Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Europeisk historie fra 1400- til 1700-talletSkriv ut Utskrift
Europas rolle i senmiddelalder, og dets plass i verden, samt deres møte med resten av verden. Langsvarsoppgave i eldre historie.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym

Jeg skal skrive en avhandling i Eldre Historie hvor jeg skal introdusere de mest betydningsfulle landene i Europa gjennom middelalderen, uten å gå i for mye detaljer. Jeg skal reflektere og argumentere for konsekvenser av deres handlinger, som førte til de forskjellige landenes fremvekst og fall. Jeg skal også berette om den maktpolitiske og økonomiske utvikling som var av betydning for Europa. Jeg kommer til å unnlate detaljer, og land, som spilte mindre, eller ingen rolle for Europas fremvekst i helhet. Da det dukker opp fremmedord, og personer vil jeg entydig prøve å forklare hva eller hvem det/de er er og betyr. Jeg skal også skrive om Europas møte med resten av verden, men kommer ikke til å fortelle om alle de forskjellige tilfellene, jeg har valgt meg Spanias situasjon hvor de starter sin kolonisering i Amerika. Jeg vil ikke prøve å gi en beskrivelse av utviklinga i de spanske koloniene i Amerika, men jeg vil skrive litt om hva disse koloniene kunne bety for Spania og om deres forbindelse med Spania. I tillegg har valgt å skrive så mye som mulig om de delene av de forskjellige landenes historie som innebærer møte med den nye verden.

 

Innholdsfortegnelse:

1 Senmiddelalderen

1.1          Introduksjon til senmiddelalderen.

1.2          Europa omkring år 1500.

1.3          Middelalderens effekt på Europa.

2 Portugal og Spania

2.1          Portugal og Spania skyter fart oppover.

2.2          Portugals muligheter som stormakt.

2.3          Portugal som erobreringsmakt.

2.4          Spania kommer etter.

2.5          Portugal og Spanias svakheter.

3 Nederland

          3.1Nederland dukker opp fra ingensteds.

          3.2Opprør og løsrivelse.

          3.3Fremgang og vekst i Nederland.

          3.4Merkantilismen.

4 England

          4.1England tar ledelsen.

          4.2Utvikling av Engelsk handel.

5 Frankrike

          5.1Frankrikes posisjon i Europa.

          5.2England versus Frankrike

6 Europas møte med resten av verden.

          6.1Møte med en ny verden, og en ny verdensøkonomi.

          6.2Amerika.

          6.3Spania koloniserer Amerika.

          6.4De innfødte blir rammet.

          6.5Rikdom og inflasjon.

          6.6Årasker til kolonisering.

7 En ny verden.

          7.1Fra samspill til dominans.

          7.2Nye Varer

8 Sammendrag,Konklusjon og Kilder

          8.1Sammendrag av utviklingen som helhet.

          8.2Oppsummering av de forskjellige landenes roller.

          8.3Konklusjon

          8.4Kilder

 

1.1 Introduksjon til senmiddelalderen.

I senmiddelalderen ble store områder lagt under plogen, jordbruksproduksjonen økte og folketallet steg. Det ble også grunnlagt tusenvis av byer, og en ny samfunnsklasse, borgerskapet, vokste frem. I samme tidsrom ble det kongelige styringssystemet styrket, og geistlighet, adel og borgerskap ble trukket inn i statsstyret gjennom stenderforsamliger.

 

På 1300-tallet oppstod det en ubalanse mellom folketallet og tilgangen på mat. Da flere pestepidemier rammet Europa, var derfor folk flest lite motstandsdyktige, og fram til 1450 ble folketallet sterkt redusert. Det store folketapet skapte et overskudd på jord og mangel på arbeidskraft. Denne utviklingen kom bøndene i Vest-Europa til gode, fordi leieavgiftene sank og lønningene økte, og mange slapp unna pliktarbeid og godsherrenes jord. I Øst-Europa derimot klarte adelen å styrke herredømmet over bøndene, slik at mange ble ufrie leilendinger.

 

1.2 Europa omkring år 1500.

Det er lett å se at vesteuropeernes oppdagelsesferder var innledningen til Europas gjennombrudd i historien. Men for europeere i samtiden fortonte begynnelsen av 1500-tallet seg som en krisetid.

 

Folketallet var fremdeles lavere enn før svartedauden. Adelen eide mesteparten av jorda, og driftsmåtene i jordbruket var gammeldagse og lite effektive. Prisøkninger og forverrede levevilkår preget hverdagen for store deler av Europas befolkning. Trusselen fra Tyrkia skapte frykt i Mellom-Europa. Islam rykket fram mot hjertet av Europa, og det kristne Europa var på defensiven. Få europeere visste hva som foregikk i Europas utkanter. Verken portugisernes og spaniernes framstøt over havet mot vest eller russernes framstøt østover på det asiatiske slettelandet var særlig kjent. Nord-Italia hadde vært Europas økonomiske sentrum i seinmiddelalderen. Men nå var Nord-Italia rammet av uro og militær innblanding fra Frankrike, Spania og den tysk-romerske keiseren. Selv den mektige handels stormakten Venezia var i ferd med å blir fordrevet av tyrkerne fra sine viktigste støttepunkter innerst inne i Middelhavet. Men under den nokså dystre overflaten var også en ny utvikling i gang. I Frankrike var kongen i ferd med å bygge opp Europas første sterke statsmakt, og Nederland opplevde en rask vekst i skipsfarten. En ny utvikling var i gang innenfor produksjon og handel. Helt fram til seinmiddelalderen hadde Europa i hovedsak eksportert råvarer. Nå var Europa blitt storeksportør av ferdigvarer som tekstiler, glass, såpe og papir til Midtøsten. Europa hadde gått forbi Midtøsten i produksjonsteknikk. Det var et varsel om at en vitenskaplig revolusjon var på gang.

 

1.3 Middelalderens effekt på Europa.

Vi kan se at byer vokste fram i Vest-Europa i middelalderen. Hande log vareproduksjon økte, og fjernhandelen ble stadig viktigere. Det vil si handel med sjeldne varer fra fjerne land. Veksten i handelen krevde store mengder gull som betalingsmiddel. Den voksende bybefolkningen trengte krydder for å døyve smaken på kjøtt og andre matvarer, som ofte var nokså bedervede når de nådde middagsbordet. Den voksende overklassen ønsket å vise sin rikdom i form av eksotiske luksusvarer. Men både gull, krydder og luksusvarer kom fra land i Asia og Afrika gjennom mange, fordyrende mellomledd. Noe vi ofte ser er tilfelle hos oss i dagens samfunn så vel. Drømmen om å finne en direkte vei, « sjøveien til India», opptok både kjøpmenn og fyrster i Europa. I denne situasjonen fikk skipsfart og sjømilitær styrke ny betydning. Vest-Europa er omgitt av hav, og klimaet i vinterhalvåret krever stor dyktighet til sjøs. Europeerne hadde derfor gode forutsetninger for å hevde seg på havet. I flere vesteuropeiske land hadde det vokst frem et selvbevisst handelsborgerskap. I et politisk splittet Europa hadde dette borgerskapet klart å utvide sin politiske og økonomiske makt uten å møte større motstand fra statsmaktenes side. Fra slutten av 1400-tallet var kongene i mange europeiske land i ferd med å styrke sin makt. Ny militærmakt, kanoner og leiesoldater, gjorde at kongene ikke lenger var militært avhengig av adelen. Men den nye militærteknikken kostet penger, og hvor skulle de komme fra?

 

2.1 Portugal og Spania skyter fart fremover.

Siden slutten av 1000-tallet hadde kristne konger fra fjellstrøkene lengst nord for Pyrenéhalvøya drevet tilbake araberne. Disse krigene skapte et samfunn som var innstilt på nye erobringer. Kongemakten var sterk og militærvesenet vel utviklet. På 1400-tallet førte portugiserne krigen over til Nord-Afrika og erobret støttepunkter på den marokkanske Atlanterhavskysten. Korstogs ånden var sterk, og det var ingen grunn til at kampen mot de vantro skulle stoppe.

 

2.2 Portugals muligheter som stormakt.

Portugal var et fattig land med bare en million innbyggere. Store området sør i landet lå nesten folketomme etter at araberne var drevet ut, og behovet for arbeidskraft var enormt. Men mulighetene for fremgang var flere. Afrikansk gull og krydder fra Asia kunne kunne gjøre landet rikt, og slaveimport var svaret på arbeidskraftkrisen. Allerede ved overgangen til 1500-tallet var 10prosent av Lisboas befolkning slaver.

 

2.3 Portugal som erobreringsmakt.

Før portugiserne kunne ta spranget sørover langs Afrikakysten, måtte mange tekniske problemer løses. Vind og strømforhold gjorde vestkysten til Afrika til et var verdens farligste farvann. Av denne grunn ble en ny skipstype utviklet: karavellen. Den var solid og samtidig lett å manøvrere. I tillegg ble det laget nye navigasjonsinstrumenter, kompasset ble videreutviklet, og man tok i brøk større og bedre skipskanoner. I løpet av 1400-tallet beveget portugiserne seg langsomt nedover Vest-Afrika kysten. Landet langs kysten var goldt og fattig, men inne i Guineabukta møtte de handelsmenn som tilbød slaver og gull, og det fristet dem til å fortsette. I 1490-årene rundet portugiserne Afrikas sørspiss, og plutselig var de i en ny verden. Langs østkysten møtte de rike, muslimske handelsbyer fulle av eksotiske handelsvarer og skip fra fjerne asiatiske havner.

 

2.4 Spania kommer etter.

I 1492 falt det siste muslimske støttepunktet på spansk jord, og Spania var nå klar til å følge Portugal. Samme år nådde Kristoffer Columbus en ny verden i spansk tjeneste, Amerika. Spanias, og Portugals ekspedisjoner revolusjonerte verdenshandelen, og i begynnelsen dominerte Spania og Portugal europeernes utforskning av verdenshavet totalt. I 1494 delte de verden mellom seg, med paven som oppmann for å unngå krig.

 

2.5 Portugal og Spanias svakheter.

Men Portugal og Spania hadde svakheter de også. De var tynt befolket, og en stor del av den arbeidsføre befolkningen var sjøfolk og soldater i fjerne farvann eller menn i kirkens tjeneste. De to landene hadde derfor små muligheter til å utvikle en vareproduksjon som kunne «suge opp» rikdommene fra koloniene. Denne mangelen på økonomisk utvikling ble forsterket da de i en bølge av korstogsfanatisme utviste alle muslimer og jøder. Dermed mistet de sine dyktigste håndverkere og verdifull kunnskap. Rikdommene strømmet inn, men det førte ikke til noen økonomisk utvikling. Resultatet ble tvert imot en ødeleggende inflasjon. Gull og sølv som strømmet ut av landet som betaling for dyre importvarer....

 

3.1 Nederland dukker opp fra ingensteds.

De som kom til å høste fruktene av de portugisiske og spanske oppdagelsene, var to nye handelsnasjoner i Vest-Europa, nemlig Nederlandene, og etter hvert England. Nederlandene hadde siden middelalderen hatt byer med stor produksjon av varer, spesielt ulltøy og andre tekstiler. Et sterkt handelsborgerskap hadde den politiske ledelsen. Selv om Nederlandene hadde vært underlagt skiftende utenlandske kongehus, var de nederlandske byborgerne økonomisk sterke nok til å bevare en høy grad av selvstyre.

 

3.2 Opprør og løsrivelse.

I seinmiddelalderen hadde Nederlandene utviklet seg til en ledende sjøfarts- og handelsnasjon. Kjernen i den økonomiske framgangen var var østersjøhandelen. Områdene rundt Østersjøen forsynte Vest-Europa med nødvendige varer til skipsverftene og flåten, i tillegg til viktige forbruksvarer som linn og korn. En annen viktig faktor bak Nederlandenes framgang var fisket. I siste halvdel av 1400-tallet ble Nederlandene underlagt habsburgerne ( småfyrster fra det nåværende Sveits ), og da de habsburgske arvelandene ble delt i 1556, kom Nederlandene inn under den spanske kongen. Det førte til en ny fremgang. Spansk sølv strømmet til de nederlandske byene som betaling for varer nederlenderne skaffet Spania fra andre deler av Europa. Men det spanske styret skapte nye konflikter. Store deler av befolkningen i Nederlandene var kalvinister ( tilhengere av Jean Calvin ), mens den spanske kon gen var katolikk. Spanske forsøk på å knuse kalvinismen utløste opprør, og i 1759 rev de nordlige nederlandske provinsene seg løs, og opprettet et selvstendig Nederland.

 

3.3 Fremgang og vekst i Nederland.

Konflikten med Spania gav Nederland nye muligheter. I 1580 var Portugal kommet under den spanske kongen. Portugal hadde bygd opp et nett av handelstasjoner i Sør-Asia, og landet hadde fått kontroll over selve gullgruven i Europas handel med Asia, nemlig krydderhandelen. Nå grep Nederland sjansen. De portugisiske handelsstasjonene i Sør-Asia ble erobret. Krydderhandelen var på nederlandske hender. I tillegg hadde de fått stor innflytning av dyktige kalvinistiske fagfolk. Rundt 1650 stod Nederland på høyden av sin makt. Landet var konkurrentene totalt overlegen når det gjaldt handelsskip, og det ble sagt at Nederland hadde flere handelskip enn alle andre europeiske landene til sammen, og valutabørsen i Amsterdam var Europas finanssenter. Men Nederlands makt hvilte på et spinkelt grunnlag. Landet hadde liten befolkning, lite hjemmemarked og få naturressurser. Dets maktstilling bygde på kjøp og salg av andre andre lands varer. Det gjorde nederlenderne sårbare da større naboer utover på 1600 tallet slo inn en ny økonomisk politikk.

 

3.4 Merkantilismen

Ifølge merkantilismen var målet for et lands økonomi å ha voksende overskudd av gull og sølv. Jo mer gull og sølv et land hadde, desto rikere var det. Jo større verdier som fantes i landet, desto mer kunne kongen få inn ved skatter og avgifter. Penger han kunne bruke til å føre krig, bygge praktslott og finansiere et strålende hoff. Systemet krevde omfattende statskontroll med økonomien. Gjennom toll og reguleringer skulle importen reduseres mest mulig, mens eksporten skulle stimuleres, slik at eksportoverskuddet ble størst mulig. Kolonihandel var et viktig ledd i merkantilismen. Den skulle skaffe sjeldne og dyre varer fra fjerne land som kunne selges videre til utlandet. Det var viktig at europeerne fikk størst mulig kontroll også over handelen mellom land i fjerne verdensdeler. På den måten kunne de finansiere innkjøp av eksotiske varer eller skaffe et overskudd som kunne bringes hjem. Dette ødela Nederlands stormakt ved at de andre landene som tidligere hadde importert store mengder varer fra Nederland, startet storeksport, og importerte mindre. Et direkte eksempel er: I 1651 vedtok det engelske parlamentet en merkantilistisk lov som rettet et alvorlig slag mot Nederland som handelstormakt. Navigasjonsakten forbød tredjeland, i praksis Nederland, å frakte varer fra ande land til England.

 

4.1 England tar ledelsen.

Ved overgangen til 1600-tallet var England i rask fremgang som sjøfartsnasjon. Denne utviklingen ble framskyndet av en langvarig krig krig med Spania. Englands stilling til sjøs ble styrket da et spansk forsøk på å erobre England med en veldig flåte, den spanske armada, ble knust i 1588 ( riktignok med mye uflaks fra spanjolenes side ). Et systematisk, statsstøttet sjørøveri mot den spanske sølvtransportene fra Amerika brakte store rikdommer til England.

 

4.2 Utvikling av Engelsk handel.

Likevel holdt Nederland stillingen i verdenshandelen fram til slutten av 1600-tallet. Nederlenderne kontrollerte ennå krydderhandelen med det nåværende Indonesia. Selv den mest innbarkede merkantilist kunne ikke greie seg uten indonesisk krydder! Dessuten var England preget av borgerkrig og omfattende indre uro på midten av 1600-tallet. Men i 1689 var uroen over, og Parlamentet økte sin politiske makt drastisk på bekostning av kongen. I Parlamentet dominerte grupper som hadde stor interesse av å utvikle engelsk handel. Nå kunne de bruke makten sin til å fremme handelsinteresser. Nederland var svekket av naboenes aggressive merkantilistisme, og handelen sank. Økte lønninger gav høyere produksjonsomkostninger, og til sammen førte dette til mindre overskudd til investeringer. I tillegg kom en ødeleggende krig mot Frankrike. Nederland sakket akterut. Men nå fikk England en ny konkurrent, Frankrike.

 

5.1 Frankrikes posisjon i Europa.

Etter å ha vært heldige mot slutten av hundreårskrigen, og beholdt omtrent alt sitt landområde, hadde Frankrike en svært høy status i Europa på starten av 1500 tallet. Nasjonen ble mer sammenslutten, og fikk en nasjonal hær, heller enn en aristokratisk en, under den nye kongen, Frank.

 

5.2 England versus Frankrike

Frankrike hadde problemer i kampen om verdenshavene. Så seint som mot slutten av 1600-tallet manglet landet en effektiv flåte, og selv om franskmennene brukte store summer på flåteopprustning, kunne de aldri ta igjen Englands forsprang. Stillingen som fastlandsstormakt kostet mye, stadige kriger tappet statskassen. England holdt seg i det lengste utenfor kriger i Europa og konsentrerte seg om å vinne herredømmet på havet. Men England og Frankrike kunne ikke unngå å komme i konflikt. I India, Nord-Amerika og i Vestindia stod de stormaktene overfor hverandre. Avgjørelsen kom med to kriger, som begge ble ført til sjøs over store deler av verden: Den Spanske arvefølgekrigen. Den spanske arvefølgekrigen var en en alleuropeisk krig. Frankrike ønsket europeisk dominans, og for å få dette ville det ha Ludvik XIV's sønnesønn som Spanias konge. Han var arving til kronen, men de fleste europeiske stater ville unngå muligheten for en sammenslutning av Frankrike og Spania, og både England, Østerrike, Nederland og storparten av det tyske rike, gikk til krig mot Spania og Frankrike for å unngå dette. Den andre avgjørende krigen var: syvårskrigen. Syvårskrigen kan sees som en fortsettelse av den østerrikske tronfølgekrig.

Det endte med at England befestet sin stilling som stormakten på havet, og Frankrike mistet mesteparten av sine områder i India og Nord-Amerika. Englands lederstilling i verdenshandelen var sikret.

 

6.1 Møte med en ny verden, og en ny verdensøkonomi.

Møtet mellom Europa og resten av verden skapte en ny verdensøkonomi. Et komplisert nettverk av handelsruter bandt verden sammen. Den viktigste drivkraften i denne utviklingen var vesteuropeernes oppdagelsesreiser og handelsferder, og det har vært vanlig i Europa å se dette som et slags vesteuropeisk verdensherredømme. Men det er en litt for enkel måte å se det på. De fleste stedet var den nye verdensøkonomien et samspill mellom vesteuropeerne og lokale interesser. De fleste steder var det sterke begrensninger for hva europeerne kunne gjøre. Europeerne var få, og deres militære overtak var begrenset til sjøen, som de behersket med sine store skip og skipskanoner. På landjorda i Asia møtte de motstandere som også hadde skytevåpen. Og f.eks i de vestafrikanske tropeskogene var skytevåpen lite verd, kruttet ble vått, og geværmekanismen rustet.

 

6.2 Amerika

I Amerika møtte europeerne en annerledes verden, en verden som hadde utviklet sg uten kontakt med resten av menneskeheten. For ca. 40 000 år siden vandret flokker av jegere inn i Amerika fra Asia. Før år 10 000 f.Kr hadde deres etterkommere spredt seg til størstedelen av kontinentet. De amerikanske samfunnene kjente ikke jernet, hadde ikke trekkdyr eller større husdyr og hadde ikke tatt i bruk hjulet. Likevel var høykulturer under utvikling så tidlig som rundt 2000 f.Kr. De fleste av disse kulturene var forsvunnet da europeerne kom. Da var disse to områdene dominert av to nyopprettede erobringskriker, aztekerriket i Mexico, inkariket i Peru. Mellom disse to sentrale kulturområdene fantes et utfall av ulike samfunn, fra små, isolerte grupper av jegere, samlere og nomadefolk som drev svibruk, til større forbund av byer bygd på intensivt jordbruk.

 

6.3 Spania koloniserer Amerika.

Da Spanjolene marsjerte inn i Amerika var de et folk som var vant til å erobre nytt land. De hadde drevet med det i mange hundre år. Når de erobret nytt land fikk erobrerne eiendomsrett til landet. Slik var det også i Amerika. Kolonisten importerte i den første tida fra Spania det de trengte for å opprettholde sin livsstil. For å kunne betale for dette opprettet de plantasjer og gruver, som ble drevet med tvangsarbeid. Også slaveri ble tatt i bruk. Portugal fikk i første omgang monopol på å forsyne de spanske koloniene i Amerika med slaver. Senere, fra 1713, gikk dette monopolet over til England. England utviklet seg etterhvert til å bli verdensøkonomiens store slavehandlere, og kom også til å forsyne de spanske koloniene med slaver.

 

6.4 De innfødte blir rammet.

De innfødte, indianerne, på sin side hadde ingen ting de skulle sagt mot spanjolene som kom marsjerende inn i landet deres. De hadde verken styrke eller teknologi som var i nærheten til å måle seg med spanjolenes. Og logisk nok fikk dette konsekvenser for de innfødte i Amerika. Dette er ikke bare tilfelle her, men over hele verden hvor kolonisering fant sted. Landet som ble kolonisert ble rammet og mistet kontroll over landområder, ofte ble befolkningen som allerede var boende der drept eller satt i slavearbeid, som oftest i den gjeldende kolonien. Alternativet er at de ble shippet hjem og solgt til slavehandlere for så og bli videresolgt, igjen til slavearbeid.

 

6.5 Rikdom og inflasjon.

De edle metallene fra Amerika var av betydning for Europa. De førte til at mengden betalingsmidler i Europa økte, og derfor kunne det være lettere å etablere en økonomi som for nederlenderne, som baserte seg på penger og handel. Videre førte den økte mengden betalingsmidler til inflasjon, og denne gikk først og fremst ut over vanlige folk som ikke fikk sine lønninger satt opp i takt med inflasjonen. Inflasjonen svekket også de store, føydale jordeierne i Vest-Europa i forhold til både kongemakta og til handelsmennene i byene. Inflasjonen styrket de gruppene som var sterkest involvert som selvstendige aktører innenfor pengeøkonomien. Inflasjonen og edelmetallstrømmen styrket altså hovedsaklig Amsterdam. Dette er en av konsekvensene av Europas møte med resten av verden.

 

6.6 Årasker til kolonisering.

Den vanligste konkrete årsaken som leder til kolonisering er at landene stadig vil ha nye rikdommer, og skape mer profitt. I andre land er det også ofte andre ressurser og utvinne, som f.eks edelstener o.l. Ofte kan vi bruke det demografiske begrepet «dra-faktor», for å beskrive hvorfor land erobrer og koloniserer andre områder. Det vil si at det finnes f.eks ressurser i området som noen ønsker å få hendene sine i. I tillegg kan vi se på et eksempel fra Spania hvor en betydelig utvandring startet mot Amerika koloniene, på grunnlag av at imperiet tømte Castilla for ressurser. Så i tillegg til generelle årsaker og konsekvenser av kolonisering som jeg allerede har nevnt, oppstår det ofte særtilfeller i forskjellige situasjoner.

 

7.1 Fra samspill til dominans.

Som jeg har vist, hadde den nye verdenshandelen lenge preg av samspill mellom Europa og andre deler av verden, et samarbeid alle parter nøt godt av. De som ikke nøt godt av den, altså de amerikanske indianerne og de afrikanske slavene, får sjelden noen sentral plass når økonomisk historie skrives. Men gradvis ble vesteuropeerne dominerende. Overtaket til sjøs gav dem allerede fra starten en mulighet til å styre handelen. Likevel mener de fleste historikere i dag at europeerne for alvor fikk overtaket i begynnelsen av 1800-tallet, med den industrielle revolusjonen. Da produserte de for første gang varer som var billigere og ofte bedre enn varer fra andre verdensdeler. Dessuten fikk europeerne for første gang mye mer effektive skytevåpen enn motstanderne.

 

7.2 Nye Varer

I kjølvannet av den nye verdenshandelen ble nye varesalg spredt. Noen av de nye varesalgene skulle revolusjonere kostholdet på en måte som gav grunnlag for en rask befolkningsvekst over store deler av verden. F.eks kom grønnsakene tomat og bønner, og enda viktigere mais og potet fra Amerika. Poteten ble innført i Europa i 1588, og maisen og poteten gjorde nesten slutt på hungersnød som fra tid til annen var å se i Europa.

 

8.1 Sammendrag av utviklingen som helhet.

Fra siste halvdel av 1400-tallet skapte vesteuropeiske oppdagelsesferder en ny verdensøkonomi der verden ble bundet sammen av en omfattende fjernhandel mellom verdensdelene. Portugal og Spania førte an i denne utviklingen fram mot ca. År 1600. På 1600 tallet overtok Nederland den portugisiske maktstillingen og drev en svært innbringende krydderhandel. Men en ny økonomisk politikk i Europa, merkantilismen, svekket Nederlands stilling. Etter en verdensomspennende maktkamp med Frankrike i første halvdel av 1700-tallet sikret England seg lederstillingen i verdenshandelen ( Den spanske armada hadde de senket i 1588 ). I Afrika kom forholdet mellom europeere og afrikanere i løpet av 1600-tallet til å bli stadig mer dominert av slavehandelen, som forsynte plantasjekoloniene i Amerika med arbeidskraft. I Asia fortsatte Nederland å dominere øyene i Sør-Asia på grunn av krydderhandelen. I India utnyttet England svekkelsen av det innfødte mogulimperiet til gradvis å utvide sin makt, inntil engelskmennene i 1818 i realiteten hadde full kontroll. Spania erobret hele Sør- og Mellom-Amerika, og enorme mengder med amerikansk sølv ble drivkraften i den nye verdenshandelen. Men veldige epidemier utryddet store deler av den indianske befolkningen. På fastlandet utviklet det sg en økonomi bygd på salg av jordbruksvarer fra store gods. Vestindia ble dominert av sukkerplantasjer med slavearbeidskraft. Selv om vesteuropeernes overtak til sjøs gav dem et visst overtak i den nye verdenshandelen, gav det nye handelsmønsteret i verden også fordeler til folk i Asia og Afrika. Spesielt Asia hadde lenge overskudd på handelen med Europa. Nye varesalg ble spredt. Spesielt kom det nye amerikanske matplantene potet og mais til å revolusjonere kostholdet over store deler av verden, og det skapte befolkningsvekst.

 

8.2 Oppsummering av de forskjellige landenes roller.

Man kan følge en ganske klar sammenheng gjennom fremveksten av Europa. Man kan se at land som Spania allerede etter Romerrikets fall skaffet seg en sterk posisjon, og med tiden ved hjelp av å gifte seg til makt skaffet seg enorme landområdet og rikdommer. I tillegg hadde det stor betydning at de store handels og militærmakt sentrene Aragon og Castilla vokste tidlig frem ( rundt 900 ) og ble en betydelig faktor for Spanias framvekst.  Europa nord for middelhavet kom litt senere i utvikling av byer. Nederland ble et handels sentrum, med Amsterdam i spissen. I motsetning til Spania hadde de ikke noe ønske om å bygge eller utvide seg til et gigantisk imperium. De ville skaffe seg handels monopol, og ble en av de raskest voksende byene i Europa. På grunn av deres store rikdom kunne de raskt reise store militære styrker, men var likevel et offer for stadig Spanske invaderinger og angrep. England på sin side har hatt en lang og vanskelig fremvekst, preget av indre strid, hyppige kongeskifter, og mye krig med Frankrike. Dette har kostet mye ressurser og mange liv, men de har allikevel klart å holde seg på bena, og var en periode Europas mektigste land ( og dette kom de tilbake som på 1800 tallet ). England er et av de landene som har hatt størst utbytte av kolonisering samt slavehandel ( etter 1700 tallet, før det var det Portugal ). Frankrike har hele tiden vært et, og til tider det, mest tallrike landet i Europa. De kom godt ut av 100års krigen med England, og i ettertid av dette var de på høyde med med det Hellige Romerske Imperiet, og kunne virkelig hevde seg i Europa. Italia har etter Romerrikets fall vært en handels stat, som ikke har kunne hevde seg noe særlig militært, men har allikevel hatt perioder med god profitt. Det har hele tiden vært vanskelig å få noe særlig teknologisk fremskritt for landene, ettersom det var tett kontakt og de har hele tiden hatt kjennskap til hverandres utvikling. Og derfor kunne de også ganske enkelt stoppe forsøk på å oppnå total dominans, ved at statene lagde allianse mot den sterkeste enkeltstat. Men det har vært en jevn og tve kamp om å dominere Europa toppen, hvor ingen har klart å hevde seg helt på toppen alene.

 

8.3 Konklusjon

De landene jeg har valgt å inkludere i oppgaven min, er de landene jeg anser som mest viktige gjennom Europa historien. Jeg tror at grunnen til at akkurat disse landene har kommet til å bli så store mektige land, har mye å gjøre med beliggenheten dems. Hvis vi tar en titt på de store militærstatene, som Spania, England, og Frankrike. Alle tre er store land, og både Spania og England ligger ved kysten ( England er jo en øy ), og akkurat disse to landene var det som dominerte havet gjennom middelalderen, ved unntak av Nederland i en kort periode. Dette er jo ikke tilfeldigheter, og det er ikke idioter som styrer landene heller. Man tar i bruk de fordelene og de ressursene man har. F.eks Amsterdam ligger vel trygt til, når man tenker på at de var omgitt av elver og sumpmyr. Slik kom ikke tyngre militærenheter seg inn dit, og ettersom de var en handelstat kunne de raskt reise militære styrker til å ta seg av lettere infanteri o.l som måtte prøve seg. På grunnlag av dette kunne Amsterdam trygt utvikle seg til å bli en handelstat.

 

8.4 Kilder

Kilder jeg har brukt:

-Historieboka: Verden 1.

-Kompendium fra historie prosjekt våren 2006.

-Notater fra foredrag etter historie prosjekt våren 2006.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish