Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
ElektrolyseSkriv ut Utskrift
Rapport fra forsøk med elektrolyse.
Bokmål - RapportForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Hensikten:

  • Vite hva elektrolyse er
  • Vite hvordan elektrolyse virker
  • Hvordan vi kan få metall belegg på gjenstander
  • Klare å spalte atomene av to forskjellige stoffer fra hverandre

Utstyr:

  • Spenningskilde
  • Løsning av kobbersulfat
  • Kobberpinne
  • Ledninger
  • Begerglass  
  • En liten gjenstand av jern (et kronestykke) som skal forkobles

Tegning:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Beskrivelse (det vi gjorde):

Vi begynte med å lage en løsning av kobberklorid (CuCl2) i begerglasset, og som nevnt inneholdt den kobberioner (Cu2+) og kloridioner (Cl-). Fargen av løsningen var sånn lyseblå. Etter det festet vi ledningene til kobberpinnen og det pengestykke som vi skulle bruke, og la kobberpinnen og pengestykke i løsningen. Ledningen som var festet til kronen festet vi på den positive polen og ledningen med kobberpinnen festet vi på den negative polen. Og så skrudde vi på strømmen.

 

Resultatet:

Det skjedde ikke noe i begynnelsen, men etter noen minutter begynte vi å merke at den delen av den kobberpinnen som lå under overflaten av løsningen var blitt sånn brun aktiv svart, det vil si at det hadde fått kobberbelegg. Etter en liten stund til så vi at det begynte å boble litt i vannet og det luktet noe også, men vi syntes ikke det luktet noe særlig på den spesielle lukten fra svømmehaller.

 

Konklusjon:

Konklusjonen blir da at vi fant ut at å klare å få belegg på gjenstander hadde ikke noe med kobberpinnen eller kronstykke og gjøre, men det var selve strømmen og løsningen av kobberklorid som gjorde at vi fikk belegg på kobberpinnen. Det skjedde fordi at fra den negative polen på batteriet gikk elektroner til kobberpinnen, som var forkoblet til den negative polen, som derfor ble negativt ladd. Da ble de positive kobberionene trukket mot kobberpinnen. Derfra fikk ionene elektroner slik at de ionene ble til kobberatomer. Dette så vi for det var dette som skjedde når kobberpinnen fikk belegget av kobbermetall.

 

Før vi fikk resultatet var vi litt usikre på hvilken av ledningene skulle stå på hvem av polene, for det sto litt forskjellig på de to Nami-bøkene. Derfor byttet vi litt av hvert slik at først var det kobberpinnen som fikk belegget, så når vi byttet om til at ledningen som var festet til kobberpinnen sto på den positive polen, og kronestykket på den negative, var det nå kronestykket som begynte å få belegget. Men til slutt greide vi sette ledningene på de riktige polene og da begynte belegget på kronstykket å gå av. Det var da vi skjønte at å få belegg på gjenstander ikke hadde noe med pengestykke eller kobberpinnen og gjøre. Det var løsningen i vannet og strømmen som gjorde det.

 

Det var en ting vi ikke klarte å få fram, og det var klorgassen som skulle stått opp mens vi fikk kobberbelegg på kobberpinnen. Det skulle skjedd ved at når batteriet skjøv elektroner mot kobberpinnen skulle kronestykke i løsningen få altfor lite elektroner. Da skulle den bli positivt ladd, og begynt å trekke til seg de negative kloridionene i løsningen. Kloridionene ville gitt fra seg de ekstra elektroner som de hadde og ville blitt til kloratomer. Etterpå ville de kloratomene slått seg sammen til klormolekyler. Da kunne vi merket klorgassen (lukta fra svømmehallen). Etter en stund ville kobberionene og kloridionene i løsningen blitt brukt opp og da ville elektrolysen stoppet.

 

I hensikten sto det at vi også skulle vite hva en elektrolyse er, og det egentlig det vi nettopp har gjort. Det er at elektroner strømmer fra batteriet til kobberpinne (negative elektroden) og tilbake til batteriet via kronestykket (positive elektroden). I løsningen er det de positive og negative ionene som har fraktet ladningene. Og samtidig har det skjedd kjemiske reaksjoner i ioneløsningen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish