Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
FestenSkriv ut Utskrift

En fortelling som jeg skrev på norsk tentamen.

Karakter: 5+

Bokmål - FortellingForfatter:



Kaja kom løpende mot meg. Den store bagen hoppet opp og ned på ryggen hennes mens det lange lyse håret blafret i vinden. Hun var andpusten og rød i kinnene da hun kom fram til meg. ”Hei Kaja!” sa jeg muntert. ”Hei Kristine!” sa hun mens hun pustet tungt. Jeg og Kaja lignet ikke på hverandre i det hele tatt, i hvert fall ikke utseendemessig. Jeg var høy med kort, mørkt hår, litt mørk hud og gråblå øyne. Jeg var 14 år gammel, Kaja var 13. Kaja hadde langt, lyst hår og var ganske lav. Hun hadde lyseblå øyne og blek hud, men ellers hadde vi ganske mye til felles. ”Jeg fikk lov til å gå på festen til Markus i morgen kveld!” sa Kaja glad” Nehei, tuller du?” spurte jeg oppspilt. ”Jeg tuller ikke, men jeg blir hentet klokken elleve. Jeg får ikke lov til å gå hjem, men det gjør ingenting,” sa hun med et stort smil. ”Det er helt supert,” sa jeg oppriktig. ”Da kan vi jo gå sammen på festen!” sa jeg. ”Ja, god ide!” svarte Kaja. ”Kjempeflott, jeg gleder meg!” Vi tok følge til norsktimen mens vi pratet om hva vi skulle ha på oss, om vi skulle danse og i så fall med hvem.

 

Vi glemte helt at vi var sent ute til norsktimen. Vi ble minnet ganske grundig m det av frøken Gorilla da vi kom inn. ”Hvorfor er dere sene, de andre er allerede godt i gang!” bjeffet hun. Akkurat det er ikke helt sant tenkte jeg, nesten ingen satt på plassen sin.

 

Men gjett om jeg og Kaja fikk straff. Vi måtte sitte en halvtime alene i et hjørne. Jeg trodde slikt var forbudt. Det er jo tross alt det tjueførste århundre, men jeg tok visst feil. Hva blir det neste? Spanskrør? Jeg og Kaja satt i kantina og var skikkelig sure på frøken Gorilla. Navnet har hun fått fordi hun er veldig høy og veldig tykk, hun har lange armer som henger og slenger, akkurat som en gorilla. Når hun er sur, ser hun nesten ut som King Kong. Skummelt…

 

”Vet du hvor mye klokka er?” spør jeg Kaja. Jeg må rope for å overdøve den høye musikken på festen. ”Jeg aner ikke, men jeg fryser i hjel snart!” svarte Kaja. Det var helt sant. Vi stod ved ytterdøra hjemme hos Markus fordi det luktet røyk inne. Det er noen idioter i klassen som røyker. ”Skal vi gå inn igjen?” spør jeg Kaja. Jeg må rope så høyt jeg kan for å overdøve musikken som bare blir høyere og høyere. ”Ja, vi går inn i stua,” svarer Kaja. Inne er det nesten ikke noe bedre enn ute. Musikken er om mulig enda høyere og det lukter vondt, men det er i hvert fall varmt.

 

Jeg kjenner at det er noe i den høyre lomma som rister. Noen ringer meg på mobilen! Jeg løper ut, før jeg river den opp av lomma for å svare. ”Hallo, er det Kristine Åkerberg jeg snakker med?” spurte en vennlig damestemme meg. Jeg ble litt bekymret av en eller annen grunn. ”Ja, det er meg. Hvem er det jeg snakker med?” spurte jeg. ”Det er Linda fra sykehuset. Foreldrene dine har vært i en bilulykke.” Jeg stivnet helt, jeg kunne ikke bevege en muskel. Jeg ble livredd. Tenk om de var alvorlig skadet? Hva hvis de var … døde? Bare ved tanken følte jeg en grusom tomhet inni meg. ”Det går helt bra med dem,” sa Linda beroligende. ”Du kan komme og besøke dem i morgen tidlig. Har du noe sted å være i natt?” spurte hun vennlig. Jeg følte en enorm lettelse inni meg. Det gikk helt bra med dem. ”Ja, jeg har et sted å være i natt,” svarte jeg og la på.

 

Jeg gikk for å finne Kaja. Inni meg var det et kaos av følelser. Jeg var veldig lettet, men samtidig bekymret for foreldrene mine. Endelig fant jeg Kaja, hun satt i en lenestol midt i stua. Da jeg kom fram til henne, satte jeg meg ved siden av henne. ”Kan jeg overnatte hos deg i kveld?” spurte jeg. ”Ehh, ja vel, du kan vel det,” svarte hun litt paff. ”Bra,” sa jeg. Jeg forklarte henne hva som hadde skjedd. Da jeg var ferdig med å fortelle henne hva som hadde skjedd, så jeg på klokka på veggen, den viste elleve. Vi gikk ut, og der satt foreldrene til Kaja i bilen og ventet.

 

Jeg fikk ikke sove den natten, jeg tenkte bare på mamma og pappa. Jeg prøvde å sove, men det gikk bare ikke.

 

Klokka åtte dagen etter var jeg på sykehuset for å besøke mamma og pappa. De så litt oppskrubbet ut, men ellers helt friske. Kun et par timer senere var vi på vei hjem. Alt endte visst bra allikevel.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish