Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Ulike kjønnssykdommerSkriv ut Utskrift
Her følger en oversikt over de ulike kjønnssykdommene.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym

Klamydia
Klamydia er en infeksjon som forårsakes av en bakterie. Denne bakterien trives på slimhinner i kjønnsorganer, urinveier og endetarm, og kan føre til betennelse i disse organene. Bakterien kan også slå seg ned i øynenes slimhinner og føre til infeksjon der.

Smitteoverføringen skjer ved direkte kontakt mellom ens slimhinner under samleie. Det er også en viss mulighet for at man kan smitte seg selv hvis man tar på kjønnsorganene, og deretter gnir seg i øynene. Det er derfor nødvendig med god håndhygiene, for eksempel etter å ha vært på toalettet. Om en kvinne har klamydiainfeksjon når hun føder, kan barnet bli smittet. Barnet kan få øyebetennelse og/eller lungebetennelse.

Klamydia-bakterien er farlig fordi den kan redusere fruktbarhetsevnen både hos kvinner og menn. På grunn av denne risikoen er det viktig å få behandling i tide.

Behandlingen av klamydia er enkel. Det som er vanskelig er å oppdage infeksjonen fordi man kan ha sykdommen uten å oppdage den.

Plager:
Mange er smittet av klamydia uten å ha plager.
I de tilfeller klamydia gir plager, vil det kunne merkes på:
Kvinner:
• Forandret utflod eller blødning mellom menstruasjonene.
• Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
• Smerter nederst i magen.

Menn:
• Væsking eller utflod fra urinrøret.
• Svie ved vannlating eller hyppig vannlating.
• Smertefull, rød og hoven pung.
• Utslett eller sårhet på penishodet.

Klamydia kan også gi leddplager. Dette gjelder både kvinner og menn.

Innkubasjonstid:

Dersom man får plager, vil du tidligst merke det 1–2 uker etter smittetidspunktet.

Behandling
Klamydia kan behandles med antibiotika. Vær nøye med å ta hele tablettkuren. Det er viktig at fast partner får behandling samtidig, ellers vil de smitte hverandre igjen. Av samme grunn må de bruke kondom til det er sikkert at begge er kvitt infeksjonen - ca. 2 uker. Hvis en av dere ikke helt blir kvitt plagene, bør det tas ny prøve.

Klamydia påvises ved at legen tar prøve fra livmorhals og urinrør. Både gutter og jenter kan sjekke seg for klamydia ved å ta en enkel urinprøve på et legekontor. Hvis man er under 25 år og bytter partnere hyppig, er det lurt å teste seg for klamydia.

Gonoré:
Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som er forårsaket av en bakterie. Bakterien kan finnes på slimhinner i kjønnsorganer, urinveier, endetarm og hals.

Gonoré smitter ved samleie på samme måte som klamydia. Bakteriene kan også overføres ved munnsex. Om en kvinne har gonoré når hun føder, kan barnet påføres en øyeinfeksjon. Hos nyfødte kan ubehandlet gonoré føre til blindhet i løpet av få dager. Riktig bruk av kondom beskytter mot smitte.

Gonoré er alvorlig fordi den på samme måte som klamydia kan redusere fruktbarhetsevnen (evnen til å få barn) både hos kvinner og menn.

Plager:
Gonoré medfører stort sett de samme plagene som klamydia. Men ofte fører gonoré-bakteriene til en kraftigere betennelse enn klamydia-bakteriene. Vanlige plager er endring i farge og lukt på utfloden fra skjede eller urinrør (kalt ”lekkende kulepenn” eller ”dryppert” hos menn), smerte ved vannlating («pisse piggtråd») eller vondt i nedre deler av magen kombinert med feber. Men gonoré kan også gi betennelse uten plager både hos kvinner og menn.

Innkubasjonstid:
Dersom du får plager, oppstår disse 3–60 dager etter smittetidspunktet. Gonoré påvises ved at legen tar prøver fra urinrør og livmorhals og eventuelt fra hals og endetarm.

Behandling:
Gonoré behandles med antibiotika. Man må alltid ta kontrollprøve etter behandlingen fordi mange av gonoré-bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika. Man må da få en ny kur med en annen medisin for å bli kvitt bakteriene.

Kjønnsherpes:
Herpes genitalis (genitalia = kjønnsorganer) er små blemmer og sår på kjønnsorganene forårsaket av virus. Det finnes flere typer herpesvirus. Mange har hørt om at herpesvirus type 1 gir infeksjon på lepper og at type 2 gir infeksjon på kjønnsorganene. Det er imidlertid viktig å være klar over at herpes type 1 også kan gi infeksjon på kjønnsorganer.

Kjønnsherpes har vært kjent i over 2000 år og er i dag en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjonene i Norge. Vi antar at mellom 20-30% av den voksne befolkningen i Norge har vært smittet med kjønnsherpes. Når man en gang er blitt smittet med herpesviruset blir viruset i kroppen i kroppen resten av

livet i en hvilende tilstand i nerveceller langs ryggraden. Av og til vil hvilende virus våkne og vandre tilbake til hud og slimhinner der det gir nye sår.

Kjønnsherpesviruset finnes i sårene og i væsken fra sårene. Viruset overføres først og fremst ved direkte kontakt mellom sår eller sårvæske og partnerens slimhinner på ytre kjønnsorganer, endetarm, ansiktslepper eller munn. Men viruset kan også smitte ved at man får sårvæske på hendene og så tar på egne eller andres slimhinner. Dessverre kan herpesviruset også kortvarig være tilstede i slimhinnene uten at det merkes noe sår, men likevel overføres til seksualpartner.

Beskyttelse:
Kondom vil bare beskytte de deler av kjønnsorganene som prevensjonsmiddelet dekker. Virus i sår som er utildekket vil derfor kunne smitte ved samleie. Det er størst smittefare med kjønnsherpesvirus når det er utbrudd med synlige blemmer og sår. Du bør derfor unngå samleie under utbrudd. I perioder uten blemmer og sår er smittefaren mindre.

Ved grundig håndvask under kjønnsherpesutbruddet kan man beskytte seg mot å overføre smitte med hendene.

Fare:
Herpes på kjønnsorganene er ufarlig, med ett unntak; kjønnsherpes kan være en alvorlig infeksjon for nyfødte. Gravide som får kjønnsherpesutbrudd like før fødselen, kan overføre viruset til barnet under selve fødselen. Ved graviditet bør man derfor gjøre legen oppmerksom på at man har hatt herpes på kjønnsorganene.

Plager:
Først merker man svie og smerter på hud og slimhinner hvor det etter hvert oppstår blemmer. Blemmene brister og gir smertefulle sår. Samtidig kommer det en øm kul i lysken. I tillegg kan infeksjonen gi feber, hodepine og slapphet.

Ved førstegangs utbrudd vil sårene som regel være grodd innen tre uker. Senere kjønnsherpesutbrudd vil være mildere med mindre smertefulle sår og kortere grotid. Vi vet lite om hva som gjør at viruset våkner fra hvilefasen og gir enkelte nye utbrudd, men noen opplever at seksuell aktivitet, stress, feber eller menstruasjon øker sjansen for dette.

Innkubasjonstid:
Plagene vil vanligvis dukke opp fra 1–26 dager etter smittetidspunktet. Noen merker plagene først senere. De fleste som blir smittet vil aldri få utbrudd.

Behandling:
Det finnes ikke behandling som fjerner viruset for godt. Imidlertid finnes det behandling som kan lindre plagene og forkorte varigheten av utbruddet. For å oppnå dette må behandlingen starte tidligst mulig; senest innen 3–6 døgn ved førstegangs utbrudd og innen to døgn ved senere utbrudd. Om man ikke er plaget av sårene, trenger man ikke behandle dem. Men følg rådene om smittebeskyttelse.

(Kondylomer) Kjønnsvorter:
Kjønnsvorter er vorter som oppstår på slimhinner og hud, spesielt rundt og i ytre kjønnsorganer og endetarmsåpning. Vortene er forårsaket av virus. Det er påvist 20-30 forskjellige typer vortevirus som kan smitte ved seksuell kontakt.

Egentlig er det ikke selve vortene, men viruset som smitter. Viruset overføres ved at slimhinneflatene med virus på kommer i kontakt med partnerens hud eller slimhinner. Ved munnsex kan man også få virus på slimhinnen i munnen og en sjelden gang få vorter der. Kondom beskytter bare de deler av kjønnsorganet som prevensjonsmiddelet dekker. Slimhinner og hud som er u-tildekket vil derfor kunne overføre smitte ved samleie.

Fare:

Vortene er ufarlige. Viruset som forårsaker vortene sprer seg ikke til de indre kjønnsorganer og vil derfor ikke påvirke muligheten til å få barn. Viruset holder seg utenpå hud og slimhinner og går ikke i blodet. Noen typer kjønnsvorter kan imidlertid gi celleforandringer på livmorhalsen hos kvinner. Celleforandringer forsvinner som regel av seg selv, men kan utvikle seg langsomt videre til kreft.

Plager:
Noen kjønnsvorter kan klø og irritere. Kvinner med vorter i skjeden kan av og til få vondt under samleie.

Innkubasjonstid:
Vortene dukker opp fra 1–8 måneder etter smittetidspunktet. De fleste som blir smittet med kjønnsvortevirus får imidlertid aldri synlige vorter.

Behandling:

Den eneste behandlingen er at selve vorten fjernes, men de fleste vorter forsvinner før eller senere av seg selv.

Det er ikke nødvendig å behandle vorter som ikke gir plager fysisk eller psykisk. Siden viruset som forårsaker vortene ikke forsvinner ved behandling, kan man få vortene tilbake senere. Behandlingen vil heller ikke gjøre deg mindre smittefarlig så lenge virus fremdeles finnes på hud og slimhinner.

Hiv og aids:
Informasjonstelefonen om aids: 810 03 200

HIV:
Hiv er forkortelsen for ”Humane Immune deficiency Virus». Hiv angriper kroppens forsvarsceller (immunforsvaret) slik at disse mister evnen til å bekjempe infeksjoner og visse kreftformer. Hiv fører sannsynligvis alltid til aids.

Smitteform: Viruset finnes blant annet i blod, sæd og fuktigheten i skjeden. Smitteoverføring skjer derfor først og fremst ved ubeskyttet sex. Hiv kan dessuten overføres ved bruk av urene sprøyter og sprøytespisser, og fra mor til barn under svangerskap og fødsel.

Den som er blitt smittet med hiv blir sannsynligvis aldri kvitt viruset og kan smitte andre resten av livet. Hiv smitter ikke ved vanlig sosial kontakt. Å bo sammen med eller ha daglig kontakt med en som er hiv-smittet er helt ufarlig. Hvis man bruker kondom på riktig måte, beskytter man seg selv og partneren mot seksuell overføring av hiv-smitte.

Plager:
Hiv gir som regel ingen plager i første omgang. De fleste får ingen infeksjonstegn før kroppens infeksjonsforsvar har mistet evnen til å bekjempe sykdom. Dette skjer gjerne flere år etter smittetidspunktet. Personer som er hiv-smittet vil da etter hvert få infeksjoner som er uvanlig å få for ikke-smittede mennesker.

AIDS:
Aids står for ”Acquried Immune Deficiency virus” som er en fellesbetegnelse for sykdommer og symptomer som hiv-positive får når de har kommet langt med immunsvikten. Den som har utviklet aids, dør som regel i løpet av noen år.

Kontroll:
Når hiv kommer inn i blodet, utvikler kroppen antistoffer som kan påvises ved en hiv-test ca. tre måneder etter smittetidspunktet. Hiv-testen er gratis og kan tas hos en hvilken som helst lege. Testen kan tas anonymt. Det anbefales at man lar seg hiv-teste dersom:
• Man har hatt ubeskyttet sex.
• Man tar stoff med sprøyte.
• Man har fått påvist en annen seksuelt overførbar infeksjon.

Annet:
I desember 2000 var ca. 36.1 millioner mennesker smittet av Hiv/Aids. Siden epidemien begynte har ca. 21.8 millioner dødd av Hiv/Aids. Epidemien er mest utbredt i de Afrikanske landene. I den vestlige verden er det mulig å få behandling dersom man har utviklet Aids, men medisiner er ikke vanlig i de hardhets rammede områdene.

Underlivsundersøkelse: 
Dette er en undersøkelse av kvinnelige kjønnsorganer, foretatt av lege. Undersøkelsen foregår i en gynekologisk stol, der kvinnen halvt ligger i stolen med bena i to benholdere. Benholderne sikrer at legen får gjennomført undersøkelsen under gode arbeidsforhold samtidig som kvinnen har bena i en avslappet stilling.

Først ser legen etter tegn til sykdom på kjønnsleppene og området rundt disse. Deretter føres et spekel forsiktig inn i skjeden. (Spekel er et instrument som utvider skjedegangen slik at både skjedeveggen og livmortappen blir synlig for legen.) Fra livmorhalsen og urinrør tas de nødvendige prøver med tynne prøvepinner. Etter å ha fjernet spekelet, fører legen to fingre inn i skjedeåpningen og legger en hånd på magen for å kjenne på de indre kjønnsorganene; livmor, eggledere og eggstokker.

Mannen kan stå eller sitte på en vanlig undersøkelsesbenk. Legen ser først etter sykdomstegn på pungen og penis med forhuden godt trukket tilbake. Deretter vil legen kjenne på penis og pungen for å sjekke om forholdene er normale eller om det finnes kuler, hevelse eller ømhet som kan tyde på infeksjon. Hvis legen finner det nødvendig tas det prøver med tynne pinner fra mannens urinrørsåpning. Dette kan gjøre litt vondt og det kan derfor være lurt å ligge under prøvetakingen. Prøven er tatt i løpet av noen sekunder. Testing for klamydia skjer ved en enkel urinprøve.

Legen kan også undersøke endetarmsåpningen og føre inn en finger for å kjenne på blærehalskjertelen (prostata). Noen ganger tas det i tillegg prøver fra endetarmen.

 

Kjønnsykdommer
Kjønnsykdommer, eller seksuelt overførbare infeksjoner er infeksjoner som overføres ved ulike former for seksuell aktivitet. Noen seksuelt overførbare infeksjoner smitter bare ved samleie med kontakt mellom skjede og penis eller mellom endetarm og penis. Andre smitter også ved munnsex (kontakt mellom munn og kjønnsorgan eller munn og endetarm).

Enkelte kjønnsykdommer, kan i tillegg overføres via blod fra en som er smittet. Kjønnsykdommer forårsakes av små «organismer» som bakterier, virus, amøber, lus m.m. Når disse mikroorganismene blir mange og sterke nok, kan de gi betennelse eller annen sykdom på det stedet de slår seg ned.

Noen er mer smittsomme enn andre. Felles for dem er at man like gjerne kan bli smittet under det første ubeskyttede samleie som etter et senere samleie.

De vanligste kjønnsykdommene i Norge i dag er klamydia, kjønnsvorter og kjønnsherpes. Mindre utbredt er trichomonas-infeksjon, flatlus, skabb, hiv-infeksjon og hepatitt B.

Gonoré og syfilis er sjelden i Norge. To infeksjoner som ikke er seksuelt overførbare, men som ofte oppfattes som det, er sopp og bakteriell vaginose.

Fare:
Hiv-infeksjon fører sannsynligvis til aids. Hepatitt B og syfilis kan gi alvorlige og livstruende sykdommer. Klamydia og gonoré er alvorlig fordi de av og til medfører nedsatt fruktbarhetsevne (evne til å få barn). Kjønnsvorter og kjønnsherpes er stort sett ufarlige, men kan gi ubehag under utbrudd. Trichomonas-infeksjon, flatlus og skabb er plagsomt, men helt ufarlig.

Hvordan unngå smitte:
Det finnes to måter å redusere smitterisikoen på:
• Man kan la være å sex med andre.
• Man kan bruke kondom.
Kondomet beskytter det området det dekker. Herpes, kjønnsvorter, skabb og flatlus kan sitte utenfor dette området og kan derfor smitte selv om kondomet brukes riktig.

 

6,514,523,758 mennesker i verden, 3000000 dør av aids hvert år, 500000 er under 15 år.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish