Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sjalu er bare etternavnet..Skriv ut Utskrift

Hva skjer når Turi finner ut at Marius egentlig er en stor løgnhals og driver med andre jenter? Om hun er sjalu gremmes hun ikke over, men et sted går vel grensa..

Karakter: 5+

Bokmål - FortellingForfatter:



- Turi! Turi, nå må stå opp! Ropte mamma, og det høyt.
Det var mandag morgen. Mandag morgen er alltid den verste morgenen.
Jeg var sånn passe forbanna akkurat nå. Kanskje ikke så rart i; jeg hadde akkurat blitt dumpet av kjæresten min, Marius. Og vi som hadde det så utrolig bra sammen! Hva hadde hun gjort for å fortjene en slik sorg? Han hadde alt; pent ansikt, nydelig sangstemme og en evighøy status på skolen. Han var den kuleste i gjengen også! Og jeg, vel.. La oss si at han er det beste jeg har fått tak i! Men selv om jeg kanskje ikke er den peneste jenta i skolegården, så har jeg attitude. Hvorfor kan ikke ei jente med rødt hår og briller få seg en kjekk kjæreste? Vel, dette ga meg ikke annet valg enn å prøve å få han tilbake!

- Nei, er du seriøs? Det kan du jo ikke gjøre! Det var Kristina, min beste venninne og ”gode hjelper” som jeg kaller henne. – Hvorfor ikke? Jeg skader jo ingen akkurat!
- Nei, men du kan ikke prøve deg på han igjen. Da vil du virke patetisk og desperat. Dessuten har jeg hørt at han har noe på gang med Siri.
Jeg kunne ikke tro mine egne ører! Siri, venninna mi fra koret. Hun Siri? Det kan da ikke stemme!?
Men det gjorde det. Dagen etter gikk de hånd i hånd til skolen. Og om jeg ikke tok feil kysset han henne da de kom til porten. Ok, hvis hadde dumpet meg fordi jeg var stygg, hvorfor liker han da Siri? Hun ser tusen ganger styggere ut enn meg. Å, jeg hater henne! Hun stjeler jo typen min! Å, hun er så ond! Hadde Marius bare ant hva han hadde gitt seg ut på! Jeg må finne en måte å bli kvitt henne på. En idiotsikker måte, men hvordan?


Skulle jeg drukne henne i bassenget utenfor Marius’ hus? Nei, det var en veldig grotesk tanke. Jeg kunne ikke drepe noen, men jeg kunne kvitte meg med henne..
Jeg hadde ikke fortalt det til Kristina enda, da ville hun ha nektet plent. Hun sier alltid at jeg tar sorgene på forskudd og at jeg er så gira i å få ting som jeg vil.. Det er ikke rart i; jeg er jo født i tyrens tegn. Og etter det jeg har lest liker de å få det som de vil. Vi er også veldig romantiske står det. Det trodde jeg også en stund. Helt til jeg møtte Marius. Han tok pusten fra meg da han sa til meg ”Jeg liker deg svært godt, Turi, og jeg tror jeg vil bli sammen med deg. Men vil du?”. Han smeltet mitt hjerte med disse søte ordene.

Vi ble sammen en gang i mai i fjor, den 13. Oi, det er jo hele 11 måneder siden jo! Siden det er 17. april i dag. Du skjønner da sikkert at han slo opp en måned før vi kunne feire vårt ettårs ”jubileum”. Men det visste han jo ikke; han er født i fiskens tegn og merker ikke sånt.. Jeg har også lest at stjernetegnene våre passer perfekt sammen. Fisk + Tyr = Fyr! Det har jeg lest. Det var jo litt morsomt å høre da! Forholdet vårt var jo litt hett da.. Marius hadde bursdag for ikke så lenge siden, drøyt en måned siden. Da ga jeg han en boks jeg hadde laget på sløyden selv. ”Din for alltid” sto det på den. Jeg tror han ble glad for den, øynene hans lyste opp som to glassperler på havets dyp. Men tilbake til det med ”Din for alltid” innskriften. Vi hadde lovet hverandre om å være sammen så lenge som mulig (i hvertfall ett år!). Men her kommer han og bryter løftet etter 11 måneder! Noe så urasjonelt! Men jeg skal uansett få han tilbake, jeg elsker han jo fortsatt!


- Du gjorde hva?? Kristina brøt ut i latter. Hun og Iselin satt og fniste, som vanlig.. Iselin er min andre bestekompis. Vi har kjent hverandre siden vi begge lå i babyseng og gikk med bleie. Du kan si at vi kjenner hverandre inn og ut. Hadde noen spurt henne om hva jeg likte, hadde hun svart ”Marius i parallellklassen” så fort at du måtte ha spurt henne om og om igjen. Jenta kan det å takle problemer, mest mine problemer kan en vel si. Når hun er i gang pleier Kristina og jeg å si ”Iselin på saken”. Og det som er mest ironisk med det er at etternavnet hennes er Holmes. Så her har du gjengen vår, vi er som en trekløver kan du vel si (hadde vi vært en til ville vi vært heldige (firkløver you know!).) Noen ganger føles det som at dette er sant. Det med hellet. Da jeg og Marius enda var sammen var han jo en slags ”gjengmedlem”. Han ble det siste bladet på firkløveren. Alt var da bare fryd og gammen. Men som du ser er livet mitt helt gått i oppløsning etter at det siste bladet ble revet av.. Hvis du skjønner.

- Hei dere! Sa jeg med en så spinkel stemme at jeg nesten ikke hørte meg selv.
- Oo, her kommer frøken sjalusi ser jeg. Det var Kristina. Hun visste alltid hva hun skulle si i en hver situasjon.
- Sjalu, jeg? Hva er det for noe? Jeg stanset og så stirret på dem et øyeblikk. Iselin hadde noe i hånden som hun drev og viftet med. Ånei, det var dagboka mi! Hva gjorde hun med den? Å, jeg glemte det, hun har fått lov til å lese i den. Jeg stoler jo på henne, derfor fikk hun lov.
- Er det virkelig sant? Har du tenkt til å prøve deg på Marius igjen? Vil ikke det blitt et desperat trekk da? Iselin og alle disse spørsmålene sine. Hvor gjemte hun dem? I lomma?
- Ja, jeg skal det. Koste hva det koste vil! Jeg skal ha ham tilbake, uansett. Og vær så snill å ikke kall meg sjalu for det er jeg ikke. Jeg så ned i gulvet. Eller var jeg?

- Turi til jorden. Hallo! Har hodet ditt landet enda eller?
- Mamma, gi deg! Du er plagsom. Jeg kjeftet på henne. Det likte hun ikke noe særlig godt. Hun kastet en pute på meg og inviterte meg dermed på putekrig. Vi er alltid sånn! Egentlig ikke så mye mor – datter forhold, mer som søsken. Unntatt om morgenen da; ”Våkn opp!”, ”Opp med deg, du må på skolen og jeg kjører deg ikke”. Jaja, slik var det. Og by the way så er jeg også enebarn. Herlig det. Å få all oppmerksomheten, men et ensomt barn blir sjelden lykkelig. I mitt tilfelle ble jeg lykkelig da, med alle vennene rundt meg og sånt.
- Du har vært helt i tåka siden søndag, har det skjedd noe? Grei som alltid smilte hun til meg. Hvis du lurte bor ikke pappa hos oss, de skilte seg for noen år siden da jeg var 10 år gammel. Nå er jeg 16. Selv om jeg elsker pappa må jeg innrømme at de har det bedre uten hverandre. Du kan si at jeg har opplevd både gode og onde dager da de var sammen.
- Neida, mamma.. Eller jo egentlig da. På en måte. Marius har slått opp!
Mamma så på meg med tårer i øynene. – Din første kjærlighetssorg! Sa hun med en merkelig stemme. – Men mamma, jeg har ikke tenkt å gi han opp. Jeg skal få han tilbake!
Hun hadde nå et fårete blikk. Åja, det var det ”Det tror jeg også” blikket. Sånn sarkastisk ment liksom. Hun var også skeptisk til denne ideen min. Da ba jeg henne om å pelle seg ut fra rommet mitt. Denne gangen var hun sur. Ikke sur på Marius, men på meg.

Ingen vil høre på meg jo! Ingen forstår meg! Hvorfor kan jeg ikke bare få ham tilbake NÅ? Jeg vil ha ham sier jeg! Jeg vil ha ham, og det nå! Kall meg desperat, kall meg sjalu, men jeg gjør alt for å vinne Marius tilbake!

Neste dag på skolen gikk han forbi meg, Marius altså. Å, han er fortsatt like kjekk som på søndag da han dumpet meg. Men, hvem forandrer seg egentlig på tre dager? Ikke jeg i hvertfall. He-he. Han så så vidt på meg! – Du, Turi.. Jeg ehm.. Det med Siri.. Vi er på en måte sammen da.. Jeg orket ikke høre mer. Jeg klasket til han, han så på meg forundret. Han hadde vært en slem gutt, syntes nå jeg. – Det var hun som spurte meg! Ropte han etter meg. – Ja, og du svarte ”Ja” til henne. You bastard! Jeg begynte å løpe nedover gangen til vennene mine. De sto og ventet utenfor jentegarderoben. Vi hadde gym i neste time. Gym, Ånei! Den timen alle tiendeklassingene er samlet. Før var ikke dette noe problem, da var jeg jo sammen med skolens kjekkeste gutt, som faktisk også er lagkaptein for skolens fotballag.
Han satt og ventet på meg i gymsalen; det var nesten ingen der. Bare han og meg, og to andre gutter som spilte ”Enspretten”. Bortsett fra dem, var vi alene. Siri var også forresten sjuk i dag, men det hadde ingenting å si; vi gikk ikke på samme skole. Han la hånden sin oppå min. ”Hva er det han driver med” tenkte jeg først, men etter hvert begynte jeg å like det. – Men, er ikke du sammen med Siri da?
- Joda, på en måte, men vi har blitt enige om ”å ta en prat”. Og vi alle vet jo hva det vil si. Hun vil slå opp med meg. Så derfor vil jeg bli sammen med deg, vennen!
Jeg kunne ikke tro hva jeg nettopp hadde hørt! Man skulle faktisk tro at jeg ville blitt overlykkelig for at han skulle droppe Siri. Men akk nei. Han ville ha meg tilbake, det kunne jeg blitt overlykkelig for, men det var jeg ikke. Tonefallet han hadde hatt virket også latterlig, nesten litt patetisk! Han ville ha meg tilbake slik at han selv kunne dumpe noen uten å selv bli dumpet av en jente. Men vet du hva, jeg har funnet på en bra plan.
- Så, vil du bli sammen med meg eller? Han hadde et like fårete smil som det mamma hadde hatt i sted. – Ja, svarte jeg kjapt og kysset han vilt. Det så ut som at han gikk fem på. Yes, nå skulle jeg få min revansj! Han ante ikke hva han hadde i vente!

- Ja, hei du, jeg ville bare si at.. Jah, jeg slår opp! Men ha det bra da, jada, vi snakkes. Marius slo av mobilen sin helt. Han så ikke så søt ut da han var ekkel mot andre! Jeg hadde ingen anelse om at han var en sånn soss og ekkel mot andre. Det er bra jeg fikk tatt en prat med han. Da skjønte jeg hvor feil jeg hadde tatt; han var det motsatte av det han hadde gitt seg ut som.
Marius dro meg med til guttegarderoben. Det var en del gutter der, men han sa at jeg ikke skulle bry meg om dem. Han dro meg med lenger bort til toalettet. – Hva vil du nå da, kjekken? Sa jeg så dristig jeg kunne. – Vi kan gjøre det her! Han smilte stort.
Jeg måpte. Han tenkte vel ikke det samme jeg tekte på? Han plasserte hendene sine rundt livet mitt. Men det var da jeg gjorde det. Foran alle de andre guttene (og jentene, etter å ha lagt merke til dem) slo jeg hardt til han på kinnet og skrek; - Du våger ikke å røre meg. Du er en ekkel sossegutt og jeg vil aldri se deg igjen.
Og nå til de magiske ordene. – Jeg slår opp!
Guttene sto og flirte av han, Marius følte seg dum. Jeg skyndte meg ut av gutte-garderoben. ”Mission Complete” sa jeg for meg selv og smilte tilfreds.

Senere den dagen satt jeg sammen med vennene mine inne på rommet. Jeg hadde også invitert Siri og forklart alt sammen. Hun var egentlig glad for at han hadde slått opp. Hun hadde tenkt til å slå opp med han uansett, men tørte ikke. Vi vet alle om hvor dum Marius hadde vært og hvor blind jeg også hadde vært. – Jeg vet jeg har vært en raring og oppført meg utrolig frekt. Men jeg har nå lært at ingen gutt er verdt å slåss over og at vennene mine er mer verdt for meg enn en dum kjæreste. Og jeg beklager virkelig hvis jeg har sagt ting jeg egentlig ikke har ment!
Og tilbake til det med firkløveren; vi var jo fire nå vi: Iselin, Siri, Kristina og meg. Vi er heldige som har hverandre vi, nå kan vi endelig bli lykkelige igjen!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish