Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Det virket så lett...Skriv ut Utskrift

Stil om rus og kriminalitet.

Skrevet i 8. klasse.

Bokmål - NovelleForfatter: Anonym



Jeg åpnet døra, og der satt de. Alle vendte blikkene sine mot meg, mens de hvisket og tisket. ”Dette er Sofie”, sa læreren med en klar stemme, mens han snudde seg mot meg. ”Jeg heter Jørgen, du kan sette deg der”, sa han og pekte på en pult midt i klasserommet. På pulten ved siden av satt den ei høy, blond jente. Hun så ut som en sånn som man kaller ”barbie”! Jeg gikk sakte bort til pulten min, og satt meg ned. ”Barbie” stirret på meg med et par knallblå øyne. ”Halla, heter Marie”, sa hun og hørtes sånn halvveis hyggelig ut. Jeg fikk en rekke bøker og en hel bunke med ark hvor det sto regler for skolen. ”…ikke røyke, ikke skulke, ikke snuse osv.” Klokka ringte og alle spratt opp av stolene og småjogga ut.

 

Ute i skolegården ble jeg stående helt alene. Jeg stirret ned på tærne mine, da jeg så en hvit sammenkrøllet lapp. Jeg plukket den opp og leste inni meg:

     

Fest!

Alle er velkommene til meg den 04.03.05 kl 20.00

 (Adr. Elgveien 11)

 

Klem Marie   

 

”04.03.05 er i dag det, er det ikke? Og jeg er en av alle er jeg ikke? Det kunne jo vært hyggelig og komme seg ut en tur da”, tenkte jeg.

Klokken 19.00 sto jeg foran speilet. Jeg hadde tatt på meg et svart miniskjørt, en lyserosa topp og et par litt høyhæla sko. Jeg lurte fortsatt på om jeg skulle dra, men det hadde vært koselig og møte noen nye folk. Jeg gikk ned på kjøkkenet hvor mamma sto og laget middag. ”Hvor skal du”, sa hun og så litt forundra ut. ”På fest”, sa jeg litt forsiktig. ”Så flott at du klarte å skaffe deg venner så fort, skal jeg kjøre deg eller”, hun så sikkerlig glad ut. Jeg ristet på hode: ”Nei, det er like nede i gata her”.

 

Jeg løy, det var ikke like nede i gata her, etter mine beregninger skulle det minst være 3 km herfra. Jeg ville bare ikke at mamma skulle kjøre meg, hun ville sikker gått inn og hilst på alle som var der, før hun dro igjen. Jeg trasket nedover den litt kalde og triste gata. Det var bare i begynnelsen av mars og jeg gikk i høye hæler og en tynn strømpebukse, så det var dritkaldt.

 

Etter 30 minutters rask gange så jeg endelig et skilt der det sto ”Elgveien”. Det er litt rart og kalle en gate midt i Oslo for Elgveien. Etter å ha gått i 3 min. kom jeg til et stort hvit hus som hadde tallet 11 på den ene kortsiden som var vendt ut mot veien. Det var tydelig at disse folka hadde penger.

 

Jeg nærmet meg døra, det var tydelig at jeg var litt tidlig for jeg hørte ingen musikk, men akkurat da jeg ringte på, slo noen på stereoanlegget, det ristet nesten i veggene. Det var tydeligvis ikke hipt å komme tidlig, for det var kanskje bare 10 stykk der når jeg åpnet døra. Jeg ble møtt av Maries ansikt. ”Halla, kult at du kunne komme å”, sa hun og fulgte meg inn. Det var tydelig at Marie var populær, for hele tiden var det minst 5-6 jenter rundt henne.

 

Når klokka nærmet seg 21.30 var det stappfullt med folk jeg ikke kjente. Marie var egentlig ganske kul ho introduserte meg for en del folk, spesielt for de guttene som gikk på videregående. Jeg ble sittende i en sofa sammen med Marie, en type Marie klinte med og en gutt som egentlig var ganske søt og het Christian. Alle satt og drakk fra hver sin flaske med øl og røykte. Jeg og Christian ble sittende og flørte en stund, mens jeg fortalte litt og meg selv:

”Er fra Ørje, flytta hit på grunn av at mamma og pappa skilte seg”, sa jeg samtidig som jeg prøvde og se så sexy ut som jeg kunne.

”Det var synd”, sa han, ”ikke synd at du flytte hit altså”.

Resten kan du jo tenke deg, vi endte opp med å kline i minst en halvtime. Jeg husker ikke helt, men jeg endte opp veldig fyllesyk.

 

Jeg var ikke hjemme før kl 3 på natta’n. Mamma så veldig sur ut da jeg kom hjem. Men jeg gikk bare rett opp og la meg, så hun rakk ikke å skjenne meg ut. 

 

Jeg våknet litt i ørska neste morgen. Etter å ha spydd to ganger turslett jeg ned på kjøkkenet hvor mamma satt og leste dagens avis. Hun tittet opp fra avisa og sa med en rolig stemme: ”Jeg skjønner at du hadde deg hyggelig i går, kom hjem full og greier”.

”Sorry mutter’n, det var ikke meninga, men jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg er jo ny her”, sa jeg og prøvde og se så uskyldig ut som bare mulig.

Jeg løy igjen, jeg viste jo hva jeg drev med, jeg er jo ikke dum heller!

”Det er greit, bare det ikke skjer igjen”, sa mamma med en litt streng stemme.

”Tusen takk mamma!”

 

Ukedagene gikk fort, jeg ble bedre venn med Marie, og jeg og Christian var offisielt blitt kjærester. Jeg vet at jeg egentlig ikke burde date han; han går i 3-gym, kjører bil, drikker og røyker, men han er en av de kule og det er akkurat hva jeg trenger nå; en kul kjæreste. Ikke no bedre med Maria, drikker og røyker ho og, men pytt, pytt.

 

”Vil du være med å shoppe til lørdagen eller”, sa Marie mens ho tok en blås. Egentlig hadde jeg ikke så veldig lyst for jeg har ikke noen penger, men det ordner seg vel. Så jeg sa: ”Ok, høres kult ut det. Når ska vi møtes?”.

”Oslocity klokka tre”, ropte hun etter meg samtidig som hun løp bort til bilen til kjæresten sin.

Skal hjem til Christian til fredagen på fest. Jeg må bare sørge for at mamma ikke for vite noen ting.    

 

Jeg gjorde meg klar til en ny fest. Hadde puttet miniskjørtet oppi en stor veske så ikke mamma skulle skjønne at jeg skulle ut på fest.

”Overnatter hos Marie i kveld”, ropte jeg inn på soverommet til mamma. ”Ok, ring hvis det er noe da”, sa hun.

”Ha det”, sa jeg mens jeg gikk ut døra. Hadde avtalt med Marie at ho og kjæresten skulle hente meg, så når jeg gikk ut sto de der og ventet. Jeg tror kjæresten til Marie, som heter Martin, liker å kjøre fort for han kjørte i 90 km/t i ei 50sone. Jeg trodde vi skulle krasje minst tre ganger, men heldigvis gikk det bra.

     

Når vi kom fram til Christian var vi en time for seine. Men han tok like hyggelig i mot oss.

Etter å ha med dansa og klina Christian, tok vi og noen øl og en røyk.

”Vil du ha litt ecstasy eller snuppa”, sa han mens han slo meg på rumpa.

 Selv om jeg var veldig full skjønte jeg at dette var galt.

”Æh, jeg tror ikke det”, sa jeg mens jeg nesten skalv.

”Jo, kom igjen a”, sa han og tok en tablett som han skylte ned med et glass øl.

Marie kom bort, hun hadde tydeligvis hørt hva vi prata om: ”Det er ikke farlig Sofie, jeg tar det hele tida jeg!” Marie hadde tatt mange og hun så jo ut som om hun var helt på topp……… Det hele endte opp med at jeg tok en også!

 

Resten av kvelden ble det full festing og jeg var ikke hos Maria før klokka fire.

 

Jeg reiste aldri hjem fra Marie, så vi gikk på Oslocity sammen. Vi gikk i alle mulige klæsbutikker og Marie kjøpe alle mulige stilige klær på farens bankkort. ”Ska ikke du ha no eller”, sa Marie og så rart på meg. ”Må bare finne det rette først”, sa jeg selv om det ikke var sant. Sannheten var at jeg ikke eide ei krone.

 

Jeg ble ganske lei av at Marie kunne kjøpe alt mulig. Så jeg snek med meg en t-skjorte som jeg puttet i veska. Det virket så naturlig og lett å gjøre det. Da jeg gikk ut av butikken uten å bli tatt innså jeg at dette var virkelig lett. Vi gikk inn på ”Hennes og Maurits”. Her snek jeg med meg en bukse. Da jeg nærmet meg utgangen begynte det og pipe. Jeg var sikker på at det var meg! Jeg begynte å løpe, men kassa damen tok meg igjen…

 

Jeg endte opp hos politiet. Jeg satt inne på et lite kontor med bare en pult og to stoler.

”Du må være vennelig og oppgi navn, alder, adresse og telefonnummer”, sa politibetjenten med en mørk stemme.

”Sofie Jensen, bor i Snorrebakken nr 23, telefonnummer 22 24 56 45, jeg er 15 år”, sa jeg til politiet med en lav stemme.

”Vi har funnet stålene varer i vesken din til en verdi av 1695 kr, jeg skal ringe hjem til deg og snakke med moren din”, sa politibetjenten med en streng stemme.

 

Han ringer hjem. Jeg er så redd for hva mamma kommer til å si så jeg nesten tisser i buksa. Mamma kommer ned til stasjonen. Etter lange samtaler, bestemmer politiet at jeg skal til konfliktrådet. Han sa: ”Nå var du heldig for deg at jeg fikk deg til konfliktrådet. Hvis du ikke hadde vært så ung, kunne det gått mye verre”.

 

I konfliktrådet for jeg snakke med en hyggelig dame som heter Karianne, hun, jeg og butikksjefene for butikkene snakker sammen. Siden jeg ikke har noen penger til å betale tilbake varene på skal jeg jobbe på lageret til jeg har betalt tilbake summen jeg skylder.

 

I tilegg for jeg husarrest for to måneder av mamma. Hun har bestemt at etter jeg er ferdig med å jobbe skal vi flytte tilbake til Ørje. Det er jeg egentlig veldig glad for!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish