Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Utholdenhet, hurtighet, spenst, koordinasjon og dansSkriv ut Utskrift
Gym-oppgaver i utholdenhet, hurtighet, spenst, koordinasjon og dans.
Bokmål - AnnetForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Utholdenhet:

1) I starten følte jeg at formen var ganske bra. Prøvde å holde maksimal fart under hele løpet. Holdt litt for lav fart i starten, men jeg skjerpet meg. Etter 2/3 kjente jeg at musklene begynte å stivne litt og pusten ble tyngre. Og når jeg kom til mål var jeg utslipp. Kjente at musklene var stive og pusten var veldig tung. Sto i ro to-tre minutter, før jeg jogget rolig ned.

 

2)     Aerob kommer fra gresk Aer som betyr luft. Aerob utholdenhet kaller vi det når musklene i kroppen arbeider med tilgang på nok oksygen. Oksygenet får musklene fra lufta vi puster inn. Aerobutholdenhet er vanligvis det vi mener når vi snakker om utholdenhet generelt. Næringsstoffer+ oksygen (O2)

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 Karbondioksid (CO2) + vann (H2O) + energi.

 

Anaer betyr uten luft. Anaerobt kaller vi utholdenhetstrening hvor musklene ikke får tilstrekkelig oksygentilførsel, de må jobbe med et underskudd. Vi får opphoping av melkesyre og musklene blir sure og stivner. Glykogen

<bilde>

Logg inn for å se bildet
 energi + melkesyre

 

3)

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Utvekslingen av gasser og næringsstoffer mellom celler og blodårer (kapillærene) skjer ved hjelp av diffusjon. O2 binder seg med til hemoglobinet i blodet og blir fraktet ut i cellen. Næringsstoffene løser seg opp i H2O og blir på denne måten fraktet ut til cellene. Her blir næringen ved diffusjon transportert inn i cellene, og forbrenningen skjer i mitokondriene. Av denne forbrenningen får man CO2, H2HH O og energi. Disse avfallsstoffene diffunderer tilbake til blodet og her reagerer CO2 med H2O og da dannes bikarbonat HCO3- og H+. Blodet blir surt. Når dette så kommer til lungene skjer en motsatt reaksjon og ut kommer CO2 og vanndamp.

 

4) Svarte på dette i 1).

 

5) Ved utholdenhetstrening påvirkes kroppen på mange forskjellige måter. Treningen påvirker hjertet slik at det pumper mer blod for hvert slag. Dette sørger igjen for at hvilepulsen går ned. Også kretsløpet blir positivt påvirket ved at kapillærene rundt musklene blir flere. Blodet får bedre adgang, og musklene får mer oksygen. Så musklenes evne til å ta opp og nyttiggjøre seg av oksygen blir bedre ved trening. Også det psykiske blir bedre gjennom trening. Bare det at vi utløser endorfiner er med på å gjøre oss gladere og mer fornøyd med oss selv. Økt motivasjon og erfaring kan sørge for at evnen til å presse seg blir bedre. Til slutt må det sies at gjennom trening forbedres også teknikken.

 

6) Retningslinjer for anaerob utholdenhetstrening:

- Ved anaerob utholdenhetstrening er det viktig å være uthvilt

- Ved anaerob utholdenhetstrening er det viktig å være motivert

- Ved anaerob utholdenhetstrening er det viktig å være godt oppvarmet

- Ved anaerob utholdenhetstrening er det viktig å være konsentrert

- Ved anaerob utholdenhetstrening er det viktig å unngå overtrening

- Ved anaerob utholdenhetstrening er det viktig å finne en balanse mellom anaerob trening og andre treningsformer

 

7) Da vil jeg sette opp lange tempointervaller. Jeg er ingen spurter, men heller ingen langdistanseløper. Tempointervaller er nok det som er best egnet til min fysikk. Intensiteten er høy. Arbeidsperioder på 2 minutt og 5 repetisjoner. Pausene er på 4 minutt.

 

Hurtighet:

1) Hurtighet er kroppens evne til å skape akselerasjon(/fartsøkning). For å utføre raske bevegelser er det helt avgjørende at musklene kan trekke seg hurtig sammen.

 

2) Vi deler gjerne hurtighet i disse typene: reaksjonshurtighet, akselrasjonshurtighet, maksimal løpshurtighet og utholdende løpshurtighet.

 

Reaksjonshurtighet: evne til å oppfatte et signal og ut fra dette utføre en riktig bevegelse.

 

Akselerasjonshurtighet: evne til å raskest mulig komme opp i toppfart. Dette er hva de fleste forbinder med hurtighet

 

Maksimal løpshurtighet: evne til å holde toppfart lengst mulig

 

Utholdende løpshurtighet: evne til å holde høy fart etter at det hoper seg opp melkesyre i musklene.

 

3) En sprinter er avhengig av alle disse formene for hurtighet. I idretter som volleyball, tennis og ikke minst bordtennis er nok reaksjonshurtighet den viktigste hurtigheten. For skøyeløpere som går korte distanser er antakelig reaksjons og akselrasjonshurtighet viktigst. Ved lengre distanser blir utholdende løpshurtighet viktigere.

 

4) I forskjellige idretter er hurtighet viktig, og dette er en grunn til å trene opp hurtigheten. Hurtighet er vel ikke det man trenger mest til hverdags, men i enkelte situasjoner kan hurtighet være forskjellen mellom liv og død. Bare det å reagere på at en bil holder på å kjøre ned deg, og din reaksjonstid og din hurtighet til å komme deg bort fra situasjonen kan være altavgjørende for om du overlever.

 

5) Faktorer som påvirker hurtighet:

- Muskelfibertyper

- Teknikk

- Maksimal muskelkraft

- Antall motoriske enheter

- Anaerob kapasitet

- Ytre forhold

- Evne til hurtige bevegelsesrepetisjoner

 

6) Muskelens oppbygning:

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

7) Vi har tre typer muskelfibertyper:

- Type 1, som trekker seg sammen langsomt og er utholdende

- Type 2A, som er hurtigere og sterkere, men allikevel utholdende

- Type 2B, som er raske og sterke, men ikke utholdende

I kortere løp lønner det seg å ha stor andel muskelfibertype 2B, men desto lenger løpene blir jo mer øker nødvendigheten for utholdende muskler. Dette er selvsagt noe man er født, med og er genetisk bestemt.

 

8) Alle muskelfibrene har kontakt med sentralnervesystemet via en nerve. Når nervesystemet gir signaler om at en muskel skal trekke seg sammen, får vi en muskelkontraksjon. Nerven med de tilhørende muskelfibrene den har kontakt med kalles samlet for en motorisk enhet.

 

9) Retningslinjer for trening av hurtighet:

- Du bør være noenlunde uthvilt. Legg hurtighetstreningen tidlig i økta.

- Du må være konsentrert om øvelsene slik at de blir riktig utført

- Du må varme godt opp

- Du må ta lange pauser

- Velg så spesifikke øvelser som mulig

- Varier øvelsesutvalget

- Vektlegg kvalitet i stedet for kvantitet

 

10) Jeg og min makker vil ta en reaksjonsøvelse. Jeg hever først hånden, og idet jeg senker den skal min makker reagere så fort som mulig på signalet. Spranglengden er 50m og jeg tar tiden. Vi har varmet godt opp på forhånd. Vi skal ha 5 repetisjoner og mellom disse skal vi ha pauser på 1,5 minutt.

 

Spenst

1) Spenst defineres som kroppens evne til å hoppe høyt eller langt. Utrykket brukes ofte i forbindelse med strekkmuskulaturen i beina.

 

2) Vi har to typer spenst: Vertikal og horisontal. Vertikal er kroppens evne til å hoppe høyt. Dette trengs når en volleyball spiller skal for eksempel smashe eller blokke eller hvis man skal hoppe høyde. Horisontal spenst er kroppens evne til å hoppe langt. Eksempel på dette er lengdehopp. Her er det viktig å ha god horisontal spenst.

 

3) Helsa er neppe det som blir bedre av å trene spenst, men det er en god egenskap å ha. Mange ganger er det en stor fordel å ha spenst. Skal man hoppe over et (strøm-)gjerde er det veldig snedig å ha god spenst. Og innen enkelte idretter som friidrett og handball er spenst avgjørende for gode resultat.

 

4) De fysiologiske faktorene som påvirker spenst er:

- Muskelfibertyper

- Teknikk

- Musklenes tverrsnitt

- Musklenes kontraksjonshastighet

- Antall motoriske enheter

 

5) Dynamisk konsentrisk muskelarbeid:

Ordet konsentrisk betyr mot sentrum. Og det er den bevegelsen muskelen gjør når to knokler som muskelen er koplet sammen med trekker seg sammen. Da kan vi si at muskelen arbeider som en motor.

 

Dynamisk eksentrisk muskelarbeid:

Ordet eksentrisk betyr fra sentrum. Og det er den bevegelsen som gjør at muskelen arbeider som brems. Når vi holder igjen en muskel utvikler den kraft samtidig som den holder igjen.

 

6) Retningslinjer for spensttrening:

- Du bør være noenlunde uthvilt. Legg spensttreninga tidlig i økta

- Du må være konsentrert om øvelsene slik at de blir gjort riktig

- Intensiteten på øvelsene bør være høy

- Du bør slutte når du merker at intensiteten går ned

- Pausene bør være lange

- Du bør variere øvelsene, ellers kan du pådra deg skader

 

7) Tre øvelser hvor man trener vertikal spenst:

- At vi står på en kasse som er 30-40 cm. Deretter opper man ned på gulvet og hopper deretter direkte over en hekk eller et tau.

- Står på gulvet og hopper opp på en kasse, scene eller lignende.

- Står på gulvet og hopper over en hekk, list, tau eller lignende.

Jeg vil utføre treninga med at man tar høy innsats, med 5 repetisjoner. Deretter 30 sekunders pause, før det er på’en igjen.

 

8) Tre øvelser hvor man trener horisontal spenst:

- Lengdehopp med 5-7-9 skritts tilløp. Landing på ett eller to bein

- Lengdehopp med ulike tilløp med innlagte hopp over kasse eller lignende

- Varier med hopp, flerstegshopp og hink over forskjellige hindre.

 

9) Generell trener man spenst i generell form, altså til bruk i det dagligdagse. Spesiell spensttrening blir mer spesifikk trening for en sport. Et eksempel på dette er hopp, hvor man ser at utøverne øver på spenst ved at man tar sats og hopper opp på en trener, og man later som om man ”flyr” nedover bakken.

 

10) En enkel måte å gjøre dette på er jo å la en person hive opp en ball, også tar en annen og prøver å smashe denne ballen. Da får man trena spenst for volleyball. Man kan ta 10 repetisjoner før man bytter slik at den som kastet opp ballen, smasher og omvendt. Dette gjør man 4 ganger.

 

Koordinasjon

1) Koordinasjon er evne til å samordne kroppsbevegelsene i forhold til hverandre og omgivelsene. Det er et samspill mellom sanser, nerver og muskler styrt fra hjernen.

 

2) Ved å trene koordinasjon får hjernen flere bevegelser å velge mellom. Vi får mer bevegelseserfaring, og da blir samspillet mellom nerve- og muskelfunksjonene blir bedre. Dette fører til at evnen til å utføre forskjellige bevegelser bedres.

 

3) Dette forbinder jeg med hver enkelt sport:

 

Fotball: Øye-fot-koordinasjon er en selvfølge i denne sporten siden man bruker føttene, og må hele tiden observere hvor ballen er i forhold til kropp og bane. Balanse er også viktig, i hvert fall hvis man skal drible seg forbi motspillere, og hvis man får en dytt av en motspiller når man har ballen, eller prøver å ta den fra motspiller. Romfølelse er viktig hvis man er keeper, det å hele tiden vite hvor målet er i forhold til din posisjonering på i 16meterfeltet. Krafttilpasning er viktig når man skal skyte ballen og reaksjonsevne er viktig hvis man skal starte på løp, dette gjelder spesielt for angriperne

 

Turn: her trenger man krafttilpasning når man skal satse. Man trenger øye-hånd-koordinasjon i skranken når man skal se hvor stanga er, for så å gripe tak i den. Balanse trengs også, kanskje aller mest på bommen. Reaksjonsevne er også viktig spesielt hvis man har gjort noe halvveis feil, og må rette seg inn, for å for eksempel ikke dette av bommen. Romfølelse trenger man når man tar salto. Man må vite hvor underlaget er, i forhold til hvor langt man er inne i saltoen. Rytme er også viktig, rytmisk-sportsgymnastikk er en del av turn det også, og er her rytme viktig

 

Badminton: krafttilpasning er viktig for at flua skal treffe der man vil den skal treffe på motstanderens banehalvdel. Øye-hånd-koordinasjon er viktig for at man skal greie å treffe flua med rackertten. Romfølelse er også viktig i forhold til hvor man skal plassere seg, når en motspiller plasserer.

 

Langrenn: rytme er viktig. Det å komme inn i en god rytme betyr en del for hvordan flyten og teknikken er, og er med på å avgjøre hva resultatet blir. Balanse er viktig i nedoverbakkene. Reaksjonsevnen er også viktig, særlig nå som sprint har blitt en så populær konkurranseform.

 

Friidrett – sprint: her er reaksjonsevnen meget viktig, og er altavgjørende for om man skal bli god i sprint.

 

Svømming: reaksjonsevnen er viktig også her. Romfølelse er også viktig, spesielt i crawl og rygg, hvor man tar salto i vendingene. Mange har det med å miste romfølelsen fordi vann er et uvant element.

 

Orientering: balanse er viktig for å ikke snuble når man passerer forskjellige hinder (som stubber og steiner). Også øye-hånd-koordinasjon er viktig, om ikke på samme måte som i badminton. Men man skal hele tiden ha øynene på kartet, samtidig som man orienterer seg i terrenget rundt seg.

 

Kunstløp: rytme er viktig, dette er jo tross alt en dans på skøyter. Balanse er veldig viktig for ikke å falle og slå seg. Krafttilpasning trenger man når man for eksempel tar piruetter.

 

Skihopp: balanse er viktig i nedslaget. Krafttilpasning er viktig i satsen, men det er også reaksjonsevnen som avgjør om satsen skjer på rett tidspunkt.

 

4) Koordinasjon er viktig for det å mestre en idrett eller fysisk aktivitet, og mestrer man blir som oftest denne aktiviteten også morsommere å holde på med. Men også i arbeidslivet er det fordel å ha god koordinasjon, en håndverker som balanserer på et stillas trenger koordinasjon. Ved å ha god koordinasjon kan man enklere omstille seg.

 

5) De fysiologiske faktorene som er med på å påvirke koordinasjonen er:

- Hjerne

- Sanser

- Nerver og muskler

 

6) Jeg opplever at jeg blir ustø.

Disse har sammenheng med hverandre:

 

Synssans: har helt klart sammenheng med øye-hånd- og øye-fot-koordinasjon. Også balanse og romfølelse har med synet og gjøre. Reaksjonsevnen kan også være avhengig om man ser en ball som kommer flygende. Også romfølelsen avhenger av synssansen

 

Hørselssans: hørselssansen er med på å påvirke rytme innen dans, selv om det samme ikke gjelder innen skisport. Også reaksjonsevnen kan avhenge av hva man hører.

 

Likevektssans: balansen avhenger av hvordan man oppfatter likevekt.

 

Trykk-berøringssans: krafttilpasning er jo svært avhengig av hvordan man oppfatter trykk på fot eller arm.

Ledd-muskelsans: reaksjonstiden er jo avhengig av hvor raskt man kan reagere. Også krafttilpasning avhenger av dette. Og øye-hånd- og øye-fot-koordinasjonen.

 

7) Det at hjernen vurderer og bearbeider informasjon og sender beskjed til musklene om hvordan bevegelsen skal utføres og forbedres. Er et innebygd tilbakemeldningssystem som kalles sensomotorisk lærekrets.

 

8) Ved koordinasjonsøvelser kan man velge nærmest fritt blant øvelser som fremmer koordinasjonen innen den idretten man bedriver. Koordinasjon er viktig for videre utvikling av teknikk. Teknikkøvelser er øvelser der man øver spesifikk på eksakt den type koordinasjon som trengs for å gjøre det optimalt i den idretten man bedriver og deles inn slik:

 

Grovkoordinering: man prøver å forstå hvordan bevegelsen skal være. Skal gjennomgås sakte slik at man får med seg helheten.

 

Finkoordinering: trener og terper detaljer.

 

Automatisering: når man kan gjøre øvelsen gang på gang, uten å bli påvirket av ytre forhold har bevegelsen blitt automatisert.

 

9) Retningslinjer for koordinasjon:

- Tren koordinasjon tidlig i økta.

- Bruk treningsøvelser som skaper nye og uvante situasjoner.

- Tren flere koordinasjonsegenskaper samtidig.

- Varier gjennomføringen av øvelsene, for eksempel ved å gjøre øvelsene baklengs, hurtig, sakte, med bind for øynene, osv.

- Kvalitet er viktigere enn kvantitet.

 

10) Treningsøvelser for trening av øye-hånd-koordinasjon:

- Triksing med fotball

- Triksing med badmintonrackett og flue

- Trikse med miniball

 

Treningsøvelser for trening av balanse:

- balansere på en bom

- hoppe trampoline

- gå på medisinball

 

Treningsøvelser for trening av krafttilpasning

- trikse med fotball

- hoppe trampoline

- trikse med badmintonrackett

 

Dans:

1) Det jeg legger i begrepet dans er takt og rytme. Når man danser uttrykker man seg ved hjelp av takt, rytme og musikk

 

2) Danser jeg kjenner til er reinlender (firemannsreinlender, vanlig og gammel reinlender), pols (vanlig og rørospols), polka (trekkspillpolka og vanlig), (wiener)vals, halling, twist, salsa, tango, swing, disko, breakdance, ringdanser, ballett, riverdance og linedance er noen av flere dansetyper.

 

Danser som polka, reinlender og vals er dansetyper vi i Norge ser på som norske, men de kommer egentlig fra Polen og Tyskland. Bygdedansene halling og pols er derimot helnorsk, og danser vi kan være stolte av.

 

3) Dans skal skape en god følelse, det skal gi et bilde av folks lynne og si noe om den kulturen en kommer fra. Vi danser for vi synes det er gøy, for å mosjonere og det er dessuten sosialt. I noen kulturer og religioner er rytme og bevegelse knyttet til dagligdagse rutiner og gjøremål. Dans hører med i religiøse handlinger og ritualer.

 

4)

Rituell dans

Magisk dans, religiøs dans

 

Dans som kunst og underholdning

Klassisk ballett, moderne dans, jazzdans

 

Samværsdans\folkedans

(nasjonale og internasjonale)

Bygdedans à

 

Runddans à

 

Turdans à

 

Sangdanser à

 

 

Sangleiker à

 

 

Utenlandske danser à

Gangar, pols, halling, springar, slåtter.

Polka, reinlender, masurka, vals.

Ril, feier, fransese, klappdans, polonese.

Per Spellemann, Å vesle Kari vår, Å mannen han gjekk.

Tyven tyven, Karusellen, Jeg gikk meg over sjø og land.

Hassaposervikos, hora, troika, savila se bella loza, ersko kolo, tarantell.

Selskapsdanser

Standarddanser à

 

Latinamerikanske à

Vals, wienervals, tango, slowfox, quickstep.

Samba, cha-cha-cha, rumba, paso doble, jive.

Motedanser

Swing og rock’n roll à

Freestyle og diskojazz à

Swing, twist, Charleston.

Disko, streetdance, hip-hop, breakdance

Konkurransedans

Sportsdans, isdans

 

Dans som trening

Aerobic, jazzballett

 

 

5) Færøysteget kommer opprinnelig fra Færøyene. Et færøysteg er to skritt mot venstre og ett skritt mot høyre. Man begynner med å ta et skritt til siden med venstre fot, sett ned høyre fot inntil venstre fot, og ta et skritt til mot venstre med venstre fot. I stedet for å sette ned høyre for nå, så setter du bare høyre tåball ned, men uten å legge vekt på den. Da er du ved begynnelsen igjen ved at du tar et skritt mot venstre med venstre fot.

 

6) Medsols er ringdanser som danses mot venstre. De fleste ringdansene og kjededansene i Vest- og Nordeuropa danses mot venstre eller medsols. Ringdansene på Balkan danses mest motsols, mot høyre.

Rettsnu er når gutten snur bakover og jenta forover. Vrangsnu er omvendt, gutten snur forover og jenta snur bakover.

 

7) Eksempler på håndfatninger er dobbelttak, der jenta legger hendene sine over guttens hender. Albuene skal være bøyd og holdes nesten inntil livet. Armene skal være spenstig fjærende. Enkelttak kan være med guttens venstre hånd og jentas høyre, eller med samme hånd, som også kalles krysshåndfatning.

 

8) Et aerobicprogram kan være oppbygd på forskjellige måter. Men de fleste aerobicprogrammene er bygd opp med en oppvarmingsdel først, deretter utholdenhet(koordinasjon), etterfulgt av nedtrapping/uttøying. Så en del med styrke og tilslutt en del med bevegelighet/avspenning.

 

9) Oppvarmingsprogram:

- 3 minutter med rolig jogging med diverse øvelser under veis(høye kneløft, hælspark, sidelengs osv)

- 5 minutter med diverse øvelser(bøy/strekk, sving/svikt/pendeløvelser) varier retninger(framover, bakover, til siden)

- 2 minutter med tøying

 

10) Færøysteg:

- et trinn er grunntrinn for mange danser. Derfor det første steget vi lærte i dansingen. Et færøysteg er to skritt mot venstre og ett skritt mot høyre.

 

Hassaposervikos:

- en gresk folkedans med færøysteg som grunntrinn. En rekkedans der den som står lengst mot høyre leder rekka. Dansen danses mot høyre. Grunntrinnet er en variasjon av færøysteget, men du starter mot høyre. Man tar sammen i skulderfatning. I færøysteget setter man foten inntil den andre foten, men i denne dansen, tar man et lite spark eller en sleng med venstre fot.

 

- Linedance: som er en country-innspirert dans. Danserne står på rekker og uttøver de ulike dansestegene. Linedance er en dans hvor man vender seg 90 grader etter hver gjennomføring, slik at de som står fremst i når man starter, ikke står fremst hele dansen igjennom.

 

Tilslutt danset vi en pardans, som jeg tror var samba. Der stod den ene parten med venstrefoten i bakken, mens høyrefoten ble beveget.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish