Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Min feil!Skriv ut Utskrift
Hva har eg gjort mot min bestevenn?
Bokmål - AnnetForfatter: Anonym



Eg vil ha deg her hos meg, eg vil holde deg så nær så eg aldri har gjort før.

Eg vil ikke at du skal være borte, eg trenger deg her hos meg.

Hvorfor forsvant du bare, du vet at eg ville bli hos deg.

Alt eg trengte var tid, tid til å finne meg selv.

Eg har funnet meg selv nå.

 

Men det er for sent.

Du er ikke her lenger.

Eg kan ikke forstå at du ikke er her, eg vil komme til deg om kveldene å sitte våken og snakke med deg som før.

Snakke om alt, slik som vi pleide. Du var og er helt perfekt.

Det er vi to som hører sammen, men eg forstår ikke hvor veien går lenger.

 

Eg sitter her og venter fortsatt på deg, eg vil ikke gi opp håpet.

Eg må få uttrykket meg selv på en måte men vet ikke hvilken.

Hvem kan eg snakke med?

Eg prøver å stole på folkene rundt meg, men det er vanskelig.

Eg er redd eg knytter meg så mye så eg knyttet meg til deg. Og se hvordan det gikk. Eg sitter enda her og venter, og du er borte for alltid.

 

Alle sier at dette vil gå over, eg må komme meg over deg og leve videre.

Hvordan kan eg leve videre når du tok hjertet mitt og forsvant.

Den ene dagen var du der, den andre dagen hang du bare der.

Eg husker enda beskjeden eg fikk av min far. Eg gikk rundt og rundt i stuen, eg kunne og ville ikke forstå dette. Du var så glad hele tiden og eg savner det.

Hva er liksom meningen med livet, når du kan ta det så lett…?

Det er så hardt å leve videre når du savner den du elsker.

 

Eg angrer så mye..!!!!!

At eg kunne ikke ha hoppet i det og vær sammen med deg.

Hvorfor eg er en slik pingle.

Eg var redd at eg ville såre deg, at eg ville gjøre noe feil, for eg ville at det skulle være helt perfekt.

Og det vil det aldri bli lengre.

Eg har så mange spørsmål som eg aldri vil få svar på.

Hvor er du nå? Vil eg treffe deg igjen? Kommer eg til å treffe en som deg igjen?

 

Men eg vil bare ha deg, bare deg ingen andre.

Eg vil ligge i armkroken din og bare slappe av. Se deg inn i øynene og prøve å si hvor mye du betyr for meg.

Eg vil ikke leve mer uten deg. Hvor enn du er..

Det har gått 2 år nå, tenk så lenge. Føles ut som det var i forrige veke eg var med deg. Eg prøver å skjule følelsene mine men av og til tar de litt overhånd. Eg sitter igjen med sinne, savn og mange spørsmål. Sist gang eg såg deg låg du opp i ei kiste, kledd i hvite klær. Du gikk aldri i hvitt, aldri.

 

Eg kan ikke tilgi meg selv for det eg har gjort mot deg.

Eg er lei meg for at eg såret deg. Eg trudde faktisk du forstod.

Eg trenger virkelig å holde deg, trenge deg, savne deg, elske deg, vil ha deg, vil holde deg, trenge å holde deg.

Eg vil holde deg til eg ikke kan holde deg lengre.

Tårene i øynene mine vil ikke tørke.

Den siste dansen, det siste kysset, siste berøringen, siste orde, siste blikket. Eg vil ikke det skal være den siste.

Eg trudde det var begynnelsen, men for deg var det slutten.

 

Du er alt for meg.

I do miss you, I thought we were meant to be. But I was wrong.

To long to late.

 

Eg klarte ikke en gang å se på deg der du låg. Helt forlatt og ensom. Alle såg på meg da eg kom igjen til minnestunden for vennene. Eg klarte ikke å holde tårene borte, det var for vanskelig. Eg fikk se deg for siste gang. Eg gav deg tre roser som betyr at du har og kommer alltid til å ha en plass i mitt hjerte.

Hva skal eg gjøre med livet mitt? Kunne godt fått et svar av deg før du forsvant. At eg ikke såg det, var det noen tegn du gav så eg ikke klarte å tyde.

Det må det ha vært, men eg vet ikke den dag i dag hva det kunne være.

Alle var i sjokk, ingen kunne forstå noen ting.

 

Eg var i huset ditt etter du forlot meg, det var så tomt siden du ikke var det. Det manglet noe i huset. Det var deg.

Eg gikk ned i kjelleren der du hang deg, der låg fortsatt tauet som du brukte. Eg holdt det i hendene og prøvde å forstå hvorfor og hvordan du gjorde det.

Men klarte det ikke.

Rett på siden av låg kloggene dine, de sa du alltid at du skulle dø i. Alle lo av det, men du mente visst alvor.

Eg klarer ikke å skrive mer. Det er for mye savn. Vil ha deg her hos meg nå! Men en dag trur eg at vi vil treffes igjen og da håper eg at vi kan ta igjen det tapte. Eg skal være modig da, eg vet hva eg vil ha nå, det er deg. Eg trenger ikke noe tid på meg nå.

For ingen vet hva de har før de mister det. Det vet eg alt om.

Så dårlig selvtillit og samvittighet for det som har skjedd.

Det er min feil!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish