Spionene på Klarholmen

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2000.07.07

Det var en varm sommerdag på Klarholmen, en liten øy utenfor Skirvesund, herr Krinkel hadde startet sesongens iskremsalg og tjente gode penger. I gatene løp glade, skrikende barn med munnene fulle av is og godterier. Lærer Snilleby satt og så på dem med et blikk av misunnlighet. Svetten rant nedover det blanke ansiktet hennes, for temperaturen var over 40 grader. Inne i klasserommet satt alle elevene i et høyt stønn da lærer Snilleby gav dem enda en lekse over ferien. Det var siste skoledag på Klarholmen Skole og alle ventet spent på at ringeklokka skulle ringe ut semesteret. ”Ring, ring, ring!” Alle stormet ut av klasserommet mens de satte i gang et jubelbrøl. Læreren på Klarholmen, Line Snilleby, pakket sammen bøkene sine og gikk mot biblioteket. Klarholmens bibliotek var innredet i Klarholmen Skoles kjeller. De færreste av innbyggerne på Klarholmen var interessert i bøker, og egentlig var det bare lærer Snilleby som pleide å gå dit. Hun satte seg tungt ned på en stol. Her var det i det minste litt kjøligere. Hun tok fram en bunke av sine favorittbøker og la dem foran seg. Hun fingret litt tankeløst på bøkene. ”Det begynner å bli kjedelig å lese bøker hele tiden,” tenkte hun ”jeg har lyst på litt skikkelig spenning.” ”Men hva er det jeg tenker på, det skjer aldri noe spennende her på Klarholmen.” I det samme sekund et annet sted på øya gikk en fremmed mann av flyet på flyplassen på Klarholmen. Han haltet litt og hadde en stor, svart hatt. ”Det er rykter om at denne mannen er en topphemmelig spion, sendt ut fra Hesifby, som forsøker å finne Klarholmens hemmelige dokumenter,” stod det i morgendagens utgave Klarholmposten, avisen Klarholmens innbyggere får hver morgen. Da lærer Snilleby leste dette ble hun overlykkelig ”Kanskje det endelig skjer noe spennende her på øya,” tenkte hun. Samtidig stod den mystiske mannen utenfor og så på henne gjennom vinduet. ”Hun har sikkert kontakter i Klarholmens spionkretser,” tenkte han mens han lo en djevelsk latter. Lærer Snilleby dro ut til Regattaen, som var den eneste restauranten på Snarholmen, for å spise frokost. På Regattaen lagde de yndlingsmaten til Lærer Snilleby, som var reke og blåskjellfrikassè. Hun pleide å dra til Regattaen hver dag for å spise en ekstra god frokost. Iblant fikk hun til og med rabatt av eieren, herr Burk, fordi hun spiste der så ofte. Imens hadde den mystiske mannen brutt seg inn i huset til lærer Snilleby for å lete etter hemmelige dokumenter. ”Søren, ingenting her, hun må ha gjemt dem på spionhovedkvarteret deres,” tenkte den mystiske mannen.

 

Da hørte han en lyd, noen vred om dørhåndtaket, han måtte komme seg unna fort. Han hoppet ut av vinduet og løp ned mot brygga. I det samme hadde lærer Snilleby spist opp rekesmørbrødet sitt, og nå var hun på vei mot huset sitt. Da hun kom frem så hun en lapp på døra. Hun tok den opp og leste: ”lit reræl ybellins mok lit ted erots tenrejt i dlevk dev ttandim, tedrossap re: nnet teryf hilsen J.B.” At lappen var skrevet baklengs skjønte hun med en gang, men hvem ville finne på å sende henne en slik lapp. Ved midnatt dro hun til det store tjernet ute i skogen. En stemme sa: ”Det blir mørkt.” ”Hvem er det?” spurte lærer Snilleby. ”Feil svar, la oss prøve igjen. Det blir mørkt,” sa stemmen igjen. Lærer Snilleby tenkte seg om før hun sa: ”Tenn fyret.” ”Endelig,” kom det fra en skikkelse som kom fram fra et av trærne. ”Hvem er du?” spurte lærer Snilleby. ”Jeg er Jens Båndt, topphemmelig agent på Klarholmen,” svarte mannen. ”Du blir forfulgt av en livsfarlig agent som heter Blåfell. Han er ute etter noen topphemmelige dokumenter og stopper ikke før han får dem.” ”Men hva har det med meg å gjøre?” spurte lærer Snilleby. ”Med en falsk kilde har vi fått ham til å tro at du har dokumentene,” svarte Jens Båndt. ”Men hva skjer når han finner ut at jeg ikke har dokumentene?” spurte lærer Snilleby. ”Det kommer han aldri til å finne ut, fordi vi har laget noen falske dokumenter med blekk som forsvinner, som du skal gi ham,” svarte Jens Båndt før han forsvant inn i buskene. ”Men hvor er de falske dokumentene?” ropte lærer Snilleby. Plutselig dukket Jens Båndt opp igjen og gav henne dokumentene mens han sa: ”Unnskyld, jeg har vært litt stressa i det siste.” Dagen etterpå la lærer Snilleby de falske dokumentene i en koffert han tok med på bussen. På den samme bussen satt også Blåfell, den mystiske spionen. Lærer Snilleby så at Blåfell var der, derfor gikk han av på neste stasjon, men lot kofferten stå der sånn at Blåfell tok den. Og det gjorde han. Dagen etter fikk lærer Snilleby høre på nyhetene at Blåfell hadde tatt flyet tilbake til Hesifby. Nyhetsoppleseren sa: ”Da superagenten Blåfell kom tilbake til Hesifby i går kveld, fra et viktig oppdrag, ble Hesifbys Sikkerhetstjeneste forskrekket over at han returnerte med en koffert med blanke ark. Blåfell er nå suspendert og tilbringer tiden i Hesifbygata der han jobber som vaskehjelp i et gatekjøkken.”

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst