Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Livet er ikke alltid en dans på roser...

Livet er ikke alltid en dans på roser...

Stilen omhandler kampanjeannonser og dens virkning. En artikkel skrevet til fagdag i norsk sidemål.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Bokmål
Lastet opp
29.05.2006
Tema
Reklame


Ungdomstiden er ikkje lenger slik den engang var. Bare spør besteforeldrene våre. Dette henger klart sammen med at samfunnet vårt har hatt en moderne utvikling. Uskyldigheten settes opp mot alvoret, og det er blitt en tøffere tid. Nasking og epleslang hos naboen er ikke på topplisten lenger. Derimot er alkohol og råkjøring uten bilbelte. Grenser er ikke lenger til for å holdest, de skal sprenges. Men og de avgjørelsene en tar, må en leve med.

 

Statens vegvesen og Soaial – og helsedirektoratet er blant de som har engasjert seg i ungdom og deres fartsfylte hverdag, der alkohol og uaktsom bilkjøring hører med. Med høye døds – og ulykkesstatistikker blant ungdom, og foreldre som har vanskeligheter med å si nei til barna sine, angående alkohol, har veivestenet og direktoratet opprettet kampanjeannonser i håp om å nå fram. De vi ha slutt på den nye populære ”tilstanden” blant ungdom, der de setter livet og sikkerheten på spill.

 


Kampanjeannonsen til Statens vegvesen er ikkje noe vakkert syn. Et stort bilde av en attenårig gutt dominerer siden. Gutten heter Kenneth og fikk livet sitt endret da han glemte å bruke bilbelte. Han kolliderte i 50 km/t, noe som tilsvarer et fall på 10 meter og ble slengt mot rattet. Bensplinter hadde nesten trengt seg inn i hjernen, og det kunne gitt livstruende blødninger. Heldigvis for Kenneth fikk han god medisinsk hjelp av dyktige kirurger. De rettet opp ansiktet og skrudde sammen kraniet. Selv sier han i annonsen at han har vært utrolig heldig. Det hele kunne endt mer alvorligere, og liv kunne gått tapt. Kameratene som var med i ulykkesbilen, var langt ”klokere” og brukte bilbelte. Som følge av dette slapp de langt bedre fra ulykken.

 

Med bruk av dette bildet og den oppsiktsvekkende historien til Kenneth som gode virkemidler, håper vegvesenet at ungdommene vil skjønne alvoret ved bruk av høy fart. I dette tilfellet var farten kun 50 km/t, og konsekvensene ble likevel fatale. Det er da en tenker på hva som ville skjedd om en kolliderte i en høyere fart. Også bruk av fakta omkring ulykker, og bilde der en oppfordrer til bruk av bilbelte er andre virkemidler i denne annonsen, men det er historien og bilde om Kenneth som skal ”vekke” ungdommen til liv. De er de som er i den størte risikogruppen når det gjelder ulykker som følge av høy fart eller ikkje bruk av bilbelte.

 

Statens vegvesen håper også å ”vekke” ungdommene til ikke å ta livet som en lek, der alt er tillatt. Beslutningene en tar kan få fatale konsekvenser, ikke bare for en selv, men og andre. En må leve med de resten av livet. Som trafikkant har en et ansvar. En skal vise hensyn og aktsomhet, som det så fint heter i veitrafikkloven. I dette tilfellet førte en glipp, som følge av å glemme bilbelte, til store skader. Stingene i ansiktet til Kenneth er et klart bevis på det. De vil nok aldri helt fosvinne. De høye ulykkestallene vil nok heller ikke bli redusert om ikke ungdom begynner å ta ansvar.

 

En annen sak som står sentralt i ungdomstiden, er alkohol. Ungdommene nå til dags begynner stadig tidligere enn før å tøye grensene for bruk av alkohol. De drikker seg stupfulle og rangler ute i gatene i de store byene der farer kan lure. I dag vil eg nok si at de fleste tenåringar begynner å drikke allerede i 8-klasse, om ikke før. For et par år siden, da eg selv var åttendeklassing, husker jeg at det var mobiler som var et ”must” å ha. Nå ser det ut til at det er alkoholen som er og blir prioritert. Dette henger nøye sammen med de kravene en må innfri som ungdom. Desse er blitt mye strengere, det stilles høyrere krav til hvordan vi skal være og forholde oss. Hva vi skal godta, og hva vi ikke skal godta. En må prøve ut nye ting, og slik har det i grunnen alltid vært, men dagens ungdom er ”sleipere”: Gjør en ikke som resten av gjengen, må en ta til takke med å bli en ”outsider”. En ”outsider” som egentlig har fornuft til å si nei, men som regel ender opp med å bli mobbet om en ikke har de samme målene og meningene som resten av vennegjengen. Slikt takler ikke et menneske. Et menneske må føle seg trygg og ha en god selvtillit. Derfor ender det ofte med at klassens nerder følger i det samme sporet som de andre. De må bli likt og være akkurat like som alle de andre i klassen.

 

Kampanjen til Sosial – og helsedirektoratet oppfordrer tenåringsforeldre til å sette grenser. I dag er det mange foreldre som har vanskelighter med å vite hvordan de skal oppføre seg når barna begynner å prøve ut alkohol. Som en forelder har en et visst ansvar. Ansvar for å være en god støttespiller for barnet sitt i vanskelige situasjoner, gi dem kjærlighet og ikkje minst trygghet. Det er også deres oppgave å påvirke barnet i retning av hva som er rett og galt. Men ofte er ikke dette like lett ettersom barna begynner å utvikle seg til tenåringer. Da faller mer og mer plassen til foreldrene bort, og nye kommer til som støttespillere. Jeg tenker da på venner. De påvirker en både på godt og vondt. Dette fører til at foreldrene føler frustrasjon over ikke å nå fram tilo barna sine. Den fulle tilliten blir mer og mer brutt og fører til at barna sniker seg ut av huset til en fest i nabolaget med sekk på ryggen som inneholder drikkevarer. Drikkevarer som er helsefarlig for barn som enda ikke er utviklet til å vite hva alkoholen kan utarte.

 

I kampanjen bruker direktoratet virkemiddel som bilde og replikker mellom barn og foreldre, utartet i en liten tegneserie. Situasjonen tror jeg mange vil kjenne seg igjen i. Hvordan dette alkoholproblemet skal løsest, er for mange vanskelig å vite. De finner det vanskelig å nå fram til sine egne barn og tar aktuelle ”snarveier” for å vinne tilliten tilbake igjen. En blir rett og slett for snill og leverer ut drikkevarer til barnet sitt. På den måten føler en seg trygg på at barnet bare vil drikke dette en har fått og dele sammen med vennene sine. Men slik er det dessverre ikke. Har en først fått lov til en ting, tror en at alt er lov og blir godtatt. På den måten tøyer et barn grenser og blir dermed sjefen over sine egne foreldre. Derfor ønsker kampanjen å gi råd og aktuell informasjon til foreldre som er i ein vanskeleg situasjon når det gjelder dette temaet. Ved å interessere seg i kampanjen, kan en lære seg å sette grenser, og dermed kan en få tilbake den kontrollen en forelder skal ha over barnas liv.

 

Disse to kampanjeannonsene vi no har fått høre om, har et mål: Å påvirke leseren. Jeg som selv er ung og er på stadiet til å bli voksen, tror at slike kampanjer vekker oss tilbake til det som egentlig er virkeligheten. Den av de to kampanjene som så absolutt gir den største virkning, er kampanjen til Statens vegvesen. Som attenåring med sertifikat og bil blir en som et ideal for de yngre. De vil bli som de eldre og gjøre akkurat de samme tingene som de gjør. Og som en såg i dette tilfellet med Kenneth, enda uaktsomhet med en alvorlig ulykke. Ved å gå ut med denne kampanjen, kan Kenneth nå ut til ungdom og poengtere at de ikkje må gjøre den samme feilen som han gjorde. Det kan på det verste koste liv, og dermed er ikke livet lenger en uksyldig lek, men alvor.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil