Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
På skråplanetSkriv ut Utskrift

Rapport fra forsøk utført i 10. klasse.

Bokmål - RapportForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Hensikt:

I dette forsøket skal du sammenlikne arbeidet som må gjøres for å løfte en gjenstand rett opp, med arbeidet som gjøres når gjenstaden trekkes opp et skråplan.

 

Hypotese:

Jeg tror at det blir mindre arbeid å løfte en gjenstad i et skrått plan enn det er å løfte rett opp.

 

Utstyr:

To planker, 0,6 m og 1 m lange

Stativ med pinne som skråplanet kan hvile mot

Liten klosse

Fjærvekt

Linjal

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 
<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Beskrivelse:

Det første vi gjorde var å danne en gruppe på 4 personer, som ble Dag Hildor, Ane, Ingunn og Ola. Vi ble utdelt to planker, stativ, fjærvekt, linjal og en liten klosse.

 

Planke nr. 1:

1 meters planken eller linjalen som også ble kalt ’’langt skråplan’’ ble liggende mot pinnen som stod ut av stativet. Kossen ble hektet på fjærvekta og en skulle dra klossen og to fikk jobben som målere. Da var det bare en person igjen som fikk gleden av å nyte forsøket.

 

Planke nr. 2:

0,6 meters planke som også ble kalt ’’kort skråplan’’ ble liggende mot pinnen på stativet og alle fikk den samme jobben.

 

Rett opp:

Det tredje arbeidet som skulle utføres var å løfte klossen rett opp. Alle hadde samme jobb og alle ble fornøyde.

 

Resultat:

 

Kraft

Strekning

Arbeid (J)

Rett opp

1,00 n

0,3 m

0,3 J

Kort skråplan

0,71 n

0,6 m

0,426 J

Langt skråplan

0,49 n

1 m

0,49 J

 

Jeg får ikke dette til å stemme i forhold til boka, men i boka er det tegnet en klosse med hjul. Det brukte ikke vi i forsøket. Vi fikk noen heftige diskusjoner når vi fant ut resultatet, fordi vi ikke skjønte hvorfor du skulle bruke mer arbeid på å løfte rett opp enn et skråplan. Derfor får vi friksjon med i bildet.

 

Teori:

Stål mot stål (tørre flater)

0,6

Stål mot stål (smurte flater)

0,01-0,1

Aluminium mot stål

0,5

Kopper mot stål

0,4

glass mot glass

0,4

Stål mot is

0,014

Tre mot tre (tørt)

0,2-0,5

Tre mot tre (vått)

0,2

Messing mot is

0,02

Gummi mot fast dekke (tørt)

0,4-1,0

Gummi mot fast dekke (vått)

0,05-0,9

Gummi mot is

0,02

Friksjon er den kraften langs berøringsflaten mellom to gjenstander som hindrer gjenstandene i å gli mot hverandre(statisk friksjon), eller hemmer den glidende bevegelsen(glidende friksjon).

 

Grunnen til friksjoner er elektriske krefter mellom molekylene i de to flatene som berører hverandre. Friksjonen øker jo tyngre gjenstaden er og jo glattere det er jo mindre friksjon blir det. Friksjon måles i normalkraft (n).

 

Jeg har funnet en tabell som viser friksjonen til tre i mot tre er 0,2-0,5 n, og det var jo en treplanke vi brukte i forsøket. Linjalen er litt glattere en treplanke, så friksjonen er større på kort skråplan enn langt skråplan.

 

Friksjon er helt vesentlig. Det er friksjon som gjør at man hele tatt kan bevege oss og at spiker sitter fast i veggen.

Friksjon finnes ikke i atomnivå.

Generelt kan vi si at friksjon arbeider slik:

W = R * s = μ * N * s

Hvor W er friksjonsarbeidet, R er friksjonskrafta, s er den strekningen krafta virker, μ er friksjonstallet og N er normalkrafta på gjenstaden.

 

Konklusjon:

Jeg har lært veldig mye nytt i dette forsøket, f. eks om friksjon. Friksjonen hadde mye med dette forsøket å gjøre, eller det ble mer en forventet. Jeg hadde en hypotese om at langt skråplan ville bli mindre arbeid enn kort skråplan og rett opp. Viss det har vært hjul på klossen ville resultatet bli annerledes. Jeg har ikke funnet ut av hvordan man regner ut friksjon, men fant en tabell som viste friksjonen. I dette tilfelle var det tre i mot tre som hadde en normalkraft på 0,2-0,5. Viss det har vært hjul på ville det blitt en rullefriksjon. Rullefriksjon er også er type statisk friksjon. Det er fordi hjulene triller og det er dermed ingen flater som glir mot hverandre.

 

Så da ble dette forsøket vellykket, men jeg fikk en feil hypotese. På grunn av dårlig utstyr på skolen!!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish