Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
VietnamSkriv ut Utskrift
Om vietnamkrigen.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Fakta om Vietnam:
Areal: 329 556 km2 omtrent som Norge
Folkemengde: ca 56 mill.
Språk: Vietnamesisk
Religion: Buddhisme, katolisisme m.m.
Hovedstad: Hanoi ca 1,5 mill innbyggere
Styreform: folkerepublikk
Valuta: dong

 

Det Vietnamesiske folk har i lange tider vært utsatt for undertrykkelse fra forskjellige stormakter. På slutten av 1800 tallet ble hele Indokina lagt under den franske kolonimakten. Under 2. verdenskrig ble vietnameserene tatt av Japan for så ved krigens slutt å bli tatt tilbake av Frankrike. Det er konfliktene like etter den 2. verdenskrig som førte til Vietnamkrigen. En krig med USA som varte i over 20 år.

 

Forskjellige grupper som blir nevnte under foredraget:

  • FNL Front National de Libèration. Frigjøringsfronten eller frigjøringsbevegelsen i sør-Vietnam. Ble stiftet i 1960 av flere grupper som stod i mot statsminister Diems regime. Bestod i hovedsak av kommunistiske grupper, og fikk støtte fra det kommunistiske nord-Vietnam. Men FNL bestod også av ikke kommunistiske grupperinger. Fikk bred støtte fra det sør-Vietnamesiske folk.
  • Vietcong: forkortelse for Viet Nam Công San ( vietnamesisk for vietnamesiske kommunister), brukt om geriljastyrkene som i samarbeid med nord-Vietnam bekjempet sør- vietnams regjering fra 1957. Fra 1960 organisert som FNL
  • Vietminh (Den vietnamesiske frigjøringsliga) Vietnamesisk organisasjon dominert av kommunistene, stiftet i 1939 av Ho Chi Minh for å bekjempe Japan under andre verdenskrig. Under Genev konferansen i 1954 ble Vietnam delt i to. Den nordligste delen fikk Ho Chi Minh som leder, og det kommunistiske partiet Lao Dong ble det ledende partiet i landet. Jobbet hele tiden for et samlet Vietnam under kommunistisk styre.
  • Av og til er navnet Hanoi brukt om regjeringa i nord og Saigon brukt om regjeringa sør.

 

Bakgrunnen til krigen
Ifølge den franske grunnloven av 1946 skulle Frankrike fortsatt styre over Indokina (Vietnam, Laos, og Kampuchea). Men det var visse ting Franskmennene ikke hadde regnet med. I 1945 hadde Ho Chi Minh proklamert den demokratiske republikken Vietnam i nord. Da franskmennene kom til Vietnam i 45 var Ho Chi Minh og resten av Vietminh involvert i en borgerkrig med anti kommunistiske grupper. Ved et valg i 1946 vant kommunistene en sterk stilling ved parlamentet. I 45 og begynnelsen 46 forhandlet Ho Chi Minh og Frankrike om Vietnams framtid. Ho Chi Minh ville ikke gi opp republikken og ingen av partene ville gå inn i åpen krig. I mars 46 ble Vietnam anerkjent som” en fri stat under den franske union” og forhandlingene om republikken og dens forhold til Frankrike fortsatte. Men i nov. 46 brøt de tilslutt sammen. Og kampene begynte. Representantene for den demokratiske republikken Vietnam ble tvunget ut i jungelen og opp i fjellene. ”den skitne krigen” som krigen også ble kalt, ble langvarig. Vietminh bygde metodisk opp sin styrke under hele krigen ved omfattende hjelp av Kina. I 1954 falt avgjørelsen. Franskmennene som hadde klart seg med et visst hell takket være amerikansk støtte og materiell. Franskmennene ville innsette et akseptabelt følgeregime under keiser Boa dia og siden trekke det franske militærkorpset tilbake, men først skulle vietnameserene påføres et avgjørende nederlag. De la en dristig plan, men undervurderte Vietminhs styrke og tapte. Franskmennenes situasjon ble uholdbar og Paris hadde gått trett og innledet fredsforhandlinger i Genève

 

Vietnam ble delt i to og Franskmennene trekte seg ut av Vietnam. Og da kommer USA inn i bilde og tar over for Frankrike som formynder. For å passe på grensa i sørvietnam. Den virkelige grunnen til at de gikk inn var for å hindre spredning av kommunismen. Det skulle holdes valg innen to år om de to delenes fremtidige status. Noe som det ikke ble noe av fordi begge sider anklaget hverandre for å bryte våpentillstandsavtalen. Noe som i følge overvåkningskommisjonen var riktig. Valgene ble og saboterte av den sørvietnamesiske regjering som ikke ville ha et helt kommunistisk Vietnam. På slutten av 50 tallet fikk Ho Chi Minh all makt i Nord-Vietnam fordi han knust all form for motstand og begynte fullt og helt å konsentrere seg om gjenforeningen av nord og sør.

 

KRIGEN BEGYNNER
Etter 54 hadde man først noen rolige år, det virket i hvert fall slik. Den Nord-Vietnamesiske regjering var i full gang med å bygge opp et sosialistisk samfunn, og i sør arbeida regjeringa med å skape et samhold blant folket med amerikanernes hjelp. Noe son ikke lyktes ettersom at regjeringen for folk flest virket som et familiediktatur. Den fikk bare støtte av den katolske del av befolkningen.

 

Mens målet for sør var skape samhold blant de sørvietnamesiske folket, var nord sitt mål fortsatt å samle staten og siden det aldri ble noen frie valg plasserte regjeringen i nord ut 37 bevæpnede tropper på Mekongdeltaet i sør. For å hjelpe opposisjonen i sør. Dette var tropper dannet av soldater som ble værende igjen i sør etter delingen. Og fra 1957 begynte en gerilja bevegelse (Vietcong, senere FNL) å røre på seg. Hundretalls av tjenestemenn fra regjeringen i sør ble drept. En ny krig begynte så smått å flamme opp.

 

USA så at sørvietnam tapte, og et sammenbrudd ville få konsekvenser både for USA og for friheten. De trodde på dominoteorien som gikk ut på at hvis først Vietnam ble kommunistisk ville de dra med seg land på land og så tilslutt hele Asia osv. Så i takt med at Vietcong(FNL) vant terreng i sør, økte antall rådgivere fra USA der. bare i 1962 økte tallet fra vel 700 til omtrent 12000. Samtidig lanserte regjeringen i sør en politikk som i hovedsak gikk inn på at bøndene skulle flytte inn i egne byer og derfra forsvare seg mot FNL. Dette virket mot sin hensikt og styrket FNL. Noe av grunnen til dette var at bøndene fikk ny og sterke våpen, men når FNL angreip og vant, tok de også over våpnene til bøndene slik at de hele tiden fikk nye våpen. Bøndene var og misfornøyde til dels p.g.a. at de måtte flytte, og til dels fordi FNL overbeviste om at de skulle fjerne godseierne og gi jorda til bøndene. Dette gjorde regjeringa stadig mer upopulære. Og det styrket FNL på landsbygda. I 1963 ble regjeringa styrtet gjennom militærkupp, noen hevder at det var med støtte fra USA, fordi USA så hvordan regjeringa ble stadig mer upopulær. Og ønsket å få en ny og sterkere regjering. Noe som ikke skjedde og i 1965 var sør på randen av sammenbrudd. I 1963 ble også USAs president Kennedy drept og Loyd Johnson tok over. På dette tidspunkt fantes det 15000 militære rådgivere i Sørvietnam. I 1965 var dette antallet økt til 75000. Johnson hadde besøkt Saigon( hovedstaden i sørvietnam) i 1961 mente at man måtte forsvare sine grenser rundt Sørvietnam. Samme år besluttet Nordvietnameserene å sende forsterkninger til FNL. I 1964 begynte man med en kampanje som førte til at man ved utgangen av året hadde sendt 10000 soldater sørover.

 

I januar 1964 godkjente Johnson hemmelige operasjoner i Nordvietnam. Dette året flyttet sørvietnameserene kampene nord over ved hjelp av ilandsettinger av små stridsgrupper langs kysten ved hjelp av den amerikanske flåte. Dette førte til det beryktede slaget i Tokinbukta. Her inntraff en hendelse som ennå i dag er en skyggefull. Natt til Amerikanske båter ble angrepet av Nordvietnamesiske torpedobåter. Kampene fant sted om natten og det var veldig usikkert hva som egentlig hadde skjedd. Mange herder at hele hendelsen var arrangert av Johnson administrasjonen for å kunne kreve friere tøyler i Vietnam siden de tidligere hadde hatt strenge restriksjoner på hva de kunne foreta seg. Dette førte og til at USA sendte militære tropper til Vietnam. Like etter gav Johnson klarsignal for bruk av fly for å bombe den nordvietnamesiske flåte.

 

Opptrappingen
I 1964 hadde Pentagon gjort beregninger som viste at det trengtes en halv mill. soldater for å få bukt med FNL. En annen beregning viste at massive flyangrep fra USAs side ville svekke kommunistene. Dette førte til en opptrapping av krigen fra amerikansk side. På dette tidspunkt ble FNL stadig dristigere og i begynnelsen på 1965 angreip de to sørvietnamesiske tropper, og 38 amerikanske rådgivere ble drept og over 100 såret. I mars dette året ble de første amerikanske kamptroppene satt i land. Og fra februar ble flyangrep over nordvietnam faste innslag i krigen. Og mot slutten av krigen hadde det blitt sluppet tre ganger så mange bomber som i andre verdenskrig. Om denne bombingen hjalp noe er videre usikkert ettersom vietnameserene bodde spredt utpå landsbygda og bombingen ødela dermed ikke så mye. I tillegg ble ikke nord vietnameserene skremt av bombingen ettersom den ikke gjorde så stor skade, det hjalp dem heller til å bli mer sammensveisede. Og bombingen for det meste i sør og alt i alt ble det sluppet flere bomber i sør enn i nord. Dette p.g.a. at i nord bombet USA politiske mål mens i sør ble det bombet mye større områder for å treffe geriljaen.

 

Fram til nå hadde det Sovjetiske engasjementet i Vietnam vært ganske beskjedent, men etter som krigen bare ble verre og verre ble de mer aktive. På denne måten fikk nordvietnam økonomisk og militær støtte og i årene1967-72 var den på rundt en milliard årlig. Nordvietnameserne fikk og mye støtte fra Kina. I perioden 1965-1967 økte antall amerikanske soldater fra omkring 200 000 til 450 000, og amerikanerne overtok de fleste militære operasjoner. Mens sør vietnameserene bare ble anvendt til overvåkning. Samtidig økte geriljaen fra 35 000 til 90 000 soldater.

 

FNLs måter å krige på bestod i hovedsak av bakhold og amerikanerne besvarte dette med flybombinger ofte napalm. Disse bombetoktene gikk ikke bare utover geriljaen, men den gikk også i stor grad utover sivilbefolkningen. Siden det var svært vanskelig og se forskjell fra luften. Men bombingen forhindret ikke regjeringen i nord å sende ut flere soldater sørover og i 1967 sendte regjeringen ned til 20 000 soldater i måneden. Bombingen svekket helle ikke våpenleveransene fra Sovjet og Kina.

 

I september 1967 ble Ng Uen Van Thieu valg til ny president i sør og USA synes at det ville være viktig å få opp tilliten blant bøndene ettersom det ville svekke FNL sterkt ettersom hjelp fra lokalbefolkningen var veldig viktig for FNL. FNL fikk nemlig tillit fra bøndene ved å fjerne de store jordeierne å la bøndene slippe å betale skatt i de områdene styrt av geriljaen. Men den nye regjeringen ville ikke høre, siden det satt mange jordeiere blant regjeringsmedlemmene . Theiu tjente også godt på svartebørs affærer og maktmisbruk. Krigen gjorde sakte men sikkert det Vietnamesiske samholdet fullstendig ustabilt. Befolkningen på landsbygda flytta inn i byene. Leveranser til den amerikanske armeen og Saigon regjeringen (sør) forsvant på svartebørsen. Krigen var også veldig demoraliserende for soldatene som hadde en gjennomsnittsalder på 19 år. Narkotika misbruk krevde flere og flere offer blant de militære. Folk begynte og spørre seg selv hva de gjorde der, krigen virket meningsløs for den, og flere og flere deserterte. Og i USA nektet flere enn noen gang å reise ut og motstanden bare økte. I 1967 viste den første meningsmåling at det var et flertall som hevdet at det var et feilgrep å gå inn i Vietnam. Journalistene gjorde jo sitt til dette i og med at det ble send bilder fra Vietnam på fjernsynet hver dag. Vietnam ble den første virkelige TV krigen. Og høsten 1967 var det registrert 400 000 desertører, flyktninger og krigstjenesteudyktige i USA.

 

KRIGEN TAR EN NY VENDING
Den 31. januar 1968 tok krigen en ny vending. Under det Vietnamesiske nyåret Tet foreslo nordvietnameserne våpenhvile over helga. Denne våpenhvilen ble avbrutt av den til nå sterkeste nordvietnamesiske offensiven. 100 små og store steder ble angrepet på likt av 70 00 mann. Og for første gang klarte store FNL styrker og trenge seg inn i Hanoi (hovedstaden i sør). Tetoffensiven overrasket både amerikanerne og sørvietnameserne, ikke bare på grunn av våpenhvile, men og fordi man hadde vært involvert i to store slag siden september. Og disse hadde gitt motstanderne store tap. Endelige beregninger viser at nordvietnam mistet 90 000 mann i 1967 og amerikanerne trodde optimistisk at de hadde ” knekt ryggen på motstanderen” Men tross i store tap hadde de to slagene bare vært avledningsmanøver før stor offensiven. Tetoffensiven ble en blodig affære: 2000 amerikanere og 50 000 nordvietnamesere ble drept. Geriljaen hadde egentlig tapt slaget. Og det egentlige målet, å provosere fram en folkereisning mot amerikanerne, nådde de heller ikke. Tvert imot styrket tetoffensiven saigonregjeringen(sør). Kommunistenes framfart i byen Huè hadde skremt befolkningen. Og når byen ble tatt tilbake fant man 3000 lik i der. Derimot oppnådde Hanoi (nord) noe de ikke hadde ventet seg. Et psykologisk sjokk i USA. Oppslutningen for Johnsons Vietnam politikk ble mindre og Johnson meddelte at han ikke kom til å stille til gjenvalg som president. Samtidig gav han ordre om at flybombingen av nord skulle stoppe i håp om å få i gang forhandlinger med Hanoi (nord)

 

Det amerikanske presidentvalget i 1968 ble avsluttet med seier til Richard Nixon. Han trodde at nøkkelen til seier i Vietnam fantes i Kambodsja . Kambodsja var egentlig nøytralt, men FNL hadde baser der. De motok også forsyninger gjennom havnen Sihanoukville. Pentagon beordret bombing av østre deler av Kambodsja. Nixon håpet at dette ville svekke fienden såpass at han kunne begynne å ta ut amerikanske tropper. For deretter å overlate krigen til sørvietnameserne, selvfølgelig med hjelp fra USA gjennom våpen og penger. Dette ville innebære att USA kunne trekke seg ut av krigen uten et så alt for stort prestisjetap. Prestisjen var en viktig grunn til at USA ikke trakk seg ut tidligere. I 1969 viste den sørvietnamesiske hæren større slagkraft og det så ikke helt håpløst ut. Thieus regjering lanserte endelig en jordreform som svekket FNL forhold til bønnene. Å ved slutten av året hadde man lyktes i å få ned de amerikanske styrkene med 60 000 mann. Ved slutten av 1970 var antallet amerikanske soldater nede i 240 000 og denne utviklingen fortsatte i 71 og72. Så ved påsketider 1972 brøt stormen løs. 120 00 nordvietnamesiske soldater sattes inn i tre framstøt. Et direkte mot Saigon. Ved dette tidspunkt var det bare 60 000 amerikanske soldater igjen, og selv om man hadde bygd opp en sørvietnamesiske hær på over en mill. mann lyktes det ikke å bite fra seg. Mange plasser ble folk grepet av panikk. Det eneste som kunne stoppe nordvietnam nå var et massivt luftangrep. For første gang under krigen angrep amerikanerne til og med Hanoi. Etter dette drøyde det enda tre måneder før striden ebbet ut.

 

Freden
Nå begynte fredsforhandlingene, som hadde stått stille i seks år, å skyte fart. Nordsiden foreslo at fiendtlighetene skulle stoppes mot at amerikanerne skulle forlate Vietnam. De politiske problemene skulle løses i et forsamlingsråd bestående av Saigonregjeringen (sør), FNL og nøytrale. Saigon og FNL skulle beholde de områdene de hadde ved krigsstansen. Freden ble undertegnet i Paris den 27. januar 1973. Tre mill. amerikanere hadde tjenestegjort i Vietnam. Ca 58 000 ble drept langt flere ødelagt for livet både psykisk og fysisk. Ca 600 000 av motstandernes soldater ble drept. Og enda såg Hanoi på det som en seier. Men konflikten i Indokina var ikke løst av den grunn. Våren 1975 rykte tropper fra nord inn i sør, og den sørvietnamesiske hæren ble ødelagt ganske fort. Og når Nixons etterfølger Gerald Ford sa at USA ikke kom til å gripe inn, besluttet Hanoi å angripe Saigon. Og før regnperioden begynte i mai skulle de beseire Saigon. Saigon falt 30. mai 1975. Ho Chi Minh sitt mål var oppnådd: et samlet Vietnam under Hanois ledelse. Så fort Hanoi hadde kontroll over Saigon forsvant alle politiske nyanser. Borte var FNL og alle FNLs allierte. Det var den sentrale ledelsen i Hanoi som hadde starte opprøret, skapt revolusjonen og ført krigen i 30 år som tok over kontrollen. Freden i Vietnam var og bra for verdensfreden siden Sovjet, USA og Kina slapp å stå ansikt til ansikt lengre.

 

Krigen hadde krevd 3 mill. menneskeliv. Den hadde overgått alle tidligere kriger til sammen i bruk av bomber. Den hadde kostet den amerikanske stat 150 milliarder dollar.

 

Så hvorfor gikk USA inn i Vietnam. For og overvinne kommunismen, og opprettholde sin rolle som verdenspoliti. De tenkte sikkert også:-se der er et lite kommunistisk regime det overvinner vi lett. For å bruke et gammelt ordtak: hovmod står for fall.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish