Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
En trekkfugl forteller sin historieSkriv ut Utskrift
Historie fortalt av en trekkfugl.
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym



”En trekkfugl forteller sin historie!” Øynene mine blir automatisk trukket til den overraskende overskriften. En trekkfugl, tenker jeg, fortelle sin historie? Jeg blir litt nysgjerrig og spør nærmeste jeg finner hva det er. ”Det er denne kjente trekkfuglen… Å hva heter han nå igjen, å… Bernie? Ja, Bernie er det! Uansett, han forteller fra sin tur sist vinter. Han er jo trekkfugl, altså han reiser til varmere strøk når det blir…”.”Ja, jeg vet jo det,” avbryter jeg. ”Jeg er jo ikke helt dust heller. Jeg vet trekkfugler reiser til varmere strøk hver vinter og kommer tilbake til våren, med mindre de ikke dør på turen,” avslutter jeg spøkefullt og går å kjøper en billett til en strålende aften ifølge den lyshårede billett selgeren.

 

Jeg går alene til forestillingen, ingen vet at jeg går for å høre på trekkfugls historie. Men det kan jo bli interessant, tenker jeg optimistisk og setter meg på en fin rad. Rad 3. Fremme på scenen sitter en liten fugl i en liten stol på et bord, ved siden av stolen er det et lite minibord. På bordet står en liten vannskål, med navnet ”Bernie” på. Den er blå. Med gule bokstaver på. Det er faktisk snart helt fullt i salen rundt meg.

 

”Hrm, kan alle høre meg nå?” sier Bernie med en liten pipete stemme. Det høres svak summing av et ja fra publikum, alle svarer på ulike tidspunkt. ”Jaha, det hele startet jo sist høst, vinden begynte for alvor å røske i fjærene og regnet ble kaldere og kaldere for hver dråpe som falt. Jeg måtte sørover igjen. Den reisen har jeg flydd år etter år. Ja, jeg husker enda den gangen første gang jeg skulle ut å fly med egne vinger…”sier han drømmende. Han merker at han er på vei til å snakke seg bort og henter seg fort inn igjen. ”Uansett, reisen startet jo her, men vi er fort nedi Danmark. På omtrent 3 strake døgn. Det er alltid spennende over til Danmark, der finner man fort ut hvem som har mistet kondisen etter sommeren i Norge. De faller av på veien. Nei, ingenting er som å fly over åpne hav, saltvann i fjæra og tjue andre fugler rundt deg med samme mål i tankene; varme. Det er ikke noe tvil om at det er sosialt å reise til Middelhavet. Men, ingenting, absolutt ingenting, er som å fly langs stripene som skiller veibanene med flagrende fjær og nebbet brøytende i vinden. På lange rekker flyr vi om nettene på motorveier i Tyskland, det er herlig! Man blir aldri lei av det. Tyskland flyr vi alltid gjennom på strak vinge!”

 

Han slurper i seg litt vann, jeg skifter stilling på sete mitt og han begynner å fortelle om franske Doris i St. Tropez. ”Det er i St. Tropez jeg er, noen tar turen videre og noen drar til Kanariøyene. Der var jeg før. Før jeg traff vakre Doris! Det var da vi hadde pause i Frankrike, vi skulle ha oss noe mat og i en bakgård gikk Doris og pirket i søppelkassene. Hennes smidige og lette bevegelser på kanten av søppelkassen, bare hvordan hun klarte å holde balansen, fikk hjertet mitt til å smelte helt.

 

Vi har vært sammen hvert eneste år! Hvert år kommer jeg tilbake til den samme vakre Doris. Vi har vært på alle mulige ekspedisjoner og turer sammen. På øyhopping, eller øyflyving, som vi kalte det, har vi også vært på. For en opplevelse, vi hadde faktisk både gode og dårlige opplevelser der. Jeg glemmer ikke den gangen vi var på ekspedisjon til Pyreneene. Det var en svær, en diger fugl som tok tak i Doris og fløy bort med henne. Jeg flydde instinktivt etter, men måtte fort gi opp. Denne fuglen kunne fly! Det gikk en dag uten tegn til Doris, og to dager uten noe som helst tegn. Etter tre dager orket jeg ikke mer og flydde ut for å lete. Etter et par timers flyving kunne jeg høre en skingrende, velkjent pip. Det var Doris! ” Øynene til Bernie blir litt oppspilt og han fortsetter, ”Jeg har aldri fløyet så fort i hele mitt liv før. Hele tiden fløy etter lyden av min elskede Doris. Jeg kom tilslutt til en dyster hule, hvor lyden var så sterk at hvis det ikke hadde vært Doris hadde jeg vært syk.. Jeg kremtet lavt utforbi og blåste meg opp og slapp fjæra ut før jeg gikk inn. Synet som møtte meg da jeg kom inn var helt overveldende. Der sto den svære fuglen med Doris opp ned, klar til å senke hele Doris` legeme ned i nebbet. Men da jeg kom inn ble han så skremt at han slapp Doris ut av taket han hadde rundt stjerten hennes, og Doris som den rypa hu er, stakk med det samme. Og jeg, selvfølgelig etter! Etter den gangen er jeg, og vi, blitt veldig forsiktige med hva som flyr over hodene våre.” avslutter Bernie og slurper i seg litt vann fra vannskåla si, som regelmessig er blitt fylt opp av en masse assistenter rundt Bernie.

 

”Ja, vi var jo så heldige å besøk av selveste Doris her i kveld, ta vel imot Doris!” sier en mann fra kulissene med overlegen skurring på r`en. Publikum klapper, inkludert meg, henrykt. Og ut kommer en vakker liten smekker fugl. Og før vi vet ordet av det har Bernie satt seg ned på kne foran henne og kneler! ”Vakre, vakre Doris, vil du gifte deg med meg?” Et gisp går gjennom salen da Doris svarer at det vil hun selvfølgelig! Et par gledesdråper pipler fram fra øyekroken hennes da to små fugleunger kommer fram fra kulissene. Det hadde ikke Bernie sagt noe om, han var blitt far på reisen. Ut går den lille familien, Doris og Bernie hånd i hånd til stående applaus!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish