Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Farlig lekSkriv ut Utskrift

En jente druknet på den engelske kysten for mange år siden.

Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Hei, jeg heter Christina! Jeg er ca. 165 cm. høy, og har langt svart hår. Nå er vi, eller kanskje var på ferie langs den engelske kyst! Der hvor tidevannet kommer og går som det vil... Og hvor det er stormfulle netter og solfulle dager. Men hele den uka vi alle rede har vært herr det kun hvert regn! Detter stedet er jo kjent for sine solfylte dager!

 

Det hele begynte med en sommerdag, den var ikke særlig vakker... Jeg våknet av regnet som trommet mot ruten.

-Åh, det regnet jeg hater det! Sa jeg høyt for meg selv.

Jeg reiste meg og gikk bort til vinduet. Det sorte håret mitt var i en eneste floke... Jeg mumlet noe surt for meg selv, kledde på meg, og gikk ned for å spise frokost. Frokosten bestod av: et glass sjokolade melk, egg og bacon. Etter frokosten gikk jeg på en "shoping"-runde... Det tok cirka to timer.

 

Fremdeles regnet det, så jeg gikk en tur ned til brygga. Da jeg stod midt på brygga så jeg de mystiske klippene. Jeg hadde så klart sett dem før; men de virket så spennende ut nå... Jeg tittet på klokka; 12:30, jeg skulle ikke være på hotellet før om to timer! Det tok omtrent en time å gå rundt stranden og ut på klippe-foten... Så mange huler og grotter det var å ut forske her, jeg løp rundt omkring og "utforsket", glemte helt tiden og tidevannet... For plutselig stod jeg med vann til anklene, og det blåste kraftig. Bølgene borte ved brygga var enorme, de kunne omtrent sluke et menneske. Det var kanskje ikke så rart, for havet hadde jo en gang for lenge siden gitt fra seg menneskene... Kanskje det ville ha dem tilbake nå??

 

Vinden var svært kraftig, tidevannet steg fortere nå … Vannet rakk meg til livet! Vinden holdt på å rive meg over ende, jeg så mot stien jeg hadde kommet fra. Den var dekket med vann, jeg skrek alt jeg maktet, noen mennesker inne på stranden hørte det og løp mot redningsstasjonen. Etter noen få pinfulle minutter, kom de ut igjen med redningsfolkene, vannet rakk meg nå til halsen. De diskuterte heftig, jeg skrek igjen av all kraft og, igjen, igjen og igjen. Så løp de mot rednings båten. Nå var vannet så dypt at jeg måtte svømme... Jeg svømte som en desperat mot rednings flåten.

 

En bølge trykket meg under, jeg kom opp igjen for og så bli tryket under igjen. Det nyttet ikke å kjempe i mot, jeg sank lenger og lenger ned. Luft, jeg måtte ha luft. Det brant i lungene. Jeg åpnet munnen for å trekke inn luft, men det kom bare vann inn. Så ble alt svart... Jeg hadde ingen følelser verken på godt eller ondt... Jeg var død..

 

Utover kvelden ble liket til Christina skylt opp på land, foreldrene hennes var helt fra seg...

 

Men etter denne dagen (3.juli 1896) sies det at det hver gang år etter år, samme dato: Begynner dagen med piskende regn, og presis klokken:13:32:04 er det den verste stormen man kan forestile seg her, og verre enn det også... Da hevdes det også at man kan høre Christinas gjenferd skrike av redsel for tidevannet... Men stormen har på en måte stilnet, bortsett fra 3.juli... For havet trengte et eneste offer for å stilne stormen!!!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish