Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
EplerSkriv ut Utskrift
Heimkunnskapstil om epler. Skrevet i 9. klasse.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innholdsfortegnelse

Forord

Fakta og litt historie

Sommerepler, høstepler og vinterepler

Vitaminer og næringsinnhold

Oppskrift: Potetsalat med epler

Litt om sprøyting av epler

Lagring av epler

Kildehenvisning

Etterord

 

Forord

Jeg har valgt å skrive om eplet først og fremst fordi jeg syns epler er veldig godt, og jeg interesserer meg litt for temaet. Jeg valgte det også fordi det kanskje ikke er så veldig mange som skal ha om det, og da kunne jeg likegodt ha om det. Jeg vil også lære litt mer om epler, fordi det er en veldig kjent og original frukt, og derfor er det kanskje ekstra viktig å kunne det viktigste om epler. Kunne litt om næringsinnholdet, osv… For jeg kan bortimot ingenting av hva det inneholder. Såå.. Jeg gleder meg ..

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Fakta og litt historie

Eplet tilhører rosefamilien. Søteplet er trolig det viktigste opphavet til kultursortene våre. I Sør-Russland og Vest-Asia vokser det vilt. De saftige sortene vi dyrker i dag, er et resultat av langvarig forskning og foredling.

 

Eplet har sin opprinnelse fra Kaukasusfjellene og historien går helt tilbake til steinalderen. Hvis vi ska føle bibelhistorien bokstavelig, er eplet virkelig gammelt. Egyptere, Romere og Grekere spiste epler i gammel tid.

 

I Norge ble det første epletreet plantet i Hardanger for 200 år siden. Epler dyrkes i hele Sør-Norge, helt opp til Møre og Romsdal, som er verdens nordligste område for kommersiell fruktdyrking. Vårt klima er ideelt for epledyrking. Det er ingen steder epler trives så godt og blir så smaksrike som i nordiske områder med lange, lyse sommernetter. Eplesesongen i Norge er fra august til september.

 

I 400 e.kr fantes det 37 forskjellige epleslag nedskrevet, og i dag finnes det over 1000.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Vi deler epler inn i tre kategorier:

 

Sommerepler:

Carroll - En tidligsort med mellomstore til store frukter. Grunnfargen er lyst grøngul til hvitgul, med litt rosarød dekkfarge på solsiden, delevis i striper. Eplet er sprøtt, men likevel mørt og det er saftig med hvitt fruktkjøtt. Smaken er mild og god. Beste brukstid er 2-3 uker rundt månedskiftet august-september.

 

Geneva Early - Modner veldig tidlig, inntil en uke før Quinte. Fruktene er runde til koniske eller middels store til små. Frukten er sånn passe fast og smaker friskt og litt syrlig. Den har lyst gulhvit grunnfarge, og frukten får en jevn, rød dekkfarge i gode lysforhold. Beste brukstid er i ca. 2 uker fra 10.-15. august.

 

Julyred - Et tidlig eple som har en jevn og pen rød dekkfarge. Fruktkjøttet er hardt med en søt og god smak, men det er en begrenset holdbarhet på denne sorten.

 

Vista Bella  - Som regel er den moden i august. Eplet er rundt med mørk rød farge. Mørkt og saftig Fruktkjøtt, og med fin aroma. Smaken er god, og holdbarheten bedre enn på de andre eplene som kommer tidlig.

 

Quinte - Moden i begynnelsen av september. Eplet er avlangt og har rød dekkfarge på solsiden. Smaken er spesiell og god. Sorten har bedre holdbarhet og kvalitet enn Close og Transparente Blanche.

 

Rød Sävstaholm - Moden i begynnelsen av september. Eplet er middels svart med rød dekkfarge i striper på solsiden. Frukten har god kvalitet når den er sånn passe moden, men den blir fort melen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Høstepler:

Rød prins / kronprins - Moden i august - september. Eplet er middels stort og rundt, men det er litt flattrykt i fasongen, og med mørkerød dekkfarge. Fruktkjøttet er fast og sprøtt, med en litt syrlig aroma. Eplet har en begrenset holdbarhet, og blir litt fort melen.

 

Summerred - Moden for høsting ca. 15. September. Eplet er middels stort, jevnt, velformet og litt avlangt. Fruktkjøttet er kremgult, middels fast, sprøtt, saftig og med en fin konsistens.

 

Vinterepler:

Gravenstein - Moden for høsting ca. 25. September. Denne eplesorten er enten fint gult eller helt rødt. Fruktkjøttet er ganske fast, gult, saftig og litt syrlig med en fin aroma.

 

Discovery - Er en av de nyeste variantene. Denne eplesorten har en gulgrønn bunnfarge og lys rød dekkfarge. Sprøtt og hvitt fruktkjøtt med søt og god aroma. Har ganske god holdbarhet.

 

Åkerø - Moden for innhøsting ca. 30. September. Eplet er avlangt, middels stort og har en gulgrønn bunnfarge og en rød-aktig dekkfarge på solsiden. Fruktkjøttet er hvitt og fast med en spesiell og god smak. Dyrkes for det meste på østlandet, men det gir små avlinger.

 

Aroma / Rød aroma - Moden for innhøsting rundt 1. oktober. Eplet er en krysning mellom Ingrid Marie og Filippa, og har en rund, og litt flattrykt form. Fruktkjøttet er gulhvitt og middels fast, med god smak og aroma. Den røde aromaen er lik vanlig aroma i smak, men eplet har en rødere farge.

 

Litt fakta, vitaminer og næringsinnhold

Eplets skall er rikt på vitaminer, og inneholder minst seks mineraler. Frøene er giftige i større mengder. Eple har et tynt spiselig skall som kan ha grønn, gul, gulrød, rød eller kombinasjoner avdisse fargene. Fruktkjøttet er fast, og i midten av eplet er det et kjernehus som fjernes når eplet skal brukes til matlaging.

 

Eple spises naturell. Smaken vil variere noe etter de ulike sorter og modningsgrad, men også forholdet av syre, sukker og aromastoffer.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Eple er kalorifattig og rik på fiber. Når det gjelder vitaminer og mineraler har ikke eplet så høyt innhold, men siden vi spiser eple ganske ofte og jevnlig har det likevel en betydning for kostholdet vårt. Flest C-vitaminer finner vi rett under skallet, så det lønner seg å spise eplet med skallet på.

 

Et eple skal være fast i konsistensen og fri for støtskader. Det skal være helt og blankt, ha stilken på, og være uten tegn til innskrumpning eller mørke flekker.

 

En liten oversikt over næringsinnhold i eplene:

 

Næringsinnhold

 

kJ

Kcal

Vann

g

Protein

g

Fett

g

Karboh

g

192

46

86

0,2

0,1

10,9

Kostfiber

g

Vit A

µg

Vit C

µg

Kalium

mg

Kalsium

mg

2,5

2

10

136

6

 

Epler er veldig sunt, men alle veit ikke at det er særlig røde epler som inneholder stoffer i skallet som forebygger mot kreft og hjerte- og karsykdommer.

 

Nordmenn har helt siden vikingtiden spist epler. Årlig produserer Norge rundt 10.000 tonn epler her hjemme, mens resten av forbruket vårt må importeres fra utlandet.

 

Mens i 1995 spiste vi 46.000 tonn epler, var forbruket i fjor på 52.000 tonn. Fordi vi spiser mer epler enn noen annen frukt som dyrkes i Norge, er det epler som betyr mest for helsa vår.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Her er et eksempel på en enkel oppskrift på en eplerett:

 

Potetsalat med epler

 

INGREDIENSER:

4 dl kokte poteter
2 hg slangeagurk
2 epler
1/2 dl persille
2 dl dypfryste erter

Dressing:
1 1/2 dl lettrømme
1 dl kefir
1 ts paprikapulver

FREMGANGSMÅTE:

Potetene skjæres i litt store terninger, slangeagurken og eplene deles i små terninger. Persillen finklippes, ertene tines. Alt blandes. Dressingen blandes og tilsettes.

 

 

Fakta

De gode eplesortene vi dyrker i dag, er resultater av forskning over lang tid og foredling. Alle trær med gravensteinsepler stammer fra ett og samme tre og inneholder akkurat de samme arvelige egenskaper som det opprinnelige gravensteinstreet. I planteskolene lages frukttrær ved at en kvist av den ønskelige sorten podes på en grunnstamme. Frukttrærne er således sammensatt av to ulike individ. De eplesortene som er mest dyrket, er faktisk over 100 år gamle, og bare fire av dem er et resultat av systematisk planteforedling, som først har kommet på kartet de siste 50 åra.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

De to populære eplesortene Granny Smith og Golden Delicious har blitt oppdaget helt tilfeldig i naturen. Sånt skjer når noen kaster en epleskrott ute i naturen. Et frø spirer, og i veldig sjeldne tilfeller kan det bli et epletre med gode egenskaper av det.

 

Epler er den fjerde største fruktkulturen i verden etter bananer, sitrusfrukter og druer, og vi liker epler bare bedre og bedre, både i original form og som saft. 

 

Vi nordmenn spiser sånn ca rundt 12 og 14 kg årlig. Verdensgjennomsnittet er på 9,5 kg. Tyskerne spiser tre ganger så mye epler og franskmannen dobbelt så mye som oss. Verdensproduksjonen har dessuten tredoblet seg siden 1960 uten vår hjelp. Det er Asia som stormer inn på markedet for å kjøpe epler. Det har foregått en dramatisk forskyvning i verdens epleproduksjon de siste 10-15 årene. I 1990 stod USA og Kina likt, nå produserer kineserne fire-fem ganger så mye som USA. De står nå alene for 21 millioner tonn av verdensproduksjonen på 60 millioner tonn, og også Iran og India har kommet sterkt som epleprodusenter.

 

Det kan virke som om eplet faller langt fra stammen. Epletrær er faktisk helt avhengig av vinterhvilen for at blomstringen skal skje om våren, og sør for Middelhavet kan epler bare dyrkes i områder høyt over havet og med lave vintertemperaturer. Det er da også i nordlige områder i de nevnte asiatiske land det dyrkes i store mengder.

 

Litt om sprøyting av epler

I Norge sprøytes eplene bare etter behov. Hvert eneste tre blir sjekket for å se hva man eventuelt skal sprøyte mot - om det i det hele tatt er nødvendig. Epler sprøytes altså ikke uten videre.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Lagring av epler

På begrunn av at eplet puster og lever, er det veldig vanskelig å lagre de. Vi nedsetter derfor livsprosessene gjennom kjølig temperatur og mindre oksygentilgang. Et godt tips for vanlige hageeiere, er å sette kassene i kjelleren med plast rundt, som vel og merke skal slippe noe oksygen igjennom.

 

Holdbarheten på epler varierer en del i forhold til sort, dyrkningsland og lagringsbetingelser. Epler kan lagres i månedsvis på velegnede lagre for dette, så tabellen tar for seg oppbevaring i butikken. Epler som er høstet inn tidlig, har en litt kortere holdbarhet enn de senere sorter som høstes mot slutten av september. Det er viktig å holde temperaturen så lav som mulig for all oppbevaring, og ha riktig luftfuktighet.

 

 

Kildehenvisning

http://www.krem.no/epler.htm

http://www.stash.no/matogdrikke/artikkel-epler.php

http://mediabase.edbasa.com/kunder/
opplysning/frukt/leksikon/eksternleksikon.php?linkid=17667550&type=produktark

http://www.vg.no/vg/96/anm/mat/1017fristende.html

http://www.forskning.no/Artikler/2004/oktober/1098449934.71

 

 

Etterord

Jeg syns arbeidet har gått veldig greit egentlig. Det var litt vanskelig å finne stoff, men jeg fant da noe her og der.. Jeg har brukt internett og litt leksikon som kilder.

 

Jeg syns ikke det var sånn veeeldig spennende å skrive om epler, egentlig. Det var overraskende kjedelig i grunn, men nå kan jeg i alle fall det jeg burde kunne om temaet..! (Syns jeg sjæl! Hehe..)

 

Sånn samla sett, er jeg fornøyd med både oppgava og arbeidet mitt..




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish