Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Familien i forandringSkriv ut Utskrift
Familiens rolle i samfunnet. Familiestrukturen fra 50-tallet og frem til i dag.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Familien – definisjon:

Familien er de som står oss aller nærmest, kanskje de som kjenner oss best av alle. Her foregår den viktigste delen av sosialiseringsprossessen (den primære sosialiseringen) hvor vi lærer oss samfunnets normer og verdier. På den måten greier vi å fungere sosialt sammen med andre mennesker. I familien kjenner alle hverandre og kontakten er i stor grad preget av omsorg for hverandre over et lengre tidsrom. Derfor kan vi kalle familien for primærgruppen.

 

Familiens oppgaver:

Medlemmene i familien har mange ulike oppgaver av forskjellig betydning. Først og fremst har foreldrene et stort ansvar når det gjelder å gi omsorg og støtte til barna sine. Uten kjærlighet har et barn liten sjanse til å utvikle seg normalt, både i sosial og faglig retning. Foreldrene er også sterke normsendere, i den betydning at de er rollemodeller så vel som mor og far. Barn har en tendens til å imitere foreldrene sine og identifisere seg med dem, derfor er det avgjørende at mor og far er gode rollemodeller. De verdiene foreldrene står for videreføres ofte til barna, altså er foreldrenes (normsendernes) styrke svært sterk. Vi kan si at foreldrenes viktigste oppgave er oppdragelsen av barna. Her kommer læren om folkeskikk og høflighet inn. Dette inngår som en viktig del av oppdragelsen i tillegg til det å aktivisere barna. For mange familier er det viktig at barna er aktive og interesserte for å hindre evt. inneslutthet eller konflikter.

 

I en familie er det viktig at alle medlemmene gir og tar like mye. I en familie der personene trives godt sammen, fungerer kommunikasjonen og alle føler seg vel. Barna har også et ansvar for å bry seg om hverandre og unngå skjev sosial fordeling innad i familien. Et eksempel på skjev sosial fordeling er scenarioet: storebror og lillebror, hvor storebror ofte tar makta og snakker høyest. Han er i tillegg en sentral rollefigur for lillebroren sin, hans oppførsel og normer har stor påvirkningskraft på lillebror.

 

Familien på 50- og 60-tallet:

Familien i denne perioden var ofte en såkalt ”kjernefamilie”, bestående av en hjemmeværende mor, to sunne, friske barn og en far som arbeidet og forsørget familien. Dette var i hvert fall en klassisk familie på 50-tallet og fremsto på mange måter som et ideal. Det var få av mødrene og kvinner for øvrig som var ute i arbeid og kun 15 % av datidens studenter var jenter. Mor var derfor hjemme, tok seg av husarbeidet og sørget for at hjemmet var perfekt. Å skape et bilde av en ”perfekt” familie med perfekte hus og liv var på den tiden et slags fenomen. Siden mor var hjemme med barna til de begynte på skolen, ble hennes rolle den mest fremtredende for barna og hun tok dermed størst del i oppdragelsen. Det var stor forskjell på guttene og jentene i familien. Jentene skulle kle seg pent i kjoler og trange liv (datidens mote), lære seg husarbeid og oppføre seg prektig og underlegne i forhold til guttene. Sportslige aktiviteter var for det meste forbeholdt det mannlige kjønn. Det var i det hele tatt stor forskjell på hva jenter og gutter kunne gjøre, det var et klart og tydelig skille.

 

Det var ofte et sterkt samhold i familien, da egne rom for barna var svært uvanlig og familien samlet seg i stedet nede i stua. De var samlet om familiære sysler og de nøt hverandres selskap. Familien og hjemmet var den viktigste sosiale arenaen. Men den sekundære sosialiseringen spilte også en stor rolle og var i større grad enn i dag oppdragende. Lærerne stilte strenge krav til elevene på skolen, og det ble også holdt undervisning på lørdager. Et hardt arbeidsliv etter krigen gjorde at mange menn arbeidet til sent på kveld for å kunne klare å forsørge kone og barn. På 60-tallet ble Norge stadig mer påvirket av Amerika og ny-kultur (særlig innenfor musikk og underholdning) og dette førte til en modernisering av både hjemmet og oppdragelsen av barna.

 

På 70-tallet slo dette for alvor til. Kvinnefrigjøringen var gjeldende og likestillingen mellom menn og kvinner ble tydeligere i familien. Flere mødre var ute i arbeid. Dette påvirket også hjemmet og familien; far ble i større grad en rollefigur for barna. Hjemmet var ikke like ryddig, men mange familier var opptatt av å dele husarbeidet likt mellom kvinner og menn, og fedrene skulle gjerne gjøre mest. Dette var mest sannsynlig en protest mot ”husmortiden” på 50 og 60-tallet. Såkalt fri oppdragelse av barn ble en trend og gutter og jenter skulle nå være mest mulig like. De fikk like muligheter innenfor valg av aktiviteter og utdanning. Mange foreldre valgte også bevisst å styre barna mot både gutte- og jenteleker, for å unngå stigmatisering av kjønn. Ny elektronikk forandret hjemmet; tv`n var familiens samlingspunkt om kveldene og på kjøkkenet inntredet kjøkkenmaskiner og kjøleskap for fullt. Det ble en lettere hverdag for familien, med nye elektroniske hjelpemidler. Under denne tidsperioden valgte mange familier å bo i alternative samlivsformer, b.l.a i kollektiv med andre familier, venner eller deler av slekta. Fellesskap og frihet var viktig i 70-tallets familie.

 

På 80-tallet trer ny elektronikk og moderne kultur for alvor inn i familielivet. TV, cd-spillere og walkman var populært blant de unge i familien. Folk tjente mer penger, og dette førte til en velstand i mange hjem. Samtidig gjaldt 80-talls impulsen ”vi gjør hva vil” for mange familier. Hyppig partnerskifte og flytting ble mer vanlig. Mote-og filmbransjen påvirket ungdommene i større grad enn før og de ble nå for alvor møtt med referansegruppen; film og popstjerneverden ble mer tilgjengelig med ukebladene og de unge begynt å sammenligne seg med dem. Samtidig utviklet en ny ungdomskultur seg; ”de unge tok makta” og det er nærmest revolusjon når det vises ungdomsprogram med faktiske ungdommer som programledere. I tillegg oppstod sub-og motkulturer som en motvekt til det etablerte samfunnet. Den gjennomsnittlige familien hadde et relativt høyt forbruk sammenlignet med tidligere tidsperioder, og flere og flere flyttet inn i byer og sentrale strøk.

 

90-tallet og frem til i dag:

Familien har forandret seg drastisk siden 50-og 60 årene. Normer, verdier, ja, hele samfunnet har endret seg og dermed også familien. Den såkalte ”kjernefamilien” har tapt til fordel for andre og mer moderne samlivsformer. Alenemødre- og fedre er blitt et utbredt fenomen i samfunnet og mange barn vokser opp med bare mamma eller bare pappa. At kvinnene i større grad har blitt aktive i arbeidslivet har gjort at de ikke lenger er avhengige av menn for å klare seg (jfr. Likestillingskampen). Med jobb og fast inntekt er det blitt mye lettere for kvinner å etablere seg, for eksempel etter en skilsmisse. Dessuten har antall skilsmisser økt drastisk de siste tiårene, og dette har i størst grad vært med på å endre det tradisjonelle familiemønsteret; barna bor annenhver uke hos mor og far og de inngår i ”flere” familier når både mor og far finner seg nye samboere, som igjen har egne barn. Barna får nye søsken og generelt nye familiemedlemmer å forholde seg til. Det er i hovedsak blitt en kortvarig familiestruktur.

 

De fleste barnefamilier i dag opplever å ha for dårlig tid. I de fleste tilfeller er begge foreldrene yrkesaktive og opptatt av egen karriere. Dette går utover familielivet ved at de får for liten tid hjemme og sammen med barna. Ofte må familiesammenkomster vike for viktige ting på jobben. Det er blitt færre felles måltider i hjemmet og middagen oppleves som et stort stress for mange. Familien haster seg gjennom middagen, før familiemedlemmene går hver til sitt; barna ut på en fritidsaktivitet og foreldrene på et møte eller på trening. Et mangfold av ulike aktiviteter har utsatt familien for såkalt funkjsonstapping. Ulike organisasjoner og foreninger har tatt over mange av familiens tidligere oppgaver eller funksjoner. Et eksempel på dette er SFO (Skolefritidsordningen) som tar hånd om barna etter skoletid, før foreldrene henter dem etter jobb. De fleste barn har også barnehageplass fra 3-årsalderen. I tillegg kommer alle fritidsaktivitetene som barna er med på. Alt dette stjeler tid fra familielivet og erstatter mye av det opprinnelige oppdragelsemønsteret. Det er også mye annet som stjeler tid fra det sosiale aspektet ved familien. Data, TV og TV-spill står for en stor del av barnas (og foreldrenes!) underholdning og tid og inngår i stedet for tradisjonelle sammenkomster. I mange tilfeller sitter familiemedlemmene på hvert sitt rom foran hver sin skjerm.

 

Et nytt fenomen har utviklet seg, særlig det siste tiåret; vi venter lenger og lenger med å få barn. Kvinnenes gjennomsnittsalder for førstefødte barn er 28 år, mens fedrene er enda tre år eldre. Dette er hva vi kan kalle tidstypisk for vår levestil. Folk er i større grad blitt opptatt av ”å realisere seg selv” og prioriterer egen karriere og fritid før stifting av familie. Når det gjelder barna i familien i dag, ser vi at den primære sosialiseringen sammen med venner har blitt viktigere. Barn og unge tilbringer ofte mer tid med vennene sine enn sammen med familien. Et annet fenomen er at flere og flere ungdom påtar seg arbeid utenom skoletiden.

 

Noen av konsekvensene av forandringene har jeg allerede drøftet (jfr. Kvinnefrigjøringen, ny teknologi, kortvarig familiestruktur.) Utviklingen fra 50-tallet og i dag har i størst grad vært positiv for familiesituasjonen, men det er også mindre bra ting ved den. Familien har for lite tid sammen. Den upersonlige sosialiseringen har blitt en større del av familielivet og overtatt mye av den personlige sosialiseringen. Konsekvensen av at barna inngår mye i den sekundære sosialiseringen (barnehage, SFO, fritidsordninger) er at de får mindre tid sammen med foreldrene. Dette kan virke i både positiv og negativ retning; det er positivt at barn får utvikle seg sosialt sammen med andre barn, men mye av sosialiseringen skjer på bekostning av tid med familien hjemme. I tillegg er ofte mamma og pappa opptatt med jobb og da kan det fort bli slik at barna føler at de mangler en stabil hjemmesituasjon. De kan ha et savn etter å vite at mamma eller pappa alltid er der, siden de ofte er borte i jobbsammenheng. Et travelt liv fører med seg stress for familiemedlemmene. Selvsagt er fritidsaktiviteter og trening bra, men i mange tilfeller tar dette fullstendig over for den primære sosialiseringen i hjemmet. Stress og mangel på ro er dårlig for barns konsentrasjon og oppførsel og i de voksnes tilfeller kan det føre til utbrenthet. Det er derfor nødvendig å se på denne utviklingen og drøfte ulike løsninger. Det blir opp til hver familie å finne en løsning som fungerer for dem, slik at familielivet blir mindre preget av stress. Det viktigste må være at familien setter seg ned sammen og virkelig ser situasjonen, om de er fornøyd, eller om de ønsker å leve annerledes.

 

Ulikhetene mellom generasjonene har blitt tydeligere. Bestemor og bestefar er oppvokst i et veldig annerledes miljø enn det barnebarnet har. Dette er kanskje med på å øke nysgjerrigheten hos barna, de lurer ofte på hvordan besteforeldrene hadde det da de var små. Også foreldrene til barna har vokst opp på en annerledes måte. Moderne teknologi og kvinnelig frigjøring er av relativ ny art, og gjør seg gjeldende først og fremst fra 70-tallet og utover. Forholdet mellom generasjonene er derfor interessant, og innsikt i sin egen slekts oppvekst og tidsperiode vil øke perspektivet og bidra til flere nyanser, særlig hos barnet. Når vi snakker om funksjonstapping, gjelder også dette besteforeldrene. Før var det vanlig at besteforeldrene var mer sammen med barnebarna, fordi foreldrene trengte barnevakt når de var ute i ærend eller arbeid. Nå har barnehage og SFO i stor grad overtatt disse oppgavene. Det har muligens bidratt til en større avstand mellom besteforeldre og egenfamilien.

 

Vi kan konkludere med at familien i dag har et travlere liv enn for noen år tilbake. Medlemmene ser mindre til hverandre enn før og familielivet har blitt travlere. Barna tilbringer mer tid i sekundærgruppen (fritidsorganisasjoner) i nærmiljøet, og utsettes mer og mer for upersonlig sosialisering gjennom media (Tv, data etc.) Teknologiske fremskritt har lettet familiens hjemmesituasjon og likestillingskampen var et skritt i riktig retning for familielivet. Det er helt klart at familien har fulgt og følger samfunnets utvikling og formes etter den. Samtidig vil noen ting alltid være slik de har vært. Samhold og omsorg for hverandre er fremdeles svært viktig for de fleste familier og det er først og fremst i hjemmet den primære sosialiseringen foregår. Selv om det fremstilles som at alle familier sitter midt i ”tidsklemma”, er det ikke alle som opplever den. Det vil være farlig å generalisere for mye, alle familier er forskjellige og har sin unike livsstil.

 

Min vurdering av arbeidet med oppgaven:

Jeg vil til slutt si at dette har vært en interessant oppgave å jobbe med. Det er spennende å se hvordan familien har utviklet seg i takt med samfunnet. Jeg synes det har vært litt vanskelig å vite hva jeg skal ta med og hva jeg skal kutte ut av stoff, men jeg håper og tror at jeg har fått med det viktigste. I og med at jeg er interessert i familien og dens utvikling, har det vært lettere å arbeide med oppgaven. Jeg føler selv at jeg har fått til et ganske bra arbeide.

 

Mine kilder

Ssb.no

Viover60.no

Besøket på Maihaugen

Læreboka




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish