Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Knust GlassSkriv ut Utskrift
Bokmål - FortellingForfatter:



Noe rasler under føttene mine, selvsagt løv. Nok en gang har høsten kommet,også denne gangen for å bli. Jeg lunter stille langs fortauet, prøver febrilsk å unngå søledammer, hundebæsj og annen dritt som blir hengende fast i deg lenge etter at du har tråkket i det. Har klart det kanskje bra hittil, vært heldig sånn.

 

Skolen nærmer seg,en grå og sørgmodig bygning med mange liv på samvittigeten.Man kan nesten høre skrikene fra alle de fortapte sjeler,langt der inne i veggene.Senest i går røk den siste,min venn. Lenge hadde han slått sprekker, det var ikke mer enn en liten slengbemerkning som skulle til så lå han spred utover gulvet, pulverisert. Slik er ikke jeg, uknuselig;plexiglass.

 

Alle går rundt og tror de er usårlige, - pisspreik! Tankene mine går stadig tilbake til min knuste unnskyldning av en venn. Forbanna jævler! er vel ikke hans feil. Hjernen min penser fort over til noe annet i det hun går forbi, det går over. Det ringer inn.

 

I klasserommet er det dønn stille,den vestlige verdens svar på Stalin roper ut sine ordre.Vi lystrer blindt, i allefall en liten stund. Jeg reiser bort, tenker på på Stalin’s vindu, det må være jævli skittent, kan ihvertfall ikke se igjennom det. Det har sikkert noen sprekker det også, kan bare ikke se dem. Jeg tar del i historiens korteste flytur tilbake da han det ringer ut.

 

Jeg går ned på slagmarken og kjøper meg en sjokolade. En rekke soldater stirrer ut fra sine tilholdsteder.Jeg går forbi ,en offiser roper noe om uniformen min, jeg ignorerer han,det liker han ikke. Han fotfølger meg et stykke, munnen er hans gevær,og han kan bruke det. Jeg blir truffet, men ikke såret.

 

Tilbake i klasserommet, den siste skanse. Er du ikke trygg der, er du fortapt. Jeg ser på min venn, den nåværende pulver-gutten, ikke mye liv i han nei. Måneder med oppspart selvtillit, borte i løpet av et friminutt. Han burde ha visst bedre, han hadde da ingenting å gjøre på slagmarken. Timen begynner igjen. Rop, skrik og klagesang fyller hodet mitt.

 

Mitt Rosevindu, jeg stopper henne. "Hei." Jeg famler i mørket.Hun sier noe, jeg smiler, elsker henne nå. Noe dannes i hodet mitt, det baner seg nedover og blir slengt ut munnen min. Hun smiler rart. Faen, tabbe! Jeg ror, smilet kommer på plass igjen. Klokka ringer. Hun bare snur seg og forsvinner med dragsuget inn i en av cellene.

 

Stalin er på plass,han smiler litt nå, feber ? Oppgaver deles ut, jeg kan banne på at jeg ikke valgte gresk. Tiden går, nesten ivertfall. Oppgavene hentes inn, nye kommer. Øyelokkene prøver å nå nesen min. Jeg forsvinner. Felles-vekkerklokka kimer. Ned på slagmarken, mere sjokolade. Alle sitter der nå, venter, kikker. Har ingenting å gjøre, En eller annen dust velter matbrettet sitt over en av soldatene. Han blir skutt i senk En lærer går bort å plukker opp bitene, mange glass-skår å skjære seg på der. I forvirringen løper noen inn i meg, han banner noe jævli. Plutselig ser jeg taket foran meg, øynene mine lukkes. Jeg blir gjennomboret av en kraftig lyd, ruten min slår sprekker.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish