Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Istidskunsten, hulemalerierSkriv ut Utskrift
Spennende oppgave om hulemalerier laget under istiden.
Bokmål - SæroppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


De eldste maleriene som er kjent, er hulemalerier fra steinalderen. De er omtrent 32 000 år gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten. Hulemalerier er en utsmykning av hulevegger, det viser for det meste jaktscener.  Hulemaleriene er utført ved å fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Liknende arbeider på hule- og fjellvegger finnes over hele verden. I Norge er de kjent som helleristninger. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst.

Europeiske hulemalerier er mest kjent fra sør vest-Frankriket og nord vest-Spania. De hulemaleriene er ca. utført 28 000-8500 f.Kr.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Når man først fant hulemalerier i Sør-Frankrike for ca. 150 år siden, trodde man at det var forfalskninger. Og når folk på den tiden begynte å se nærmere på dette kom de frem til at de tidlige menneskene ikke var i stand til å lage kunst.

 

I senere tid har de fått beviser på at maleriene er laget av mennesker. Maleriene kan gi oss verdifull informasjon om de forhistoriske menneskenes liv og kultur.

 

I Norge er det også hulemalerier, for eksempel ”Solsemhulen” på Leka i Nord-Trøndelag, som fremstiller en rekke dansende mennesker. De fleste norske hulemaleriene tilhører yngre steinalder og slutter seg i motivvalg og idèinnhold til veideristningene.

 

Hulekunstnerne

Hulekunstnerne blir kalt steinaldermennesker, dette fordi de lagde redskapene sine av og med stein. Det har blitt funnet mange funn av våpenspisser, økser og andre gjenstander i stein.

 

Hulemaleriene passet ikke inn i kunsthistorien. Folk mente at de enkle stiliserte figurene og mønstrene på steinaldermenneskenes krukker var den eldste uttrykksformen og ikke den naturalistiske formen man fant i hulemaleriene. Denne naturalistiske stilen var basert på det jegerkunstnerens vaktsomme øye registrerte.

Hulemaleriene var en slags jaktmagi; ved å avbilde dyret trodde man at man fikk makt over det. Jegeren mener at han fanger inn dyrets ”sjel” ved å bruke hulemaleriene av dyret, de avbildet det. Gjennom ritualer knyttet til bildet får han så makt over jaktbyttet. Framstillingen er ikke bare naturtro, men bildene gir ofte inntrykk av både bevegelse og muskelspill. Uten tvil må de kunstnerne som malte dyra ha hatt inngående kjennskap til deres levevis og oppførsel.

 

Malemåte, teknikk og plassering

Det er funnet mange hulemalerier på samme området(rundt Lascauxhulen), ca 100 huler med malerier. I alle disse hulene varierer størrelsene på hulemaleriene veldig. De er plassert hulter til bulter; ofte eldre bilder overmalt med nye, som om bildet mistet sin betydning etter at det var skapt. Det finnes ingen grunnlinje, bakgrunn eller innramming i noen av maleriene, det er ingenting som begrenser billedflaten.

Det var jegerne og fangstfolk som lagde hulemaleriene, ikke bøndene. Hulemalerne var veldig oppfinnsomme, de vant fargene ut av jernholdige jordarter og knuste dem til fint pulver mellom steiner før fargene ble påført den fuktige kalksteinsveggen i hulene. Dyrefett ble brukt som bindemiddel. Konturene trakk de antakelig først opp med fingrene eller med en skinndott. Deretter fylte de flaten inni med farger. Slik skapte de myke overganger fra en farge til en annen.

 

Bildene er ofte plassert på de inneste og mest utilgjengelige stedene i hulen. For å nå opp til de mest egnede flatene høyt oppe og i taket måtte hulemalerne ha brukt enkle stillaser.

 

Motiv

I tillegg til bison og urokser ser man villhester i trav, hjorter, med kjempegevir, steinbukk, villsvin og av og til en rein. Av dyr som for lengst er utdødd, er mammuten og det ullhårede neshornet en ”vanlig” motiv. Rovdyr og mennesket er derimot sjeldne.

 

Istidsmenneskene levde ikke et primitivt og fattig liv, de var veldig opptatt av livet etter døden. De sørget for sine døde og for deres tilværelse etter døden.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Det er ingen som har noen forklaring på hvorfor Cro-Magnon-mennesket anvendte naturalistiske bilder.

 

De fleste hulemaleriene var stiliserte bilder, noen ganger beveget de seg så langt bort fra modellen at det er blitt til et tegn eller et symbol. Vi kan bare si at det naturalistiske bildet hadde en hensikt i istidsmenneskenes magi eller religiøse handlinger.

 

Merker på mange av bildene tyder på at de har kastet spyd mot dem. Forskere tror at de ”drepte” maleriet symbolsk, det er kanskje en forklaring på hvorfor de lagde nye malerier oppe på de gamle.

 

Istidsbildene har spesielle geometriske figurer og tegn som forekommer sammen med den naturalistiske gjengivelsen av dyrene. Dyrebildene og tegnene forekommer i bestemte kombinasjoner som tyder på at hulemalerne har fulgt visse regler eller mønstre. Dyrene er plassert i bestemte par kombinasjoner. Dette har fått forskerne til å tenke at dyrene og tegnene kan symbolisere krefter eller elementer i istidsmenneskets forestillingsverden. Mange av figurene har de også trodd symboliserte kvinnelige og det mannlige kjønn.

 

Det er mange forskjellige tolkninger på hulemaleriene under istiden, en av tolkningene er at bildene kan forestille totemdyr som de forskjellige stammene følte slektskap med. Et totemdyr gav medlemmene i gruppen beskyttelse og gav de trygghet. De fikk del i de kreftene eller egenskapene som dyret hadde.

Mennesket ble sjeldent avbildet på huleveggene. Bare en gang møter vi et menneske i Lascauxhulen. Det rare er at dyret ble fremstilt naturalistisk, men mennesket er stilisert. Hulemalerne kunne altså operere med forskjellige formspråk.

 

Lascauxhulen

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Hulen i Lascaux ble oppdaget i 1940 av noen skolegutter. I Lascauxhulen er noen av de fineste hulemaleriene noen har oppdaget. Maleriene er 15 –17 000 år gamle. Maleriene tilhører den senpaleolittiske kunsten.

 

Lascauxhulen skiller seg ut fra resten av de andre hulene som det har blitt oppdaget hulemalerier i, for Lascauxhulen er dyp og ”tørr”. Lascaux er en kolle formet av kalkstein fra den yngre kritt-tiden. Vannet har ikke klart å trenge frem takket være leire, hvis det ikke hadde vært for leiren hadde den porøse bergarten blitt ødelagt.

 

Den dekorerte delen av grotten består av en stor sal med et tverrgalleri. De ca.800 maleriene finnes på vegger og tak og viser hester, okser og dyr av hjorteslekten, dessuten kan nevnes et neshorn, villgeit, et fantasi dyr som ligner enhjørning, geometriske figurer og menneskeskikkelser.

I Lascaux-hulen er det funnet mange forskjellige hulemalerier, den mest kjente er en okse på 5,5meter. Den er malt sånn at det ser ut som den stormer fremover med hele sin tyngde. Oksen er skarpt sett og gjengitt med enkle, kraftige konturer og fint avstemte fargeoverganger som gir oksen volum. Oksen er svart, brun, rød og gul.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish