Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Årsaker til den franske revolusjonenSkriv ut Utskrift
Kortsiktige og langsiktige årsaker til den franske revolusjonen.
Bokmål - ResonnerendeForfatter:



Frankrike var et stendersamfunn, dvs. at samfunnet var et klassesamfunn, og det var ulike privileger, dvs. lovbestemte rettigheter, for ulike stender. Men det var likevel ulikhet innad i stendene: En rik handelsmann (borgerklassen) kunne godt ha mer penger og makt enn en lavadelsmann.

 

Det var tre forskjellige stender: Adelen og Geistligheten, som for eksempel slapp skatt, og tredjestanden, som utgjorde 98 % av Frankrikes innbyggere.

 

Det var også muligheter for klassereiser, dvs. at en flytter seg mellom klasser. Dette kunne hovedsakelig oppleves mellom de lavere klassene og geistligheten. De geistlige levde i utgangspunktet i sølibat, og hadde derfor ingen mulighet til produksjon. Nye ble derfor rekruttert fra de lavere klassene.

 

Mange rike borgere lyktes å ta seg inn i Adelen, hovedsakelig vha. av å kjøpe seg embeter.

 

Umiddelbare årsaker:

Frankrike var i konstant krig, og krig koster penger. For å finansiere dette, måtte man foruten skatt, ta opp mange lån. Disse regnet man jo med man skulle betale etter krigen var vunnet. Men långiverne ville ha tilbake pengene, og Kongen av Frankrike fikk store problemer med dette.

 

Først prøvde regjeringen å skattelegge de privilegerte, men dette ble tatt meget dårlig i mot. Ludvig 16 prøvde å være en mektig konge, i likhet med sin forgjenger Ludvig 14, men klarte det ikke. Adelen var lei av det dårlige styret, og mente at landet burde styres ha en forsamling i samarbeid med Kongen. Derfor ble det i 1787 innkalt til et stormannsmøte. Der ble forslaget om skattelegging av adelen avvist, og et krav og et stendermøte lagt frem. Kongen måtte bøye av. Dette hadde ikke skjedd på nesten 150 år. Det ble bestemt at tredjestanden skulle ha dobbelt så mange representanter som adelen/ de geistlige, og vinteren 88-89 ble det avholdt valg.

 

Forsamlingen møttes i Versailles i mai i 1789. Det var en del uenighet, og tilslutt brøt tredjestanden ut og lagde sin egen nasjonalforsamling. Mindre grupper fra både adelen og de gestlige sluttet seg til. Disse vedtok at Frankrike skulle forfattes på nytt. Kongen hadde tidligere drevet diplomatisk forhandlingspolitikk, men nå satte han inn hærstyrker mot Paris/Versailles.

 

Nå stormet de revolusjonære i Paris Bastillen, det kjente våpenlagret, og dette skremte Kongen fra å sette soldatene inn mot opprørerne.

 

Opprøret spredte seg gjennom hele Frankrike, og bønder over hele landet gikk til angrep på adelen.

 

Den 4. august 1789 ble de siste restene av privilegene fjernet.

 

Den amerikanske revolusjonen må sees på som en av grunnene til den franske. På flere måter. For det første ble den franske økonomien svekket av at de franske hjalp separatistene i Amerika, og for det andre ble denne revolusjonen motiverende for de franske.

 

Det ble startet et fransk parti kalt: ”De Nasjonale”, som ville følge de nylig frihetsvinnende amerikanernes eksempel.  Partiet allierte seg med parlamentene, som hindret kongen i å skaffe seg penger, og det var jo finanskrisen som var hovedårsaken til at Solkongen måtte innkalle til generalforsamling.

 

I 1786 inngikk Frankrike og England en handelsavtale, og dette førte på kort sikt til større inntekter til den franske staten, men påførte fransk industri og håndverk konkurser og arbeidsløshet. Det franske folket følte seg jo derfor veldig urettferdig behandlet.

 

I 1788 ble det jordbruksmessigsett et uår, og matlagrene gikk tomme. Dette første jo til at prisene på mat steg, og når du i tillegg hadde arbeidsløshet, spesielt i de lavere klassene – som hadde lite penger fra før, ble det store uroligheter.

 

Dypereliggende årsaker:

Som jeg har skrevet, var ikke stendene delt opp etter økonomi, og dette gjorde at en rik borger hadde svært ulike rettigheter i forhold til en like rik adelsmann. Slik følte borgerne seg urettferdig behandlet.

 

Den økte industrialiseringen som så smått startet på 1750-tallet, første til økt sentralisering, som betydde trangere kår for folk i byene. Men den førte også til økt velstant blant borgerklassen. Hva som skjer videre har jeg nevnt tidligere.

 

Vi kommer ikke utenom opplysningstida, selv om den franske revolusjon ofte regnes som en del av denne. Den førte til en sekualiseringsprossess av samfunnet. Både i form av kristen humanisme, og ”humanetikk”, dvs. ikke kristen eller agnostisk humanisme. Det het jo seg at kongen hadde fått sin makt av Gud, og disse tankene rokket ved dette bildet.

 

Godene skal være fordelt mellom alle, ikke bare de rike få. Mange kjente personer, dvs. diktere og filosofer skrev om dette, og påvirket dermed allmuen. Spesielt blir tanken om at kongen må ligge under parlamentet viktig.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish