

1951   Traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) undertegnes i Paris av

Belgia, Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland.

1952   Kull- og stålfellesskapet trer i kraft.

1954   Den vesteuropeiske union (VEU) blir etablert med de seks EU-landene og

Storbritannia som medlemmer. Portugal og Spania blir medlemmer i 1988, og Hellas

blir medlem høsten 1992.

1957   De samme seks landene som opprettet Kull- og stålfellesskapet undertegner Romatraktaten. Både Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF) og Det europeiske atomenergifellesskap (EURATOM) blir opprettet.

1960   Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) opprettes med Danmark, Norge,

Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike som medlemmer. Finland

assosieres fra 1961 og blir fullt medlem i 1986. Island blir medlem i 1970 og Liechtenstein i 1991.

1961   Danmark, Irland, Norge og Storbritannia søker om medlemskap i EU første gang, men

blir ikke medlemmer pga. Frankrikes veto.

1962   EU etablerer en felles landbrukspolitikk.

1965   Fusjonstraktaten om opprettelse av et felles Råd og en felles Kommisjon for de tre fellesskaper (EKSF, EØF og EURATOM) underskrives.

1967   Fusjonstraktaten trer i kraft. Danmark, Irland, Norge og Storbritannia søker om

medlemskap for andre gang, men stoppes igjen av det franske nei.

1968   Tollunionen i EU opprettes. All toll på handelen mellom de seks landene fjernes, samtidig

som det fastsettes felles tollsatser overfor tredjeland.

1970   EU får et eget budsjett basert på tollavgifter, importavgifter på landbruksvarer og 1,4%

av merverdiavgiften i medlemslandene. EU får nye medlemmer, og forhandlinger med

Danmark, Irland, Norge og Storbritannia gjenopptas.

1972   Danmark, Irland og Storbritannia blir EU-medlemmer, mens Norge sier nei i en

folkeavstemning 25. september.

1973   Norges frihandelsavtale med EU blir sluttforhandlet og trer i kraft.

1974   EU-landene formaliserer sine toppmøter under navnet Det europeiske råd.

1979   13. mars oppretter EU-landene Det europeiske monetære system (EMS) for å bidra til

stabile valutakurser mellom EU-valutaene. Den europeiske valutaenhet, ECU

(European Currency Unit, innføres som felles valutaenhet. 7.-10. juni gjennomføres

det første direktevalget til Europaparlamentet.

1981   Hellas blir medlem av EU.

1985   EU vedtar den såkalte hvitboken om opprettelsen av det indre marked fra 1. januar

2.-4. desember vedtar EU-landene også en endring av Roma-traktaten - den såkalte

Enhetsakten - som forsterker EU-samarbeidet flere steder.

1986   Portugal og Spania blir medlemmer i EU.

1987   Enhetsakten trer i kraft.

1989   EFTA- og EU-landene blir enige om å forhandle om opprettelsen av et felles

økonomisk samarbeidsområde (EØS).

1990   Schengen-avtalen blir inngått om avskaffelse av grensekontroll mellom landene og innføring av et omfattende politisamarbeid. Omfatter Tyskland, Frankrike, Belgia,

Nederland og Luxembourg. Senere tiltrådt av Spania og Portugal, deretter av Italia,

Hellas og Østerrike og så av Finland, Sverige og Danmark.

1992   EØS-avtalen undertegnes og legges frem for godkjenning i parlamentene i de 19 landene

og i Europaparlamentet. Sveits og Norge søker om medlemskap i EU.

1993   EUs indre marked og Maastricht-traktaten om Den europeiske union trer i kraft.

1994   EØS-avtalen trer i kraft.

28. november sier 52, 2% av den norske befolkningen nei til norsk EU-medlemskap i

en rådgivende folkeavstemning.

1995   Sverige, Finland og Østerrike blir medlemmer av EU.

1997   EUs stats- og regjeringssjefer blir enige om Amsterdam-traktaten.

1998   Utvidelsesforhandlinger med Den tsjekkiske republikk, Estland, Kypros, Polen,

Slovenia og Ungarn startes.

EUs toppmøte bestemmer at 11 land skal bli med i Den økonomiske og monetære

union: Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal,

Spania, Tyskland og Østerrike. Den europeiske sentralbank opprettes.

1999   Den europeiske økonomiske og monetære union trer i kraft. Euroen innføres som

elektronisk valuta. Amsterdam-traktaten trer i kraft. Tyrkia blir godkjent som kandidatland, og det blir bestemt at forhandlinger skal starte med seks nye søkerland.

2000   Forhandlinger med 6 nye søkerland (Litauen, Latvia, Slovakia, Bulgaria, Romania og

Malta) startes, slik at det nå forhandles med 12 land. Charter for grunnleggende rettigheter blir vedtatt

2001   Hellas blir det 12. landet som går inn i eurosamarbeidet. Schengen-avtalen trer i kraft

for Norge og Island.

2002   Eurosedler og -mynter blir satt i omløp. Ti søkerland blir invitert til å delta i EU-samarbeidet fra og med 1. mai 2004: Malta, Slovenia, Ungarn, Litauen, Slovakia, Polen, Tsjekkia, Kypros, Latvia og Estland.

2003   Folkeavstemninger om EU-medlemskap avholdes i alle søkerlandene med unntak av

Kypros. Resultatet er et ja-flertall i alle land.

Sverige avholder folkeavstemning om eurotilknytning. Resultatet blir et nei-flertall på omlag 56 %.

2004   10 stater tiltrer EU som fullverdige medlemmer. Det avholdes valg til Europarlament

for en union av 25 medlemmer. 1. november trer en ny Europakommisjon sammen og

nye stemmevektingsprosedyrer i EUs råd innføres.

 

Hovedessensen i EU

 

Miljø

For å kunne oppfylle kyotoavtalen, og egne mål i forurensingen globalt ønsker EU å samarbeide over landegrensene. EU motstanderne mener den frie flyten av varer (se det indre marked), tjenester og personer lager mer forurensing, mens tilhengerne av EU mener man må løse slike utfordringer over landegrensene for å få et mer helhetlig bilde på situasjonen. Land har tidligere forsøkt å løse internasjonale miljøproblemer gjennom å gjøre avtaler om for eksempel utslippsreduksjoner. Problemet med slike løsninger er at avtalene ikke er bindene – land kan la være å følge avtalen uten at det får noen konsekvenser. Sjelden lønner det seg økonomisk for ett enkelt land å jobbe for bedre miljø. Men alle skjønner at det er lurt for alle oss som befinner seg på jorden. Derfor mener deriblant EU at det trengs organer som kan tvinge land til å følge miljøavtalene. I EU har man både domstolsmekanismer og sanksjonsmuligheter som sikrer at medlemslandene følger opp miljølovgivningen i EU. Etter at Traktaten om Den Europeiske union ble vedtatt, kan domstolen ilegge bøter på medlemsland som ikke følger miljølovgivningen.

 

En stor utfordring innen miljøområdet er utvidelsen av EU. De færreste av kandidatlandene klarer å oppfylle alle miljøkravene i EUs regelverk med en gang. De fleste har likevel klart å forbedre miljøet raskere enn EU- landene selv fikk til. I begynnelsen vil de nye medlemslandene ha overgangsordninger, men kravene til dem er likevel strenge. Flere gamle kjernekraftverk har måttet stenge, fordi de har vært tikkende miljøbomber i Europa. Slike kjernekraftverk har vært en av grunnene til at vi har hatt forurenset regnvann.

I Kyoto- avtalen gikk Norge med på å få øke CO² utslippet med 1%, mens EU gikk inn for å minke det med 8%. Et eksempel; i 1990 vedtok EU at alle bilder måtte utstyres med katalysator og slutte å tilsette bly i bensinen. I 1993 opprettet de Det europeiske miljøbyrå i København for å samle inn informasjon om miljøtilstanden og er med på å sikre at EUs intinativ er faktabaserte.

 

EU har vedtatt over 200 miljødirektiver som gjelder alle medlemsland, og mange av direktivene dreier seg om å forebygge luft- og vannforurensing og påskynde avfallsbehandling. EU arbeider for at aktiviteter i forbindelse med transport, industri, landbruk, energiproduksjon og turisme tilrettelegges på en slik måte at de kan foregå uten at naturressurser ødelegges, dvs. en bærekraftig utvikling.

 

ØMU - Euro

ØMU (Den økonomiske og monetære unionen). Er til for å samordne landenes økonomiske politikk. Euroen gjør at man kan bruke samme mynter og sedler uansett hvilket land man er i EU. Storbritannia, Finland og Sverige er ikke medlem av ØMU, men allikevel fullverdig EU medlem. Det er mye lettere for bedrifter å handle med en valuta i hele Europa enn flere. Det skal dreie seg om å forenkle systemet og ha færre valutaer. En annen grunn til Euroen er at det skal være en stabil rente og kurs. Samtidig trekker flere frem problemer med nasjonale prioriteringer nasjonal styring av styringsrenten. Det trekkes frem som et problem spesielt for Norge, siden Norge har sterk vekst med høy oljepris, mens resten av EU ofte da har nedgangstider.

 

Konkurranse

EUs felles konkurransepolitikk går ut på å gi alle økonomiske aktører like spilleregler i markedet. Ingen store bedrifter eller selskaper skal ha monopol, og ingen skal kunne utnytte sin dominerende posisjon til å begrense konkurransen. Det var nettopp det Kommisjonen gjorde høsten 1998 overfor fire danske og en rekke utenlandske rørleggerbedrifter. Ifølge Kommisjonens beslutning av 21. oktober 1998 hadde virksomhetene blant annet avtalt priser på produkter og prosjekter, oppdelt markedene seg imellom og utpekt hvilke som skulle ha de ulike prosjektene. Kommisjonen konstaterte at bedriftene hadde deltatt i “et kompleks av avtaler og samordnet praksis” på en slik måte at de hadde overtrådt traktatens artikkel 85, §1. §1 i denne artikkelen forbyr bl.a. avtaler og samordnet praksis som kan påvirke handelen mellom medlemsstatene eller konkurransen innen for fellesmarkedet.

 

Hensikten med konkurransepolitikken er å beskytte forbrukerne mot at store aktører får hele markedet for seg selv og på den måten dikterer priser og betingelser på. Et annet element i konkurransepolitikken er å begrense statsstøtten fra medlemslandene til sine nasjonale industrier. Slik statsstøtte mener EU kan få uheldige konsekvenser i form av konkurransevridninger til fordel for næringslivet i rike land eller rike regioner. Kommisjonen har fått fullmakt til å etterforske og ilegge dem som bryter konkurransereglene bøter. Store firmaer er blitt ilagt straff på flere hundre millioner kroner etter avsløringer av brudd på konkurransereglene. Det er strenge regler for prissamarbeid mellom bedrifter og samarbeid i form av intern fordeling av oppdrag og kontrakter innenfor grupper av bedrifter. Kommisjonen skal også godkjenne sammenslåinger av større bedrifter. I de senere årene har flere store planlagte sammenslåinger og oppkjøp av bedrifter enten blitt stanset eller pålagt sterke begrensninger fordi de har representert for sterke konsentrasjoner innenfor sine bransjer.

 

Fri flyt av varer, tjenester, valuta og mennesker

Fri flyt av varer, tjenester, valuta og mennesker vil mange omtale som det mest sentrale i EU i den senere tid. Mens noen mener det er nyliberalistiske idéer, mener andre det er viktig for næringene. Den frie flyten baserer seg på at mennesker, tjenester, valuta og mennesker ikke skal se landegrenser (da innenfor EU). Av den grunn ble blant annet Schengen avtalen inngått mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland, Luxembourg, Spania, Portugal, Italia, Hellas, Østerrike, Finland Sverige, Danmark og Norge. Vi kan gjennom schengen reise fritt i de nevnte schengenlandene. Foruten at man skal kunne reise dokumentfritt (EU kom senere med en lov om at man måtte bære identifikasjon i offentlig rom) mellom landene har schengen samarbeidet også et felles justissamarbeid. Politiarbeid og arbeidet med å bekjempe internasjonal kriminalitet er noe av det landene samarbeider om.

 

Fri flyt av varer

Med dette mener EU at man skal kunne frakte varer og tjenester tollfritt over landegrensene. Sammen med fri flyt av valuta vil mange si at det er det mest grunnleggende i EUs eksistens.

 

Fri flyt av mennesker

Basert på fri flyt av mennesker inngår det at man fritt kan flytte og bytte jobb innen unionen, uten noen spesiell form for arbeidstillatelse, foruten den opprinnelige i hjemlandet. Flere har vist negative konsekvenser av slikt, bla. sosial dumping og økt fare for menneskesmugling. Det er mye av den grunn EU i større og større grad prøver å samkjøre justispolitikken mellom landene, og ha økt samarbeid mellom politienhetene.

 

Fri flyt av valuta

Se under ØMU

 

Norge og EU

 

Norge og EUs konkurransepolitikk

Norge deltar i EUs konkurransepolitikk gjennom EØS-avtalen. Når det gjelder overvåkingen av konkurransereglene, har EFTAs overvåkingsorgan ESA den samme kontrollfunksjonen overfor EFTA-landene, som Europakommisjonen har overfor EU. Dersom myndigheter eller bedrifter bryter reglene, kan ESA og/eller Europakommisjonen gripe inn.

            

Handel

2/3 av Norges eksport går til europeiske land, og vi kan gjennom EØS-avtalen handle alt utenom fiskeri og jordbruksprodukter, noe som ble fastsatt da EØS-avtalen ble fremforhandlet.

 

EØS

EØS avtalen (avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) som omfatter EU- og EFTA landene. Avtalen var et forslag fra Arbeiderpartiets statsminister, Gro Harlem Brundtland, forhandlet ferdig i 1991, og gjaldt fra 1. januar 1994, samme året Norge hadde sin andre EU avstemning.

 

Formålet med EØS er å utvide det frie (indre) markedet, og EØS avtalen går derfor inn på områder som varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. I forhandlingene kom det frem noe som ikke skulle gjelde EØS avtalen: landbruks og fiskerisektoren, justis- og politisamarbeid, utenriks, og sikkerhetspolitikk, skatte og avgiftspolitikk, felles handelsunion utad, og ØMU.

 

EØS-området ble 1. mai 2004, utvidet med 10 nye EU-land (østblokklandene). Det finnes noen EØS-land som ikke er EU-medlemmer; Liechtenstein, Norge og Island.

 

EU-debatten

I dag pågår det fortsatt debatt om EU medlemsskap, tross knappe nederlag i 1972 og 1994. Jeg vil under her trekke frem de argumentene som nei- og ja siden trekker frem som deres viktigste argumenter. Det er både EU tilhengere og motstandere i de øvrige medlemslandene.

 

EU-motstandere

Nei til EU, har vektlagt siden 1972 demokrati, og innflytelse på egen situasjon. Neisiden har lenge ment at det kan være krise for velferdsstaten med et medlemsskap, og at innflytelsen på verdens og vår egen politikk blir mye mindre.

 

Demokrati:

Norge har et eget parlament, på samme måte som EU har. Gjennom EU (og dagens EØS) blir en del av lovginingen fattet på et høyere organ. Befolkningen får derfor mindre innflytelse på politikk i eget land, men mer på andres. Ved å ha slike overstatlige organ vanner det ifølge neisiden ut demokratiet. Det blir også fokusert på at landene selv må kunne ha styringen på f.eks. miljøkrav, distrikspolitikk, landbrukspolitikk osv.

 

Solidaritet:

Nei til EU mener at WTO, der EU er en sterk pådriver bringer negative konsekvenser for u- land, med å tillate multinasjonale selskaper mulighet til å etablere seg på dems markeder. Det vil ifølge dem få negative konsekvenser, og hindre dem i å bygge opp en egen velferdsstat.

 

Anti- globalisering

Nei til EU bruker også i stor grad antiglobaliseringsargumenter, som at unionen er nyliberalistisk, der pris er viktigst. De mener videre at det hemmer landene selv å sette viktige krav til produsenten, og at store multinasjonale selskaper utnytter billig arbeidskraft, da spesielt i de nye østeuropeiske landene.

 

EU skeptikptiske grupperinger på høyresiden, bruker ofte selvråderett som argument mot unionen, men er ofte positiv til det indre markedet. De er ofte skeptisk til alle direktiver og reguleringer som kommer fra unionen.

 

EU skeptikere på venstresiden viser ofte til negative effekter ved et fritt marked, og at de svake er den tapende part i et slikt marked. Også den økende forurensingen har vært et hett tema blant venstreorienterte EU skeptikere. På venstresiden er det spesielt Hallgeir Langeland (SV) som har vært skeptisk til at landene ikke har full selvråderett, feks. med tanke på bompengefinansieringer.

 

Spesielt fra natur og ungdom (som er mot et EU medlemsskap) har det vært mye fokus på CO² utslipp. Natur og ungdom har lenge hatt søkelyset på utslipp fra lastebiler og skip. Det blir tatt frem at varer blir produsert på billigste måte, og da i billigste land, for så å bli fraktet rundt til de andre EU landene. Det er også blitt argumentert at et nyliberalistisk marked gir økt forbruk og økt embalasje, avfall og drivstoffutslipp.

 

Kysten og utkantstrøkene er de største EU motstanderne.

 

EU-tilhengere

EU tilhengerne er ofte mindre ideologisk fundert i deres argumentasjon enn nei- siden. Det kan ha mye med at frem til 90- tallet ble EU sett på som et økonomisk og ikke et politisk prosjekt.

 

Jasiden har derfor over lengre tid argumentert med økonomiske argumenter. Jasiden har siden avstemningen i 1994 gått over til argumenter som går mer på verdier enn økonomi. Jasiden har tatt opp en del av nei sidens argumenter, for å skape en motsetning, og for å motargumentere nei siden.

 

Demokrati:

EU tilhengerne mener at miljøspørsmål, økonomiske spørsmål, og en del andre områder er overnasjonale, og derfor trenger et overnasjonalt organ. Det har derfor vært et argument fra dem om at det hjelper lite om man har full vedtaksrett overfor miljøregulativer i eget land, dersom bedrifter flagger ut til land med dårligere miljølovgivning. De mener derfor at det er kortsiktig, og at det hjelper lite å være eksemplarisk alene dersom ikke andre land er det samme. Markedskrefter og globaliseringen mener tilhengerne har behov for å bli styrt, og at EU derfor kan være en aktør til å være med å gjøre det. Flere er også skeptiske til den nåværende EØS avtalen, men mener Norge er for avhengig til at man kan fjerne den. De mener at slik Norges forhold til EU er idag, har Norge for liten innflytelse, og at man av den grunn bare får det ved fullt medlemsskap.

 

Solidaritet:

Jasiden hevder også at den europeiske union er solidarisk, blant annet gjennom Everything but arms (der U land får selge alle varer utenom våpen på europeiske markeder uten toll). Nei siden mener at dette prosjektet kommer store multinasjonale selskaper til gode, og at det er lokale intiativ som er taperen.

 

Fred:

EU startet som et fredsprosjekt, for å få fred mellom Tyskaland og Frankrike. Tilhengere mener derfor at økt frihandel over landegrensene kan være med å dempe faren for nye kriger. Med andre ord; at avhengighet skaper fred.

 

Utvikling av tilhenger /motstandere av EU-medlemsskap.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kilder:

Notater fra europeisk ungdom

Christer Gulbransen, Europeisk ungdom

Neitileu.no

Europakommisjonen

Panorama (utgitt av europakommisjonen).




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish