Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Skolen i gamledagerSkriv ut Utskrift

Kåseri om generasjonskløften mellom besteforeldre og barnebarn.

Karakter: 5+ (9. klasse, tentamen)

Bokmål - KåseriForfatter:



Skulle jeg velge ut en person i min familie ville jeg valgt morfar. Ikke fordi han er fallskjermhopper eller har ni elefanter i hagen eller noe sånt, men rett og slett fordi resten av familien Gundersen er enten butikkansatte eller døde. Ikke så meget interessante da med andre ord. Men morfar er en kar med tæl i skjønner du. Vi er ganske like i grunn, har sterke meninger begge to, men litt forskjellig moralske syn på verden.

 

Ta for eksempel sist torsdag. Morfar var på vei til bibelmøte da han kom på at han hadde lagt ifra seg brilleetuiet hjemme hos oss. Så han svingte inn i oppkjørselen vår og for inn døra som om han var supermann på jakt etter Lois.

 

Han stusset litt over stillheten, men kom på at det var puggedag for meg. Så han tar av seg skoene, stiger inn i stua og minner seg selv på å kjefte på svigersønnen for dårlig snekkerarbeid med dørkarmen som er i ferd med å dette av. Akkurat da han skal til å rope på lille barnebarnet sitt (meg), setter han hjertet i halsen. Synet som møter han er to unge sjeler i sofaen som tydelig er opptatt med sitt. De jobber for harde livet ser det ut som, de er i alle fall meget oppslukt i det de driver med. Det ligger bøker og flyter rundt omkring; kladdebøker, ordbøker, leksikon og hele pakka. De to arbeidsomme i sofaen er meg og Aydin (dritsøt gutt fra Somalia, med den deilige rum… jeg mener; humoren) som pugger til fransk-prøve. Eller kliner, som det heter på godt norsk.

 

Morfar friker helt ut, naturlig nok. Stakkaren er ikke vant med å se sin datterdatter med en utlendings tunge fem kilometer nedi halsen. Det at Aydin hadde hendene på totalt feil sted (ifølge farfar i alle fall…) gjorde ikke saken noe stort bedre.

 

”Annette Sofie Marielle Gundersen, se å pell deg vekk fra den voldtektsmannen med en eneste gang!” hveser morfar. Han ser skummel ut, som en blanding av en full måke og en sint pitbull. Det eneste som er mer skremmende enn det magentarøde ansiktet er minen, og lysegrå krøller spretter ut ifra hodebunnen hans som fjærer i en ødelagt madrass.

 

Den kvelden fikk Aydin seg en saftig ørefik og en streng advarsel om å holde seg langt unna morfars lille barnebarn. Jeg fikk en tur på bibelmøte. En høyst pinlig tur, og jeg får si det selv. Spesielt var bilturen sær. Morfar hadde lagt inn minst sytten omveier i kjøreruten slik at han elegant fikk lirket inn en totimers lang forelesning om ”anstendighet og respekt for ditt folkeslag og din utdannelse”.

 

”Når jeg var på din alder,” grynter han og retter på gullklokken han fikk til sin 60-års dag ”da var det andre boller skal du se. Piker og drenger var ikke i samme klasse, slik som nå. Ja, du skjønner vel kanskje hvorfor og nå unge dame?”. Jeg nikker vemodig med hodet, men himler ubemerket med øynene. For en gammal fis!

 

”Når gutter og jenter er i samme klasse, da setter djevelen i gang å arbeide. Han lokker ungdommen til å drive med helt andre ting enn skolearbeid, og det er derfor jeg mener at jenter og gutter skal være i atskilte klasser. Det er best sånn.

 

Hvis vi hadde vært gutter og jenter i samme klasse, hadde vi ikke klart å sitte stille skal jeg si deg! Åja, jeg husker det enda, hva som skjedde hvis vi ikke satt stille. Det var brudd på regler det nemlig! Vi hadde syv-og-tredve regler på Jensesnvik Skole, og hvis du ikke fulgte dem, fikk du smake spanskrøret. Eller bjørkeriset! Jeg husker den gang Bjarne Karlsvik hadde vært frekk i munnen mot lærer Bartemoen, da måtte han av med skjorta og fikk så mange slag på ryggen at han så ut som Ringeren i Notre Dame etterpå… ja, eller Oddvar Ellingsen som sendte lapp i timen, og ble sendt inn til pikene med jenteforkle på! Det var pinlig det skal du se!”

 

Jeg prøver å stenge den summende, irriterende lyden av morfar som mimrer ute. Jeg fatter ikke jeg, at det går an å ha et så primitivt syn på verden som han! Mener han at vi skal sitter pent på pulten og si ”ja, lærer” og rekke opp handa og smile pent og være sukkersøte 24-7? Skal vedde på at mor Theresa var mer løssluppenn enn det der, altså…

 

”Og vi hadde stor respekt for alle ansatte ved skolen. Slike autoriteter kunne vi bare drømme om å en gang bli. Lærerne var overmenn, liksom Gud på skolen. Ja, respekt er noe ungdommen i dag har misforstått. Dere krever det, men nekter å gi det. Og utdanningen i seg selv! Dere klager og klager, men aner ikke hvor heldige dere er som faktisk får lov til å utdanne dere, og bli akkurat hva dere lyster! Som jeg sier, pugging er et privilegium, ikke en rett.”

 

Nå begynner jeg å bli tålelig lei den summingen der altså. Javel, liksom! Pugging er et privilegium! Men hva hvis jeg ikke vil pugge da? Hva hvis jeg heller vil lære om kysseevnene til Aydin? Han fikk forresten klar ståkarakter, minst 5+ vil jeg si! Lurer på hvordan Theodor i parallellklassen er til å kysse…?

 

Jaja, sånn var det nå med den saken. Oldiser mener selvfølgelig at det var så mye bedre på deres tid, mens vi ungdommen mener at det er like riktig som at Hitler var en snill herremann med bare gode hensikter. Før i tiden var piker i samme klasserom som gutter helt galt, og brøt du en av de syker reglene, som for eksempel ”ikke skyld på læreren, selv om han har feil” fikk du omtrent kuttet av hendene. Før var respekt og disiplin noe alle skulle vite om, mens nå er det to ord de fleste må slå opp i ordboka for å forstå. Nå finner du, på enhver skole, minste femten elever med lighteren i hånda, enten for å tenne en sigarett eller skolebygningen. Sex på toalettene er blitt hverdagskost for elever i min tid, og lærere betraktes for det meste som masete, sure småkryp som har intet annet å foreta seg enn å gjøre livet surt for elevene. Men var det bedre før? Nei, det syns jeg ikke… men det er vel fordi jeg er så fornøyd med å leve nå. Akkurat nå, det er her jeg har det best.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish