Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
LikestillingSkriv ut Utskrift
Litt om den historiske utviklingen av likestillingen mellom kvinner og menn.
Bokmål - ArtikkelForfatter:



Likestilling.

Likestilling er noe vi møter hver dag omtrent. Vi møter det på jobb, skole og i fritiden. Før i tiden skulle kvinner stå for husarbeidet, matinnkjøpet, barnepasset og omsorgen. Mannen derimot hadde andre oppgaver, hans skulle arbeide og tjene penger så de kunne få rå til familiens levebrød.

 

Feminismen begynner å spire.

I opplysningstiden i den siste halvdelen av 1700 tallet ser vi de første spor av kvinnelig opprør. Kvinner selv ble mer og mer bevisst på sin egen kropp, noe som folkeopplysningen førte til. I 1776 erklærte USA seg uavhengig og i denne uavhengighets erklæring står det:’’At alle menn er skapt like og er av sin skaper gitt visse ukrenkelige rettigheter’’.

 

Noen få år etter dette skrev franske revolusjonerer sin erklæring. Denne erklæringen het menneskets rettigheter. Men dokumentet tok ikke opp kvinners rettigheter.

 

På 1800-tallet hadde kvinner lite økonomiske/sosiale rettigheter. En britisk forfatterinne ved navn Mary Wollstonecraft forsvarte de kvinnelige rettigheter ved å skrive en bok som het ’’et forsvar for kvinners rettigheter’’. Mary ville også at de nye rettighetene som var i den franske grunnloven skulle gjelde kvinner sånn som den gjaldt menn. Selv om Mary Wollstonecraft hadde skrevet om kvinnenes rettigheter tok det en tid før noe som helst mer skjedde. Den industrielle revolusjonen og frihandelen lagde forferdelige arbeidsforhold. Dette førte til at folk ikke hadde overskudd til å starte noen feminist bevegelse. Dette var under 1 del av 1800 tallet, under 2 del ble mange sosiale reformer tatt i bruk og kvinner fikk som menn bedre kår.

 

Litt etter litt ble kvinner mer opptatt av å vise sin egen sak. I 1895 fikk kvinnesakskvinner for første gang betegnelsen feminister. Ordet femia på latinsk betyr kvinne.

 

I begynnelsen av 1900-tallet var feministene opptatt av en sak spesielt, det var retten til å stemme. Kvinnene ville også likt som menn delta i valg og få stemme. Det var veldig vanskelig å få gjennomslag av det kvinnene sendte inn til nasjonalforsamlingen, for i nasjonalsmalingen satt kun menn.

 

Den dag i dag er det vaskelig å komme med grunner til at kvinner ikke skal få stemme, men før i tiden sa de at det ville ødelegge den kvinnelige renheten som kvinnene hadde og undergrave mannens naturlige autoritet.

 

I 1914 da krigen brøt ut måtte mennene dra ut i krigen og kvinnene måtte igjen ta på seg arbeid som tidligere hadde tilhørt mennene. Kvinnene fikk seg jobber på jernbaner og fabrikker, men de var sterkt underbetalte. Men kvinnene klarte seg meget godt under de fire årene mens krigen pågikk. Og da ble spørsmålet om kvinners stemmerett mindre kontroversielt. Dette førte dermed til at mange land innførte stemmerett under og etter krigen. Dette var den første verdenskrigen.

 

70-tallet.

På 70-tallet mente mange fargede at ’’kvinnebevegelsen på 70-tallet konsentrerte seg for mye om rettighetene til hvite velutdannede kvinner’’. Det var fortsatt mange som slet selv om vilkårene var blitt bedre for de hvite kvinnene, og det var de fargede kvinnene som slet.. Mange afroamerikanske slet med rase, kjønnsdiskriminering, fattigdom og dårlige forhold der de bodde. Disse afroamerikanske kvinnene hadde det veldig ille mye verre i forholdt til de hvite kvinnene. De afroamerikanske kvinnene brøt ut og bestemte seg for å starte sin egen kvinne bevegelse. Disse ”nye” feministene gikk mye lengre enn de hvite gjorde. De kjempet jo ikke akkurat for en enkel sak og flere kvinner måtte engasjere seg.

 

Kvinner gikk sammen i grupper og snakket i sammen og så førte de sin kamp mot sine mål. De kom frem til at en ’’full likestilling ikke kunne bli til før oppgavene i hjemmet ble likt fordelt’’. Kvinnene på 70-tallet ville også bestemme over seg selv og sin egen kropp. Med dette så mente de retten til å bestemme når de ville ha sex og barn. Det var ikke lov å ta abort for det var ikke lovbestemt enda. Og få barn på den tiden utenfor ekteskapet var et ”TABU”, men det ble ofte løst med farlige aborter når kvinner fikk barn utenfor ekteskap. Kvinner ville derfor ha rett å bestemme over sin egen kropp uten innblanding fra andre.

 

Men i 1978 vedtok Norges storting ”likestillings” loven. Loven har i oppgave å fremme likestilling mellom kjønnene mann/kvinne og tar i oppgave å forberede kvinnens stilling. Loven pålegger offentlige myndigheter en plikt til å forbedre likestillingen og skjerpe forskjellsbehandlingen på grunn av kjønn.

 

Likestillingen hvorfor har den kommet så langt?

I flere år har kvinner sloss for likestillingen slik at kvinnene skal bli stilt likt med menn. Arbeidet med å forbedre likestillings lov vil nok aldri ta slutt.

 

Hvorfor har kvinner det bedre nå enn før?

Fordi kvinnene har fått igjennom likestillingsloven noe som gjør at kvinner og menn blir behandlet likt, noe som gjør samfunnet bedre.

 

Nå tiden.

Nå har vi fått det kvinner har kjempet for ”likestillingsloven” og kvinner blir behandlet som menn. Men det gjenstår fortsatt noe å forbedre. Men i dag kan vi ta abort og føde når vi vil og gifte oss med hvem vi vil. Vi har også kvinner som jobber på stortinget.

1 av 3 Stortingsrepresentanter er kvinner.

2 av 3 er sysselansatte.

2 av 5 er sysselansatte som jobber deltid.

3 av 10 er kvinnelige ledere.

3 av 5 er ved studenter ved universitetet og høyskoler er kvinner.

 

Min konklusjon!

Norske kvinner har det bedre nå enn før, de har det også bedre enn andre kvinner i enkelte land. Vi har utrettet mye i løpet av noen år, men det er alltids noe å forbedre. Vi kan nå bestemme hvem vi vil gifte oss med, stifte familie med og når vi vil det. Vi kan være hjemme en stund for så å vende tilbake til skole/jobb. Vi tjener bedre og hat bedre jobber.

 

Kvinner har blitt mye mer uavhengige og mange kvinner har høye stillinger likt som menn. Kvinner som har stått på for likestillingsloven skal ha stor ros. Noen av dem er: Camilla Collett, Mary Wollstonecraft, Sigrid Undseth og Gro Harlem Brundtland. Alt kan gjøres bedre, disse har gjort et godt eksempel.

 

 

Kildehenvisning:

www.google.com

www.gsbergen.hl.no/likestilling.html

www.ssb.no




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish